Heia søndagsskolen!

Jesus satte alle våre rangstiger og hierarkier på hodet. Siden kan det virke som om vi har jobbet for å få alt på rett plass igjen. Det ser i alle fall ut til at det er mer stas å være for eksempel biskop enn søndagsskolelærer. Da disiplene kranglet om hvem som var den største av dem, tok Jesus et lite barn, la armene rundt det, og sa til disiplene:
”Den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg.”

Da må vel det å være søndagsskolelærer være den aller største oppgaven i kirken? Tenk deg å få være blant dem som hver søndag får lov til å ta imot Jesus! Det er rart det ikke er lange ventelister i menighetene for å bli søndagsskolelærere.

Søndagsskolen er ikke en biting i menigheten. Det er heller ikke bare et oppbevaringssted der foreldrene kan plassere barna, slik at de selv kan være i fred og ro på gudstjenesten. Nei, søndagsskolen – og annet barnearbeid - er noe av det viktigste som skjer i en menighet. For barna er ikke bare morgendagens kirke. De er midt i kirken i dag, og skal møtes med respekt, kjærlighet og omsorg. De skal få det beste vi kan tilby. Og de som jobber blant barna skal vite at de er tiltrodd den viktigste oppgaven i menigheten.

Min svigerfar døde i fjor. For et par år siden fikk han kongens fortjenestemedalje. Hvorfor? Fordi han hadde vært søndagsskolelærer i over 50 år. Slikt står det respekt av. Går det an å ha brukt livet sitt til noe viktigere?

Han er en av mange, mange mennesker i landet vårt som satser tid og krefter for å gi barna et trygt møte med Jesus. Kanskje er du som leser dette en av dem. Da skal du vite at du har verdens viktigste jobb. For det har Jesus sagt!

Mark 9,33-37

Per Eriksen er pastor i Fredrikstad Frikirke

Les om søndagsskulen i Bø her!