Historien

Bremstein Fyr stod ferdig i 1925. Fyrstasjonen ble finansiert med midler over statsbudsjettet etter at det på 1920-tallet kom krav om et kystfyr til på strekningen Sklinna-Ytterholmen.

Fyret ble ikke bygget på grunn av fiskeriene, men først og fremst for å sikre effektiv belysning for skipstrafikken som gikk utaskjærs.

Bemanningen det ble lagt opp til var fyrvokter, assistent og reserveassistent. Disse 3 hadde helårs tjeneste, og bodde på fyrstasjonen med sine familier, hushjelp og guvernante.

Adkomsten til fyret var med båt, og den vanligste måten å komme seg opp fra båten var fra en betongtrapp ved kaia, eller en loddrett leider i stål som er innfelt i betongkaia. I enkelte tilfeller ble det også benyttet båtsmannstol for å heise opp og ned folk med en kran som sto på kaia. Denne krana ble også benyttet for å sjøsette og heise opp fyrstasjonens 2 egne båter som sto inne i betongnaustet når de ikke var i bruk. Disse ble flyttet ned til kaia ca 30 meter nedenfor naustet på vogner som gikk på skinneganger.

Fyrstasjonen ble elektrifisert med strøm fra dieselaggregater i 1961, og automatisert i 1980. 8. mai 1982 ble fyret avfolket, og oppsynet med fyret ble nå gjort av folk som bodde på Vega, og som besøkte fyret med jevne mellomrom.

Det ble født 2 barn på fyrstasjonen, ei jente i 1927 og en gutt i 1940. Strabasene for å få jordmora utover til fyret kan man bare tenke seg, og i begge tilfellene kom jordmora til stasjonen først flere dager etter fødselen. De som var til stede måtte gjøre det som var nødvendig for å ta vare på mor og barn, og i begge tilfellene gikk dette svært fint.

I 1935 bodde det 4 barn på fyrstasjonen, og de beste lekekameratene de hadde var de 3 geitene som beitet på den sparsommelige vegetasjonen.