Hovedside    Føremelding    Løypenett    Historie    Bildegalleri   

Blestua har tatt imot sultne og tørste turister i
mer enn 40 år. Fra en spe begynnelse i 1961  har
Blestua utvidet gulvflaten og vareutvalget ganske
betraktelig.  

Fram til påsken 1960 kjørte vi til Løstadsetra.
Eller rettere sagt, vi tok bussen. den store utfordringen
på den tiden var å ta bussen til Løstadsetra og gå over
fjellet til Bolkesjø. Mange tok den turen. En skitur
på lykke og fromme uten oppkjørte løyper eller kvister
å orientere seg etter. På Bolkesjø sto bussene klare
til å frakte skituristene hjem igjen.

Men Høsten 1960 kunne Lp fortelle at det forelå en  søknad
til <<Flesberg kommune fra Ole E. Huslende, Kjell Huslende og
Sigmund Huslende om lån på kr. 12 000 til opparbeidelse av
parkeringsplass og vei>> til Løstadvollen ( der Blestua ligger i dag).
Formannsskapet foreslo garanti delt mellom kommunen og
arbeidsløshetstrygdens utbyggingsfond.

Fram til påsken 1961 ble det arbeidet flittig på det som skulle
bli Blestua. Halve huset ble ferdig. Og uka før påske skrøt LP
av de <<Kjempeflotte veier til Blestua>>. 300 bilder fant veien
opp til det nye inntaksstedet og de fleste bilistene var såre
fornøyde, men noen ytterst få syntes det var rene flåeriet
å måtte betale fem kroner i bompenger.

Påsken 1961 startet med ufyselig vær. Men utover  i uka ble
det riktig bra og biler og busser dro av gårde med Blestua
og hvite vidder som mål. Særlig var trafikken opp til
Blestua enorm, og de aller fleste dagene i påsken var antallet
så stort at flere hundre biler ikke kunne komme opp.
Men Flesberingene tok konsekvensene av dette og satte i gang
med å lage flere parkeringsplasser og da den øverste delen av
veien opp til Blestua er forholdsvis bred, sto det parkert biler
også langs denne delen. De nyopprettende parkeringsplasser
ble også fort fulle.

Sesongen var kort. Blestua var bare oppe i vinterferien og påsken
pluss de mellomliggende søndagene. Lørdagene var det stengt.
Den dagen var det liten vits i å ha oppe ettersom mange ennå
ikke hadde lørdagsfri. Og selv om mannen i huset hadde fri
var ungene på skolen på lørdagene til langt ut på 1960-tallet.
Men på søndagene var det trafikk. Og Pølser og ertesuppe
fikk bein å gå på. For selv om de fleste hadde smurt nistepakke,
ble temmelig mange mer sultne etter en dag i det fri. Det var
godt med litt påfyll før hjemturen. Det var forresten ikke
bare skituristene som nøt finværet. <<Mange eldre hadde
funnet veien dit opp og kommet seg temmelig langt innover i
fjellet.  Ja, over en times marsj fra parkeringsplassen såes
fotturister som riktig koste seg>>

På slutten av 1960-tallet ga Ole E. Huslende seg. Han overlot
Blestua til Kjell og Sigmund Huslende. Selv beholdt han den
lille kiosken på nordsiden av Blestua. Denne hadde de drevet
sammen inntil da, som en avlastning på trafikken på store
dager og som en enkel løsning i stillere perioder, da selve
Blestua kunne holdes stengt. Men sesongen varte fremdeles
bare noen hektiske uker på vinteren. Så, midt på 1970-tallet
sa Kjell Huslende takk for seg og Sigmund ble alene om ansvaret.
Omtrent på samme tid (vinteren 1973) overtok Bjørg Huslende
kiosken etter svigerfar Ole.

Utover på 1970-tallet var det begynt å bli ganske mange hytter
rundt Blestua og de andre innfartsstedene i nærheten.
Byggeaktiviteten bare økta  og da Bjørg Huslene kjøpte
Blestua av Sigmund Huslende var grunnlaget for driften betydelig
endret.  De nye eierne bygde ut inntaksstedet og flyttet kiosken
inn for å få ekstra plass.

Den første tida holdet det nye vertsskapet oppe bare i vintersesongen,
men etter en to, tre år utvidet de sesongen med å holde åpent helgene
sommer og  høst. Og for ti, tolv år siden tok de sjansen på helårsdrift.

Helt fra de overtok har gjestene kunnet gledet seg over hjemmebakte
kaker til kaffen og skikkelig hjemmelaget middagsmat. ellers har
vareutvalget blitt utvidet i takt med etterspørselen. I dag kan hyttefolket
handle kolonialvarer og kioskvarer eller få servert både øl og vin i
kafeteriaen.

De første åra tok campingturistene med seg sitt pikk og pakk og flyttet til
badestrendene i Vestfold etter at skiføret var slutt. De siste fem, seks åra
har vognene fått stå hele året og trafikken på sommer og høst har økt betraktelig.
Dette skylles også at hytteturistene i langt større grad besøker fjellet
sommer og høst.

Blestua skiftet nok en gan eier i 1993. Da overtok datteren til Bjørg og Einar
Huslende Blestua. Men sier datter Inger Huslende Landsverk: - Om jeg er
eier aldri så mye, er det mor Bjørg som har den daglige driften og far, ja
han er visergutten vår. I travle perioder, som vinterferie og påske, hjelper
også neste generasjon Huslende til på Blestua. Barnebarna til Bjørg og Einar
treffer disken. Smilende hjelper de kundene på den aller beste måte.

Det har gått mer enn 40 år siden den første bilden svingt inn foran Blestua
og turistene skuet spent innover fjellet og lurte på hvilke skiopplevelser det
hadde å by på. Mange gikk på lykke og fromme, og mange gikk til helt andre steder
enn de egentlig hadde tenkt. Hytta til undertegnede fikk stadig besøk av skiturister
som på langt nær visste hvor de var. Ja, hele skoleklasser kom på ufrivillig besøk,
med en lærer i spissen som en skulle tro ikke visste at kart og kompass var oppfunnet.

De siste 25 årene har det vært mindre besøk av den typen. For siden slutten av
1970-tallet har Einar Huslende kjørt løyper innover fjellet. fine <<trikkeskinner>>
som gjør at de aller fleste kvier seg for å lage egne spor. Sommer og høst følger
fotfolket stakene Einar bruker for å finne fram i ruskeværet vinterstid. Dermed
har Blefjell blitt et helårs rekreasjonssted hvor folket fisker, plukker sopp og bær
og ellers koser seg med bading på varme sommerdager.  Og etterpå kan de jo avlegge
Blestua et lite besøk.

Hentet fra boka: Blefjell                           
Vidar Skaar Borgersen/Olav Såtvedet               
Forlaget Langs Lågen 2004