Bevilgninger til barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage

PPT i kommunene bevilger tilskudd til barn med nedsatt funksjonsevne etter søknad fra barnehagene. Staten yter øremerkede tilskudd til dette etter antall barn i kommunen i alderen 1 – 5 år. I tillegg til dette skal kommunen «yte det som er nødvendig av egne midler..for å gi disse barna et tilbud i ikke-kommunale eller kommunale barnehager." (Rundskriv 2010: Statstilskudd til barnehager) Mange kommuner yter lite tilskudd til barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen. I den forbindelse fremstår to spørsmål som essensielle: Hvorfor bør kommunene prioritere barn med nedsatt funksjonsevne? Må kommunene yte større tilskudd til barn med nedsatt funksjonsevne? 

Hvorfor bør kommunene prioritere barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagene?

Prioritering av barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage har både forebyggende effekt og en samfunnsøkonomisk gevinst. Forebygging er en av de viktigste investeringer et samfunn kan gjøre ut i fra menneskelige hensyn. I følge Rundskriv Q-16/2007 påpeker følgende: «Basert på kunnskap fra utviklingsarbeid og forskning kan imidlertid tidlig intervensjon... trekkes frem som prinsipper som bør vektlegges i det forebyggende arbeidet... Tidlig intervensjon, som betyr at innsats settes inn på et tidlig tidspunkt, eller at man griper tidlig inn i forhold til en problemutvikling, er av avgjørende betydning både for den enkelte og for samfunnet. Jo tidligere et problem oppdages og innsats settes inn, desto større er sannsynligheten for en positiv utvikling.» Forskning viser at bare 1, 2 % av barn får spesialpedagogisk oppfølgning i barnehagen, men det i skolene gis spesialundervisning til 7,2% av elevene. (tall fra NOU 2009:18 Rett til læring ) Barn som ikke får oppfølgning pga talevansker, kommunikasjonsproblemer, synsutfordringer og motoriske nedsettelse i barnehagen tar med seg disse uløste problemene over i skolen. Den samfunnsøkonomiske gevinsten av tidlig innsats er høy, fordi færre vil utvikle alvorlige problemer.

Må kommunene prioritere barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen?

Kommunen er pålagt «å yte det som er nødvendig av egne midler..for å gi disse barna et tilbud i ikke-kommunale eller kommunale barnehager." (Rundskriv: 2010: Statstilskudd til barnehager) Hva ligger i uttrykket «yte det som er nødvendig» av kommunale midler?

Det er ingen tvil om at barnehageloven fra 2006 stiller større krav til innhold i barnehager. I barnehageloven § 2 står det blant annet: «Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn... Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.»

Regjeringen har fulgt opp de økte kravene til barnehagene med en tilskuddsordning for barn med nedsatt funksjonsevne. «Tilskuddsordningen skal bidra til at barn med nedsatt funksjonsevne skal kunne dra nytte av opphold i barnehage. Barn med nedsatt funksjonsevne kan trenge særskilt tilrettelegging av fysiske og personalmessige forhold i barnehagen. En slik tilrettelegging vil ofte medføre ekstrakostnader for barnehageeier. Det gis derfor et ekstra tilskudd fra staten som kommer i tillegg til det ordinære driftstilskuddet.» Kommunen er pålagt «å yte det som er nødvendig av egne midler»(Rundskrivet fra 2010 om tilskudd til barnehager) Formålet med dette tilskuddet er å muliggjøre en realisering av det lovpålagte målet om å gi barn med nedsatt funksjonsevne et godt grunnlag for utvikling, læring og aktiv deltagelse i demokratiet.

Rundskriv Q-16/2007 omhandler Forebyggende innsats for barn og unge. Her står det blant annet at alle barn og unge krav på «likeverdige tilbud og gode utviklingsmuligheter, uavhengig av kjønn, alder, fysisk og psykisk funksjonsnivå, religiøs-, etnisk- og sosial bakgrunn og hvor i landet de bor. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere hvordan det forebyggende arbeidet skal prioriteres og organiseres innenfor gjeldende regelverk.» Det er viktig å merke seg at det står hvordan: Dette rundskriver etterlater ingen tvil om at alle kommuner skal prioritere forebyggende arbeid.

I NOU:18 ”Rett til læring” skrives det mye og ofte om viktigheten av det forebyggende arbeidet. Barnehagen ses på som den arena som best klarer å inkludere barn med ulike behov. Samfunnet generelt; signaler som gis både fra sentralt og lokalt hold peker på viktigheten av det forebyggende arbeidet som i tillegg er samfunnsøkonomiske tiltak.Barnehagene gjør allerede i dag et viktig forebyggende arbeid på ulike felt. Tidlig innsats er et viktig fokusområde. For å gjøre en enda større innsats er det viktig at rammebetingelsene er slik at det kan la seg gjøre.

Oppsummering:

Det er ingen tvil om at kommunen bør prioritere barn med nedsatt funksjonsevne. Både barnehageloven, forarbeider og rundskriv trekker i retning av at kommunene må yte midler dersom barnehagene ikke er i stand til å gi barn med nedsatt funksjonsevne et tilbud som samsvarer med barnehageloven. For å se nærmere på denne saken vil det undersøkes hvorvidt Levanger kommune sine bevilgninger er i strid med loven. Ta gjerne kontakt dersom dere opplever at deres kommune ikke prioriterer bevilgnigner til barn med nedsatt funksjonsevne i barnehager.