Bipolartype 1BIPOLARE LIDELSER

Bipolar lidelse er en alvorlig psykisk lidelse hvor man har unormalt store svingninger i stemningsleiet, energinivå og humør.

Graden av hvor løftet stemningsleie er avgjør om man har type 1 lidelse (med mani) eller type 2 lidelse (med hypomani).

Varigheten på svingningene kan variere mye, typisk er et forløp hvor man har depresjoner av 2-4 måneders varighet som kommer med jevne mellomrom. Og at man i kortere perioder innimellom har overskuddsepisoder (hypomani) av noen dager til noen ukers varighet. Depresjonsepisodene må ha hatt en varighet på minst 14 dager.

For å kunne stille diagnosen er det ikke noe krav om flere hypomani episoder i historien, det er nok med kun en enkelt slik episode hvis man og har hatt depresjon for å kunne oppfylle kriteriene for bipolar lidelse.

Det er viktig og merke seg at hypomani ikke kun innebærer et løftet stemningsleie, også en periode med irritabilitet kan og være en hypoman episode hvis hverdagslige funksjoner er påvirket.

Nye episoder kan komme etter belastninger, men ofte står da ikke belastningen i forhold til graden av symptomer. En depresjon på et par måneders varighet etter en liten krangel vil fremstå for personen som unormalt når dette kommer om og om igjen. Nye episoder kan og komme uten at man ser noen som helst grunn til dette.

Mani eller hypomani forekommer ved de fleste undertypene av bipolare lidelser og er depresjonens motsatte ytterlighet. I mest uttalt form (mani) er personen påfallende energisk og snakkesalig, mangler hemninger og kritisk sans, kjenner lite søvnbehov, har voldsomme ambisjoner og planer og en følelse av å beherske verden. Hemningsløs pengeforbruk (overdreven gavmildhet, risikable forretninger), seksuell løssluppenhet og upassende sosial atferd er vanlig. Noen kan bli svært aggressive når man prøver å bremse deres aktivitet. Ved mer alvorlige former for mani kan man miste kontakten med virkeligheten slik at overdrevne ambisjoner og selvfølelse utvikler seg til vrangforestillinger og irritabilitet og mistenksomhet blir til forfølgelsesideer. Når manien er så uttalt at det er forbundet med klar funksjonssvikt og eventuelt behov for sykehusinnleggelse ses dette som bipolar lidelse type I (manisk-depressiv lidelse).

Hypomani ved bipolare lidelser er vanskeligere å diagnostisere da det som regel ikke er sikker funksjonssvikt og personen snarere fremstår som spesielt velfungerende og som en ener. I hypomane faser kan man være mer kreativ, humoristisk og engasjert, trenger mindre søvn, har økt arbeidskapasitet, økt pengeforbruk og er lettere seksuelt antennelig, tar flere sjanser i det daglige, setter i gang mange nye prosjekter, er mer utålmodig, tenker raskere, er mindre sky/hemmet, er mer sosial. Hyperaktivitet kan være mer fremtredende enn å føle seg spesielt oppstemt.

HypomaniHypomani kriterier:

En periode med varighet på 4 dager eller mer hvor man har et løftet eller irritabelt stemningsleie og minst 3 av følgende 7 hverdagslige funksjoner er påvirket:

SJEKKLISTE FOR HYPOMANI VED BIPOLAR LIDELSE FINNER DU HER.

ManiMani kriterier:

Mani er en periode med varighet på en uke eller mer hvor man er preget av unormal oppstemthet, eksaltasjon (opphisselse, økt selvfølelse) eller irritabelt stemningsleie og minst 3 (4 hvis irritabel) av følgende 9 hverdagslige funksjoner er vesentlig påvirket og arbeid og sosiale aktiviteter forstyrres helt eller delvis (ved behov for innleggelse er det ikke et krav om 7 dagers varighet):

Offisielt er det kun to typer bipolar lidelse, type 1 (med mani) og type 2 (med hypomani), innenfor fagfeltet betegnes og noen andre uoffisielle typer, de vanligste er:

Bipolar type 3: Reglemessige depresjoner fra noen uker til noen måneders varighet, men hvor hypomani/mani er utløst av legemidler.

Bipolar type 4: Personer som fremstår som kontinuerlig hypomane (kreative, dynamiske, impulsive, svært arbeidsomme) før de omkring 45-55 års alder går i stå eller blir "utbrent".

10 FAKTA OM BIPOLARE LIDELSER KAN DU LESE HER.

Forløp og kjennetegn

Bipolar lidelse hvor man i løpet av livet har hatt minst en slik episode med lett oppstemthet (overskuddsepisode) eller irritabel sinnsstemning er den mest vanlige formen som betegnes bipolar lidelse type II.

Ofte beskriver de med bipolare lidelser (type I og II) at de opplevde sine første depressive symptomer i tenårene og frem til ca. 25 års alder. Vanligvis kommer de oppstemte fasene / overskuddsepisodene (hypomaniene) noen år senere.

Sykdomsbildet varierer fra person til person, for eksempel hvorvidt man svinger mellom depresjon og mani/hypomani eller har mest depresjoner, varighet av episodene og hvorvidt man har normale perioder innimellom. Hyppigheten og varigheten av svingningene kan variere betydelig, fra kanskje en episode med års mellomrom til mange episoder hvert år. De fleste sliter mest med depresjonene som vanligvis varer fra uker til måneder, de oppstemte fasene / irritable fasene er vanligvis betydelig kortere (fra noen dager opp til noen uker). Det kan og forekomme blandede symptomer hvor man kan føle seg både oppstemt og deprimert på en gang. Ubehandlet blir ofte depresjonene mer langvarige når man har hatt lidelsen i mange år.

Svært hyppige og kortvarige svingninger (cyklotymi) blir ofte feilaktig diagnostisert som en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Øvrige kjennetegn for bipolar lidelse er da ofte oppfylt og respons på stemningsstabiliserende medikamenter er ofte god. Cyklotymi er en lidelse innenfor den bipolare formkrets / bipolart spektrum.

Hos personer med bipolare lidelser kan man ofte finne små avvik på den elektriske aktiviteten i hjernen. Denne elektriske aktiviteten kan man avlese på en EEG-undersøkelse hvor det plasseres elektroder på hodet. Denne undersøkelsen inngår vanligvis som en av våre standardundersøkelser.

LES ARTIKKEL OM Å LEVE MED BIPOLAR LIDELSE, OG OM Å LEVE MED EN SOM HAR BIPOLAR LIDELSE HER.

Familien er nesten alltid og rammet

Hos de med bipolare lidelser / bipolar spektrumlidelser ser man svært ofte en overhyppighet av psykiske lidelser / alkoholmisbruk i den nærmeste familie. Nesten alltid er det forekomst av forskjellige bipolare spektrumlidelser eller andre psykiske lidelser (ofte tvangslidelse, spiseforstyrrelse eller angstlidelser) på enten mors side eller fars side. Selvmord hos et familiemedlem kan man av og til høre om. Mange med bipolare lidelser tar sitt eget liv. Forskningen viser at risikoen for selvmord med bipolar lidelse kan være opp til 22 ganger høyere enn hos normalbefolkningen. Personer med bipolar lidelse lykkes oftere med å ta sitt liv når de forsøker dette.

Bipolar depresjonDepresjonene er noe annerledes

Depresjoner hos personer med bipolare lidelser har mange felles trekk med depresjon som er beskrevet her på nettsidene. I forhold til "vanlige" depresjoner er imidlertid følelsen av manglende emosjonell reaktivitet (særlig glede) markert, man er mer irritabel og opplever større grad av tretthet, har lavt aktivitetsnivå, isolerer seg mer, fungerer ofte bedre om kvelden enn om morgenen og våkner tidlig selv om man er trett og ikke orker å stå opp.

Tilleggslidelser - symptomer man ofte ser

Ofte ser man at personer med bipolare lidelser også sliter med andre symptomer, som for eksempel bulimi, overspisning, migrene, tvangslidelser, sosial angst, panikklidelse, ustabilitet i forhold til personlighet, alkoholmisbruk i perioder, problemer med hyperaktivitet og/eller oppmerksomhet (ADD/ADHD), symptomer på lavt stoffskifte (energiløshet, treg mage, frossenhet, håravfall, tørr hud, tendens til hevelser). Dette er nyttige "markører" som gjør det lettere å fatte mistanke om bipolar lidelse der hvor det er uklarheter om hypomani i sykehistorien. Særlig ved bipolare spektrumlidelser er informasjon om slike samtidig forekommende lidelser og symptomer svært viktig å avdekke i utredningen. En strukturert utredning med anerkjente utredningsverktøy fanger opp dette. Det er viktig å se etter periodiskhet i disse andre lidelsene. F.eks. bør periodisk og tilbakevendende sosial angst eller periodiske tvangsmessige symptomer vekke en mistanke om en lidelse innenfor det bipolare spektrum

Atypiske reaksjoner på antidepressiva ("lykkepiller")

Ofte har de med bipolare lidelser mottatt behandling tidligere med medikamenter mot depresjon (SSRI) før de får stilt riktig diagnose hos en spesialist. Mange beskriver negative opplevelser ved slik medisinering, at den ikke har ønsket effekt, at de blir mer engstelige, at de føler seg følelsesmessig avflatet og får mye bivirkninger.

Behandling bipolar lidelseLes om behandling og prognose for bipolar lidelse her.