 |
BK BioKonsult DA
|
|
|
Startside
|
På denne siden finner du fagstoff om hjertet.
HJERTET OG BLODÅRESYSTEMETVisste du at hjertet hos fugl og pattedyr egentlig er to helt adskilte pumper som sender blodet til hvert sitt sted? Den ene pumpen sørger for å klemme til og sende blodet til lungene. Den andre pumpen presser blod med høyt trykk ut til resten av kroppen. Hos noen dyr er faktisk hjertehalvdelene på hvert sitt sted, og det er en grei løsning siden blodet mottas og sendes ut til helt ulike steder. Men vi har altså de to pumpene på samme sted, og dette kaller vi for hjertet. Tilbake til starten av fagstoffsida BLODÅRENEBlodsystemet hos oss er "lukket". Det betyr at blodet bare strømmer inne i spesielle rør, nemlig blodårene. Hvis du slår deg og får et blåmerke, er årsaken at noen av blodårene sprakk når du slo deg. Du vet godt at dette gjør vondt og det blir hovent. Det er faktisk ikke meningen at blodet skal komme utenfor blodårene! Tilbake til starten av fagstoffsida (Her har jeg et supert bilde av et blåmerke!!!!) Idet blodet strømmer ut av hjertet har det høyt trykk, det spruter ut. Årene som fører blod fra hjertet heter arterier. Arteriene har ganske tykk og seig årevegg. De må jo tåle så høyt trykk! Men det er en annen grunn også: Når veggen blir presset litt ut, omtrent som når du blåser opp en ballong, så vil veggene etterpå være med på å klemme på blodet slik at det kan strømme fremover selv om hjertet ikke slår akkurat i det øyeblikket. Når du "tar pulsen" kabn du kjenne det når veggen blir presset ut. Disse årene kalles derfor også for pulsårer. Transport av næringstoffer og gasser mellom alle cellene i kroppen og blodet, må skje stort sett ved diffusjon. Tilfeldig egenbevegelse av molekyler gjør at vi lever!!! Tilfeldigheter til tross: Molekyler diffunderer mest fra det stedet hvor det er høyest konsentrasjon, til det stedet med lavest konsentrasjon. Så hvis det er lite oksygenmolekyler i cellene, så vil oksygenmolekyler diffundere fra blodet, hvor det er mest, og inn til cellene. Men: For at vi skal kunne leve, så må transporten av slike livsviktige stoffer skje svært raskt. Diffusjon er bare rask når avstandene er korte. Derfor må det gå blodårer til nesten alle cellene i kroppen. For å få det til, forgrener arteriene seg i mindre og mindre årer. Små arterier kalles arterioler. Disse har fortsatt en del muskelceller og bindevev i åreveggen. Disse forgrener seg videre til de minste årene vi kjenner: Kapillærer eller hårrørsårer. Åpningen i kapillæret er så liten at blodcellene så vidt kan komme seg inn der. Veggen i et kapillær består av bare ett lag med celler og så er det en tynn bindevevs-hinne utenpå disse. Da er det kort nok avstand mellom blodet inni kapillæret og cellene i vevet til at diffusjon kan skje på millisekunder. Enhver celle i kroppen er aldri langt unna et kapillær. Alle som har sprutet med hageslangen vet at jo tynnere åpningen er, jo høyere er trykket. Vi vet også av erfaring at hvis hullet blir større, synker trykket og strålen rekker ikke så langt. Slik er det med blodet også. Når arteriene deler seg opp og blir til mange arterioler, vil det si det samme som at åpningen blir mye, mye større. Så jo flere arterioler, jo mindre trykk. Og når det til slutt strømmer i millioner av kapillærer, har det mistet trykket fullstendig! Blodet siver ut i små årer som heter venuler etter at det har vært igjennom kapillærene. Venulene samler opp blod fra mange kapillærer. Blodet fra mange venuler samles opp av små vener. Herfra samles det opp i store vener. Til slutt tømmes alt blodet i høyre forkammer. Men hvordan kan dette skje når blodet ikke lenger har trykk? For overkroppen sin del er det jo ganske greit, for da renner det jo nedover. Men for kroppsdelene som er under hjertehøyde, må blodet faktisk presses framover av musklene. Når for eksempel musklene i leggen brukes, klemmer de samtidig på blodårene slik at blodet blir presset opp. Venene har klaffer på innsiden som gjør at blodet ikke renner tilbake igjen. Derfor er det svært viktig med muskelbevegelse for at blodet skal komme tilbake til hjertet. Vener er en betegnelse på alle de årene som fører blodet til hjertet. Siden blodet har så lavt trykk i venene, trenger ikke disse ha så mye bindevev. Når du kjenner på en vene vil den derfor være mye slappere og ha tynnere årevegg enn om du hadde undersøkt en arterie. Tilbake til starten av fagstoffsida
DET LILLE KRETSLØPETDemoversjonen mangler dette stoffet!!DET STORE KRETSLØPETDemoversjonen mangler dette stoffet!!OPPBYGNINGEN AV HJERTETDemoversjonen mangler dette stoffet!!VERDT Å MERKE SEGDemoversjonen mangler dette stoffet!!Tilbake til starten av fagstoffsidaTilbake til hovedside |