Kategori: Kind of green – mat & oppskrifter

Ingen indisk middag uten raita. Jeg mener det, dennne yoghurtdressingen løfter måltidet og mildner, runder av og demper heftige sauser, koftaer og masalaer. Raita kan lages i mange varianter. Stort sett handler variasjonen om ulike typer finhakkede, rå grønnsaker som blandes i yoghurten. Vil du ha tjukk raita, bruker du matyoghurt, eller vanlig naturell dersom du vil ha den litt mere flytende. Jeg foretrekker den siste, enkle varianten, kun med finstrimlet agurk som følgesvenn. Men ikke glem mynten, den er obligatorisk.

Du trenger: 1 beger naturell yoghurt, saften av 1 lime, 1-2 ss garam masala, 1 ss sukker, 1 ts salt, en håndfull finhakket, frisk mynte, alternativt 1-2 ts tørket mynte, litt mindre hvis du bruker peppermynte, 1/4 finstrimlet agurk.

Slik gjør du det: Rør sammen yoghurt, lime og krydder. Skjær agurken i lange, tynne strimler ved å dele den i tynne lag i lengderetningen før du finsnitter den. Bland inn agurken. La raitaen stå litt før servering, slik at smakene får sette seg.

– Pappa, du må gjøre noe med det indiske repertoaret ditt.

Ordene tilhørte min eldste datter. Og ved nærmere ettertanke var det bare å innrømme at hun hadde rett. Døtre har som regel det.

Det holder ikke bare med en enkel gul curry og palak mushrom når du har et av verdens største og mest varierte kjøkken å velge fra. For ikke å snakke om alle de vegetariske mulighetene. Å spise seg gjennom India er bokstavelig talt en forsmak på himmelen for en veggis. Tro meg, jeg har vært der og prøvd. India er mulighetenes land.

Så det var bare å sette i gang. Valget var i grunnen lett. Husets kvinner har lenge hatt en forkjærlighet for aloo gobi masala når de har bestilt indisk. En enkel, og meget velsmakende greie, der de to førstnevnte betyr potet og blomkål, sistnevnte er krydderblandinga i sausen.

I tillegg svingte jeg i gang en kjele med mangochutney og vispet sammen en enkel raita. Som du kan klikke deg fram til her.

Om jeg skal legge vekt på uttalelsene fra den eldste av mine fire kvinner, og det bør jeg definitivt, var jeg inne på noe med denne comboen. Etterpå snakka hun faktisk om fordelene ved å spise hjemme.

Husk at de fleste krydderene ikke er spesielt skumle,  selv om navnene virker sånn. Stikkord: Innvandrerbutikk.

Denne  oppskriften holder til fire. Server gjerne med nanbrød eller chapati.

Du trenger: 1 stor løk, 1-2 dl olje, 1 middels stor blomkål,  6-8 store amadinepoteter, 2 bokser grovhakka tomater, 5 fedd knust hvitløk, 1 liten plante koriander, 1 ts svarte kumminfrø, 1 rød chili, 2 ss finhakka  frisk ingefær, 2 ts gurkemeie, to ts garam masala, salt og litt sukker.

Slik gjør du det: Varm opp olja på middels temperatur, hiv inn kummin og gurkemeie, og la den surre sammen med løken som du har delt i tynne halvmåner. Rens korianderen, legg bladene til side og hakk stilkene fint før du lemper dem i gryta. Så inn med med hakka chili, inkludert frøene, hvitløk, ingefær, salt og tomater. La det småputre. Del potetene i terninger, blomkålen i små buketter. Huske at disse trenger ulik koketid, så hiv inn potetene først, la de koke en stund før blomkålen kommer etter. Spe eventuelt med et par skvetter vann under kokingen, så det ikke brenner seg fast. Smak til med litt mer salt og sukker, eventuelt chilipulver hvis du vil ha det sterkere. Maten er ferdig når grønnsakene er møre. Helt til slutt rører du inn garam masala og korianderbladene som du har hakka pent og pyntelig.  Serveres med ris og de ovenfor nevnte herligheter.

– Fingrene fra fatet, sa jeg.

– Kan jeg ikke få litt til? Bare litt…

– Nei, du får vente til jeg er ferdig. Sånn som du holder på, blir det ikke noe igjen til gjestene.

Omtrent sånn kan samtalen mellom kona mi og meg gå når jeg lager valnøttboller, eller festboller som de også er kjent som. Klart farsen er god, jeg skjønner tjuvraidene hennes på kjøkkenet godt, jeg. Men det får være grenser. Disse festbollene er godt til mye, og nå som det nærmer seg nyttårsaften, tenkte jeg at de kunne inngå som en del av et tapasmåltid. Og siden du sikkert klør deg like mye i hodet som meg når du skal ha fest, hjelper jeg deg gjerne: Tapas kan aldri bli feil. Denne svært anvendelige, spanske formen for masse småretter satt sammen på litt usystematisk vis, uten fasit, bør kunne ha noe som frister de fleste.

Her tenker jeg at festbollene kan rykke inn som det spanjolene kaller «Albondigas», kjøttboller. Forøvrig er noen tips til gode saker på tapasbordet som følger: Grillet asparges, grillet paprika, aïoli, ovnsbakte tomater, oliven, ovnsbakte potetbåter, pesto av soltørka tomater, manchego ost, hvitløksmarinerte sjampinjonger, ferskt landbrød osv, osv. Kort sagt, det er bare hodet ditt som setter begrensningene. Men det er godt å ha en bånnplanke i dette måltidet. Og da er festbollene ikke noe dårlig alternativ.

Du trenger (til ca.25 boller): 15o gram malte valnøtter, 225 gram finmalt kapteinkjeks, 200 gram finrevet norveiga, 1 stor løk, 3 egg, 1 buljongterning, salt, litt sukker og en liten skvett fløte.

Slik gjør du det: Bland kjeks, nøtter og ost godt, bruk gjerne håndmikser på full guffe. Hiv løk, egg, buljong, salt og sukker i hurtigmikseren. Og kjøyr. Så hiver du det våte opp i det tørre og lar det få en real omgang med håndmikseren. Synes du det blir litt tørt, kan du spe forsiktig med litt fløte, men ikke for mye. Vi vil ha en ganske fast farse. Så lar du greia stå og svelle i 20 minutter. Nå skal herligheten være såpass håndfast at du kan rulle små boller. Bruk henda. Noen foretrekker å hive bollene rett i en saus, for eksempel tomatsaus, og koke dem direkte. Det kan gå bra, men det kan også bli ei elendig suppe med mye ihjelkokte og oppsmuldra boller. Jeg foretrekker å legge de ferdigrullede bollene pent på et steikebrett og kjøre dem i ovnen på 150 grader i 20 minutter. Da får de ei lekker hinne. Og så kan du velge variant sjøl: Koking i saus i gryte, legge dem i ildfast form med saus over og kjøre dem i ovnen, eller rett og slett spise dem som de er som en del av et tapasmåltid.

Det eneste du må unngå, er at noen spiser opp farsen din. Da er det for sent.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

Jeg veit ikke hvor mange nordmenn som spiser taco på fredag kveld, eller i helga ellers. Men jeg har inntrykk av at det er noen. Taco & gullrekka & noe godt å drikke. Det ser ut til å være helgestartoppskriften. Etter den siste tids avsløringer om oppblåste, fosfatfulle råvarer, kan det kanskje være en idé å vende blikket vekk fra kjøttdeigen og slå et slag for bønnestuingen. Jeg mener sjøl at en skikkelig laga bønnstuing ikke bare er en bra erstatning, men faktisk mye bedre enn det som kommer ut av kjøttkverna. Personlig har jeg vært venner med bønnestuingen skremmende lenge. Jeg har vært gift i i noen år, og minnes ennå med en smule stolthet hvordan vi var super-progressive og serverte taco på skjell som forrett i bryllupet vårt. Det var i… vel, det var tidlig på 80-tallet…

Men her som i mange andre sammenhenger, gjelder det å kunne triksa. Dessuten, det er ikke nødvendig å bruke denne underlige posen med krydderblanding fra Santa Maria eller Old El Paso. Du blander like godt sjøl, faktisk mye, mye bedre.

Du trenger: 1 kilo ferdig bløtlagte bønner, eller fra boks. Jeg foretrekker en blanding av pinto og red kidney beans, men det er ganske tøft med svarte bønner også. 2-3 bokser flådde, grovt hakkede tomater, 5 store fedd knust hvitløk, 2-3 ss tomatpuré, 1/2 gul løk finhakket, 3 toppede ts korianderpulver, 2 ts kummin, 1 ts chilipulver, 1 ts løksalt, 1-2 ts paprikapulver, litt oregano, salt, sukker, litt ketchup.

Slik gjør du det: Bruker du boksebønner, hell av vannet, men ta vare på det. Koker du bønnene sjøl, ta vare på bønnekrafta. I begge tilfeller sørg for å koke bønnene slik at de nesten går i oppløsning. Hiv inn tomatene og begynn mosinga med et stampejern. Vil du ha en helt slett stuing, kan du bruke stavmikser. Personlig liker jeg den første varianten, da dette gir mer tyggemotstand. La blandingen småputre på lav varme. Den vil etterhvert tjukne, reguler med krafta. Tilsett krydder, tomatpuré, halvparten av hvitløk og løk. Et lite tips: Prøv deg fram med krydderet, særlig chilien. Vi er ulike når det kommer til styrkegrad 🙂 Rett før servering smaker du til med litt ketchup, salt og sukker, tilsetter resten av løken og hvitløken. Poenget er at de to sistnevnte skal være nesten friske ved servering. Det gir herlig smak og konsistens. Server som du pleier og liker, men ikke glem guacamolen!

– Ikke sånn, men sånn, sa Lisbeth. Som hadde lært seg å brette plastposer. Dermed fikk vi sving på børekene.

Jeg har mange gode venninner. Svært få av  dem lager jeg mat sammen med, ganske enkelt fordi jeg synes kvinnfolk roter for mye på kjøkkenet. Men Anneli står i en særklasse. Så vi lager mye god mat sammen, med ujevne mellomrom. Noen ganger til veldig mange. Nylig hadde min gode venninne invitert 25 personer, til blant annet middelhavsmat. Anneli hadde for eksempel bestemt at vi skulle lage børek av filodeig, som er en slags tynn butterdeig. Problemet var at hun hadde glemt hvordan de skulle brettes. Godt da at nok en venninne, Lisbeth, dukket opp med sitt gode hode og humør. Hun visste nemlig hvordan man bretter bæreposer til små, lettlagrede trekanter. Vips, vi var redda. Børek er deilig som snacks, som forrett eller som en del av Middelhavets meze, altså et bord med masse småretter, en slags tapas på tyrkisk/gresk/nordafrikansk. Det gjelder bare å lære seg brettinga…

Du trenger: 12 flak filodeig (tyrkisk innvandrerbutikk), 200 gr smelta smør eller litt lett oppvarma olje, 400 gram frisk spinat, en middels stor purre som er vaska og hakka, 125 gram fetaost, 1 egg, 2 ss pinjekjerner, 3-4 fedd hvitløk, olje, salt, pepper, muskat (valgfritt).

Slik gjør du det: Lag fyllet først. Rens spinaten, fres purre, hakka hvitløk og spinat i olje i ei gryte til det blir gyllent og mykt. Avkjøl litt før du rører inn egg og smuldrer inn fetaosten, hiver inn pinjekjerner og krydder. Så begynner festen. Plasser ett ark filodeig på ei arbeidsflate, pensle med olje eller smør, og legg et ark til opp på. Så skjærer du det doble arket i fire lange striper. Plasser ei spiseskje med fyll ca 1/2 cm fra kanten nederst på ei av stripene. Ta tak i det høyre hjørnet på filodeigen og brett mot venstre slik at du får en likebeint trekant. Brett deretter oppover langs arket mens du beholder trekantformen og lukker sidene. Når du kommer til enden, forsegler du trekanten med å brette inn endestykket og pensler skjøten med litt med vann. Stekes på 190 grader i 12-15 minutter til børekene er gyllne.

Bare for å ha nevnt det, jeg veit at børek kan lages på mange måter. Denne heter originalt Spanakotyropitákia. Nemlig.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

– No chicken, Sir…?

– No chicken.

– But Sir…

– No chicken, please.

Tom yam er en av verdens beste supper. Men folk i Østen har flere ganger sett undrende på meg når jeg har forsøkt å forklare dem at jeg helst vil ha denne lekkerheten uten kylling.

– Smil, sier jeg til meg selv. Smil, smil, smil. Selv om det er femte gangen du forklarer at du ikke spiser kylling. Eller annet kjøtt. Eller skalldyr. Og smilet vinner alltid. Sammen med litt stahet.

I motsetning til i India, er det litt mer komplisert å nå fram med den vegetariske tanken i Vietnam, Malaysia, Kina og deromkring. Folk vil jo by deg det beste de har. For de fleste av dem er det kjøtt. Så jeg smiler så høflig jeg kan og forsøker hardt å ikke fornærme noen.

Hvis du klarer å få deg en tallerken tom yam på østlige breddegrader, kommer du aldri over det. Nå som de fleste norske byer har en eller annen asiatisk butikk, er det heller ikke så vanskelig å finne ingrediensene til denne supersuppa her hjemme. Selv i mitt lille, kjære Mjøndalen finnes det flere asiatiske kålvarianter hos våre lokale, vietnamesiske kjøpmenn. Du må nødvendigvis ikke bruke pak choy, det finnes andre like gode muligheter Bare spør så får du en anbefaling. Men tenk aldri, aldri, aldri på å bruke kinakål….

Og en liten ting til. Hvis du drar på med litt ekstra ingefær, chili og hvitløk, er dette en knallgod resept mot forkjølelse.

Spis. Og smil.

Du trenger: 1 finhakket rød chili, 1 drøy spiseskje finhakket ingefær, 3 knuste fedd hvitløk,  1 stengel sitrongress finhakket, 1 dl peanøttolje, 1 rødløk skåret i ringer, 5 vårløk i ringer, 1 stor gulrot snittet i lange, fine strimler, 1 liten boks vannkastanjer, 1 liten boks bambusskudd, 1 pak choy kål grovhakket, 1 god neve frisk, finhakket koriander, 1-2 bokser kokosmelk, saften av 1 lime, salt og litt sukker. Smakes til med en dæsj soyasaus og sesamolje.

Slik gjør du det: Fres chili, hvitløk, sitrongress og ingefær i peanøttolja. Tilsett rødløk, vårløk, gulrot og la surre videre. Inn med vannkastanjer og bambusskudd. Hell inn kokosmelk og limesaft, du avgjør selv hvor tynn du vil ha suppa med mengden kokosmelk. La koke opp og deretter putre i 2-3 minutter. Så inn med kålen, kok lett til den er passe myk (går fort), og smak til med salt, sukker, sesamolje og soyasaus. Rett før servering drysser du over finhakket koriander.

Det hender jeg trøster meg med Anne Grete Preus.  Sikkert litt femi, men samma det. Jeg trenger en litt ruglete, vemodig stemme når dagene og temperaturen krymper. Når det er sagt, kan det være mye positivt ved høsten. Jeg kan godt leve med sylskarpe dager, med en luft som risper i kinnene og et landskap som rødmer langsomt og kledelig. Klare kvelder hvor Vårherre setter tusenvis av stearinlys i vinduskarmen sin og ruller den digre, gule osten over åsene mine.

Høst er også smak. Smak av norske grønnsaker. Matauk. Jeg går stadig bananas når jeg ser hauger av  hjemmeprodusert og kortreist ligger vakkert og sprakende stablet.Ovnsbakte grønnsaker er b litt standard hos mange. Men det finnes noen triks som gjør dem enda bedre. Noen av dem har jeg plukket opp hos min kusine Dorthe. Hun prediker dette med tid. Så sett av noen timer når du går for denne oppskriften. Disse ovnsbakte grønnsakene gir en deilig saus, som innbyr til tilbehør av ulikt slag. Jeg anbefaler gjerne en nøttestek som du finner her.

I tillegg byr jeg på en egenkomponert rødbetmoussé. Her snakker vi om ferske rødbeter, som ikke på noe vis må undervurderes. Og som er en vinner i combo med rød søtpotet.

”Jeg har puslespill for en regnværsdag og et spisebord til ti”, synger Anne Grete.

Kom igjen folkens. Hvorfor deppe over høsten, når vi kan fylle en tallerken eller ti  i mørket…

Du trenger:

Til ovnsbakte grønnsaker: 1 liten kålrot, en liten bunt nye gulrøtter, litt sellerirot, 3-4 røde søtpoteter,  2 jordskokker, 1 pepperrot, 3 nyløk, 1 purre, 5 klasetomater, 1 eple, 1 fennikel, en skvett tropisk juice, pepper, flaksalt, olje.

Slik gjør du det: Rens grønnsakene. Del tomatene i to, skjær løken i store halvmåner, eplet i båter og resten i passe store biter. Hiv alt i ei ildfast form, med epler og tomater på toppen. Sprinkle med olje og juice, dryss over salt og pepper. Kjør i ovnen på 200 grader i en halvtime. Så tar du ut forma, dekker den med alufolie, skrur ned ovnen til 150 grader og baker videre i halvannen time til. Dette smelter i munnen!

Til rødbetmoussen: 1 fersk rødbete, 1 rødløk, 1 middels stor søtpotet, 1 fedd hvitløk, 3 ss crème fraiche, litt limesaft, salt, sukker, pepper og olje til steiking.

Slik gjør du det: Rens og del grønnsakene  i biter, pass på at du ikke farger benk og plater med rødbeten. Surr alt i olje til mykt. Hiv det hele i hurtigmikser sammen med crème fraiche, et fedd frisk hvitløk, limesaft, salt, pepper og sukker. Og kjøyr. Her kan du velge selv hvor finmoset du vil ha det. Jeg foretrekker litt tyggemotstand. Nydelig som forrett, siderett eller dip.

Favoritt-tanta mi heter Bjørg, er 75 år og bor på Sunnmøre. I sommer har jeg vært på besøk hos tante og onkel Magne, sammen med min 90 år gamle far og min yngste datter. Og jeg kan love for at det er stell i matveien der borte i havgapet. Tante er en racer på kjøkkenet. Det er bare ett lite problem; hva gjør man i fiskematens rike når familiens utskudd, altså jeg, kommer på besøk og ikke nyter av havets delikatesser? Og heller ikke er særlig ivrig på kjøttmarkedet…

Man kan sikkert si mye om sunnmøringer, men hjertelaget er det ikke noe i veien med. Så min kjære tante, som sjelden sitter stille, og som tar i et tak i mange av bygdas lag og foreninger, kastet seg over utfordringen. Klart gutten skulle ha mat!

Nå kunne jeg sikkert overlevd på hennes fantastiske hjemmelagde karamellpudding, nøttebunn med moccakrem eller de hotellaktige frokostene.

Men det var mer.

Hun kom blant opp med en strålende, original potetsalat som jeg har lyst til å dele – som vanlig etter å ha lagt til et par av mine egne vrier.

Nå er det nemlig tid for nypoteter. Lite kan måle seg med de nyplukkede norske knollene, særlig hvis du velger de små og knasne. Noe som kreves i dette tilfellet. Denne potetsalaten serveres best i det som kalles ”lun” tilstand.

Du trenger: 1 kg lett kokte, små nypoteter. Det er særs viktig at de ikke kokes for mye, skal heller være litt harde (senere på året kan du velge amadinepoteter eller såkalte partypoteter), 5-6 sjalottløk, 1-2 fedd hvitløk,  1ss sennep, litt flytende honning, 1 ss hvitvinseddik, 1,5 dl nøytral olje, to håndfuller finhakket bladpersille, 2 dl godt marinerte soltørkede tomater, salt, pepper, saften av ½ sitron, litt sukker.

Slik gjør du det: Kok potetene, som sagt al dente. Sett til side og la dem lunkne. Så skal du lage vinaigretten, også kalt dressingen. Hiv sennep, presset hvitløk, eddik, salt, honning og litt av oljen i en stor bolle. Visp sammen så blandingen setter seg. Deretter skal du tilsette resten av oljen, litt om gangen. Dette er det største og første bud når det kommer til oljebaserte dressinger: litt olje om gangen, kraftig visping i mellom. Til slutt rører du inn finhakket sjalottløk, bladpersille og hakkede tomater. Smak gjerne til med litt pepper, sitron og sukker til slutt. Så deler du potetene i passe store terninger, med skallet på, og blander dem inn i dressingen. Potetsalaten kan godt stå og trekke litt før servering

Denne er god, sjeldent god. Akkurat som tante.

Vil du møte meg i kveld,

lille frøken kantarell?

Søndagsfin og gyllengul

Titt nå fram i fra ditt skjul.

Mange av oss har våre egne kantarellsteder. Steder vi gjerne vokter med nitid og omhu. I nabolaget vårt er vi opptil flere som  sanker skogens gull om høsten. Men røper vi kantarellstedene våre? Nope. Når noen blir observert med kurven full og får spørsmålet: ”Å har’u finni det der hen á?” Så svarer vi alle som én, med et lurt lite smil: ”Oppi der.” En passe irriterende, upresis veibeskrivelse, altså.

Men når man nå først har sanket gull, er det mye man kan gjøre i den videre foredlingsprosessen. Jeg anbefaler gjerne risotto med sopp. Sjekk grunnoppskrift på risotto her. Eller omelett med sprøstekt kantarell. Mmm. Det er noe med kantarellen som gjør at du får en helt spesiell smak av skog og mark og hei. Og sånn sett er det jo noe positivt å si om høsten som nå kommer krypende.

Oppskriften som følger, er en hjemmesnekra soppstuing, med auberginer, lime og chili som gode frender til den gule frøkna. Den er god sammen med ris. Eller hva med nystekte ciabattas og grillet asparges inntil?

Du trenger: 1 liter sopp (ta gjerne med en et par slengere av steinsopp, eller sjampinjong hvis du er i beit), 1 rødløk skåret i tynne båter, 3-4 cm rød chili, 1 liten auberginer skåret i 1 cm store terninger, saften av ½ lime, 3 fedd hvitløk, en spiseskje hvetemel, 2 dl fløte, 3 dl grønnsaksbuljong, olje til steking, et dryss estragon, 1 dl halvtørr hvitvin, salt, pepper og masse frisk, finhakket dill.

Slik gjør du det: Noe av poenget er å få fram den gode konsentrerte smaken i soppen. Det gjør du ved å steike den ned slik at vannet forsvinner. Strø over litt salt og sukker til slutt for å lage litt karamellsmak. Sett den til side, sprø og lekkergod. Så steker du auberginer, finhakket chili, rødløk og hvitløk, bruk godt med olje i ei dyp panne. Dryss over hvetemelet og rør det inn slik at det løser seg opp i olja. Dra til side fra platen og tilsett vinen. La den koke inn. Tilsett deretter tilstrekkelig buljong, slik at du får en jevn og fin stuing. Smak til med fløte, estragon, dill, salt, pepper og lime, eventuelt litt mer vin. Rett før servering rører du inn den sprøstekte soppen. Spar gjerne et par stykker. Slik at du kan bruke dem til pynt på toppen, da har du fått svung på soppen…

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Vil du møte meg i kveld,

Lille frøken kantarell?

Og i skinn fra månens glans

Skal vi ta

En liten dans.

Sommer er veldig ofte ropet på lett. Lett å spise, lett å lage, lett i magen. Sjøl synes jeg det er en utfordring å finne på nye salatvarianter. Kjøkkenet i Midt-Østen, som er en av mine store favoritter, benytter bulgur med jevne mellomrom. Bulgur er ganske enkelt knuste hvetekorn. Dette gir en kjærkommen variasjonsmulighet i salatbollen. Du kan også alternere med couscous, knuste semulekorn. Navnet på den libanesiske salaten Tabbouleh kommer sannsynligvis fra det arabiske ordet tabbúla, som henspeiler på koriander. Så ikke dropp den ingrediensen når du kjører i gang… Uansett, denne tabbouleh-varianten kombinerer det salte, søte og det syrlige på en lekker måte. Og er ganske lett. Hvilket jo var poenget.

Du trenger:

225 bulgur eller couscous, 1 liten rødløk, hakket (kan byttes med vårløk), 1-2 tomater, flådd, uten kjerner, skåret i terninger, 2 faste nektartiner skåret i små terninger, 1/2 hakket slangeagurk (del først på langs, skrap ut kjernen), 50 g rosiner eller korinter (kan sløyfes eller reduseres), 2 -3 ss finhakket bladpersille, 2 ss hakket mynte, 2 ss hakket frisk koriander, saften av 1 sitron,1  presset hvitløkfedd, 1 1/2 dl olivenolje, 1 ss flytende akasiehonning, salt og kvernet pepper.

Slik gjør du det:

Denne er i utgangspunktet til fire personer. Kan godt dobles eller tredobles, avhengig av hva den skal serveres sammen med. Husk bare på at det blir ganske mye bulgur når du dobler…

Bløtlegg bulguren eller couscousen slik det står på pakken. Sil fra vannet og press ut så mye væske som mulig. Ha den i en bolle og rør inn resten av ingrediensene, minus det våte (sitron, olivenolje).

Bland det våte med honning, hvitløk, salt og pepper, hell over salaten. Bland godt og la det gjerne stå i kjøleskapet en stund før servering. Dette er fint og lettvint å ha med på tur, på stranda eller rett og slett nyte på terrassen. Og har du falafler eller babaganoush ved siden av, er du nesten i Libanon eller deromkring.