Valg av rase er til en viss grad religion, medgir Trond Qvale. Han leder prosjektet Rød Angus - Marmorert Økobiff på grovfôr sammen med Halvor Midtsundstad.
Prosjektet går nå ut på dokumentere fortrinnene til Aberdeen Angus ut fra objektive kriterier. Etter ett år slår de fast at Angus som rase gjør det svært godt i økologisk produksjon.
Yter bra uten kraftfôr
Gjennom prosjektet skal de teste potensialet til rasen, under ekstensive driftsformer, uten kraftfôr.
Forsker Håvard Steinshamn ved Bioforsk Økologisk på Tingvoll, har sammenliknet fire raser, og sett på hvordan de yter ved ulik intensivitet i fôrrasjonene.
De to ekstensive rasene Hereford og Angus var som forventet de som hadde best tilvekst på mager diett, hovedsakelig bestående av for eksempel halm.
Angus lå hele tiden høyest av disse to på tilvekst. Simmental og Charolais trengte mer intensiv fôring før de greide å yte sitt beste.
Utmerker seg på smak
Et springende punkt for ammekyr som fôres ekstensivt, er fruktbarhet. Kalvingsprosenten kan bli lav.
Her utmerker Angus seg positivt, med at den klarer seg bra på mager kost. Både Hereford, Simmental og Charolais trenger noe sterkere fôring for å få opp antall kalvinger per ku.
Et av de store fortrinnene ved Angus, er at den er kjent for smakelig kjøtt. Dette er en av grunnene til at Trond Qvale foretrekker rasen.
- Maten skal ha ekstra kvaliteter som smak, aroma og helse, i tillegg til at den er økologisk produsert. Angus har mye marmorert fett i kjøttet, og dette bidrar til å gi en ekstra god smak, mener Trond Qvale.
Amerikansk økotrend
Nylig kom han hjem fra en studietur i USA og Canada, der han har sett på hvordan amerikanerne produserer økologisk storfekjøtt.
- Mer ekstensive driftsformer er på vei inn, forteller Trond Qvale.
Det er økende etterspørsel og betalingsvilje for såkalt "grassfed beef", det vil si storfekjøtt produsert hovedsaklig på beite.
- Nå er det flere som driver skiftebeiting på prærien, hvor de passer på at graset får utvikle seg optimalt. Vårt utgangspunkt er at sol og regn er gratis ressurser. Høy tilvekst er ikke avgjørende i seg selv. Det er nettoen som er avgjørende for lønnsomheten, sier Qvale.
Halvor Midtsundstad legger til at ressursforvaltning er et viktig element i prosjektet. Det er også et element i de nye trendene med ekstensiv kjøttproduksjon ute i verden.
- Noe av målet vårt er å komme fram til metoder og dyremateriale som produserer sunn og god mat basert på lokale ressurser som beite og grovfôr. Det er noe vi tror både økobønder og andre vil ha nytte av, sier Midtsundstad.
Sunnere kjøtt
Helse er noe av bakgrunnen for at noen amerikanske kjøttprodusenter endrer produksjonsformen.
- Du blir hva du spiser, sier han.
Kjøtt fra storfe får en annen sammensetning av aminosyrer når dyra ikke er fôret fram på kraftfôr.
Kjøtt fra dyr som hovedsaklig har gått på beite har også høyere innhold av omega-3 sammenlignet med omega-6 fettsyrer. Det hevdes at innholdet av CLA (konjugert linolsyre) også er høyere.
I prosjektet jobber de nå med å samle den dokumentasjonen som finnes om sammenhengen mellom fettsyrer i kjøttet og fôringsregimet.
Halvor Midtsundstad har et spesielt ansvar for avl i prosjektet. Han jobber med å finne de Angus-linjene som har den optimale utnyttingen av grovfôret.
- Vi vet at Angus er en meget godt egnet rase for driftsformen. Nå vil vi finne de linjene som utnytter grovfôret aller best, sier han.
Rød Angus gir høy kvalitet
Trond Qvale har importert nye gener fra Canada, og vil øke andelen av rød Angus i sin besetning.
- Angus er den rasen som gir best kvalitet i form av spisekvalitet og marmorering. I Australia er det funnet en sammenheng mellom rødfargen og marmorering i kjøttet. De røde dyra gir noe bedre kvalitet, sier Qvale.
Den røde Angusen er en egen linje. Rødfargen hos noen av dyrene skyldes et recessivt gen, mens genet for svart farge er dominant.
I Skottland, rasens hjemland, har det vært selektert på svarte dyr, selv om det fremdeles av og til dukker opp røde dyr i rasen. I flere andre land har de avlet på de røde dyra.