hva er blodkreft?

Blodkreft / Leukemi

Blodkreft er en sykdom med utspring i benmargen. Blodkreft arter seg som ukontrollert vekst av umodne forstadier til hvite blodlegemer. De umodne forstadiene – leukemicellene – fortrenger produksjonen av normale blodlegemer i benmargen.
21.05.2007

Benmargen er kroppens bloddannende organ. Den befinner seg i hulrommene i kroppens store knokler som lårben, overarmsben, bekken, ryggrad og brystben.
Benmargens viktigste funksjon er produksjon av røde blodlegemer, hvite blodlegemer og blodplater. Blodlegemene har ulik funksjon. Dette kan kort forklares slik;

Røde blodlegemer transporterer oksygen, jern og annen næring til kroppens ulike organ. Den mest kjente måleenhet som har med røde blodlegemer å gjøre er ”blodprosenten”.

Hvite blodlegemer er vårt immunforsvar. Det finnes ulike undergrupper av hvite blodlegemer. Noen aktiveres ved infeksjoner forårsaket av bakterier og virus og andre aktiveres i forbindelse med allergiske reaksjoner.

Blodplatene har blodlevring som oppgave. Kutter eller slår man seg, er det aktivitet i blodplatene som gjør at det etter hvert slutter å blø.
Blodkreft rammer i overkant av 300 voksne mennesker i året.
Fordelingen er som følger:
- Kronisk myelogen leukemi – ca 50
- Kronisk lymfatisk leukemi – ca 110
- Akutt myelogen leukemi - ca 120
- Akutt lymfatisk leukemi – ca 30

Symptomer på blodkreftSymptomene avspeiler at benmargen gradvis slutter å fungere normalt.
For eksempel kan man bli slapp på grunn av lav blodprosent.
Man blir mer utsatt for infeksjoner som ikke lar seg behandle med antibiotika, eller som raskt kommer tilbake etter avsluttet antibiotika

– behandling.
Man får lett blåmerker, og slutter påfallende sent å blø hvis man skader seg.
Ellers forekommer i ulik grad symptomer som:
- økt søvnbehov
- nedsatt yteevne
- feber
- svimmelhet
- tungpust
- hjertebank
- smerter i ledd og ben
- hevelse i lymfeknuter, milt og lever
- vekttap
- nattesvette
Symptomenes styrke og utviklingshastighet avhenger av hvor fort sykdommen utvikler seg. Det betyr at symptomene er tydeligere, de utvikler seg betydelig raskere
- det er lettere å forstå at noe alvorlig er galt ved akutt enn ved kronisk leukemi.
ForekomstI 2005 var det 446 personer som fikk leukemi i Norge. Av disse var det 265 menn og 181 kvinner.(Kreftregisteret)

Behandling
Behandlingsregimene er svært forskjellige ved de fire leukemiformene.Dette kan kort beskrives slik:
Akutte leukemier kan utvikle seg over tid, men har i de fleste tilfeller en betydelig progresjon over få dager, som gjør at folk søker lege fordi de føler seg veldig syke. Generell undersøkelse, blodprøver og prøve av benmargen er de viktigste undersøkelser som benyttes for å stille rett diagnose. Behandlingen består av omfattende cellegift kurer i kombinasjon med annen medisinsk behandling.
Første del av behandlingen er omfattende og krever sykehusinnleggelse, for de fleste i noen uker.
Vedlikeholdsbehandling kan strekke seg over måneder og år, og håndteres delvis ved sykehusinnleggelse – delvis hjemme med hyppige sykehuskontroller.

Kroniske leukemier utvikler seg over tid. Symptomene kan arte seg som nevnt over, men de kommer gradvis, og man forstår ikke nødvendigvis at noe alvorlig er galt. I noen tilfeller oppdages kronisk leukemi tilfeldig, i forbindelse med undersøkelser av andre årsaker, som for eksempel årlig kontroll hos bedriftslege. Også ved kronisk leukemi er det blodprøver som vekker mistanker, og den videre utredningen vil blant annet bestå av ytterligere blodprøver og benmargsprøve. Store deler av behandlingen er med cellegift. Annen medisin kan tas i tablettform og foregå hjemme, med hyppige kontroller ved sykehus. Det er verd å merke seg at ved enkelte former for kronisk leukemi, er det hensiktsmessig å starte behandling først når sykdommen gir merkbare symptomer.

Benmargstransplantasjon er en intensiv behandlingsform som krever sykehusinnleggelse. Den kan være aktuell ved flere leukemiformer. Dette vurderes ut i fra bestemte kriterier som risikofaktorer knyttet til den enkeltes sykdom, respons på cellegiftbehandling og øvrig sykdomsutvikling. Videre vil individuelle faktorer ligge til grunn for vurdering av denne type behandling.
Se også behandling.
Kilder: Kreftsykdommer - Rolf Kåresen og Erik Wist (red) og Kreftregisteret