er et uendelig nettverk bestående av milliarder av celler som sirkulerer gjennom hele kroppen med formål å finne, identifisere og fjerne sykdomsfremkallende og ukjent materie (bakterier, virus, sopp, mutasjoner, parasitter og kreftceller). Immuncellene ser forskjell på mikroorganismene og de cellene og proteinene vi selv har i kroppen, slik at det normalt kun rettes et immunforsvar mot mikroorganismene. Immunsystemet bruker flere måter å slåss effektivt på, og fungerer som et helsepoliti. Dersom immunforsvaret blir svekket, mister deler av immunsystemet sin evne til å gjenkjenne farer. Det blir ikke i stand til å takle ovennevnte situasjoner, og sykdomsprosesser begynner å utvikle seg.
Det andre immunsystemet vårt– det adaptive eller ervervede -utvikler vi gjennom livet, og dette kan vi ”forsterke” gjennom vaksinasjon mot bestemte sykdommer. Det medfødte immunsystemet vårt er det aller viktigste.
Hva kan svekke immunsystemet?
Alder - Når en blir eldre har immunsystemet en tendens til å bli svakere, og risikoen for å bli syk , øker. Barns immunsystem er ikke ferdig utviklet før de er 5-6-7 år, og bør ha ”utviklings-trening” fra 1-års alder.
Stress – Fysisk og psykisk kan denne sinnstilstand svekke immunsystemets ”energiressurser”, og føre til at organismen blir mer følsom for å bli angrepet av sykdom.
Omgivelser – Luft- og miljøforurensning, ekstremt rent miljø, feil leve- og spisevaner, angrep av forskjellige typer stråling (røntgen, UV, gamma, kosmisk gjennom langdistanseflyging m.fl.) kan føre til svulstsykdommer.
Kosthold –fysisk aktivitet – Feilernæring er i dag et betydelig problem, som sammen med for lite mosjon svekker vårt immunforsvar.
M.fl.
Hvordan fungerer Beta -1,3/1,6-glukaner i den menneskelige organisme?
Dersom milliarder av immunceller (makrofager, T og NK-celler) ikke har den nødvendige energi, vil de ikke være i stand til å fjerne alt som ikke naturlig hører hjemme i kroppen, og som betyr fare for den. Beta-1,3/1,6-glukan, som er isolert fra sopparten Pleurotus ostreatus, er en immunmodulator som innehar riktig ammunisjon til å slå ut fienden med nøyaktig presisjon. Aktiveringen av immunsystemet initierer et sammenhengende sett av reaksjoner som leder til enhøyere cellerespons med følgende resultater:
- Setter i gang produksjon av hvite beinmargceller (makrofager, monocytter, neutrofiler), som angriper og
absorberer patogener.
- Mobiliserer immunforsvarscellene til stedet hvor faren oppstår.
- Forsterking av fagocyttisk aktivitet, samt evnen til å ødelegge og absorbere patogener.
- Informerer om uønskede inntrengere til andre immunceller (makrofager, neutrofiler, NK-celler)
- Henviser antigener til B- og T-celler, som er i stand til å tilegne seg og lære hvordan beskytte organismen
mot spesifikke trusler.
- Setter i gang transformasjon av B-celler til store plasmaceller som spiller roller som små antistoff-fabrikker.
Antistoffene binder seg til ukjente celler, identifiserer deres tilstedeværelse og sender informasjonen videre
til makrofagene og andre immunceller, som vil komme til og ødelegge dem.
Immunsystemets komponenter begynner så å utføre de funksjoner som de er alene om.
Vitenskapelige studier
Mange vitenskapelige studier, eksperimenter og kliniske tester fra verdenskjente institutter har bekreftet at immunfarmakologiske egenskaper av beta glukan ikke bare inneholder positive effekter mot infeksjoner som skyldes bakterier, virus eller parasitter, men også hindrer at svulster utvikler seg.
Hva er Beta 1,3/1,6-glukaner?
Beta-1,3/1,6-glukaner er en polysakkaride som finnes i naturen – i ”høyere” sopper, bygg og bakegjær. Den helende effekten av tørre og råtne soppsubstanser - som inneholder beta glukan, har vært kjent i tradisjonell kinesisk og japansk medisin gjennom tusener av år. I 1960-årene ble det oppdaget at den effektive substansen i disse soppene er beta glukan. Klinisk og annen testing – mest i Japan og USA, men også i Norge, har bekreftet beta glukanenes signifikante immunsystem-stimulering, motstandsdyktighet og helbredende virkning på svulster.
Biopharmias produktserie, Immunia® beta-1,3/1,6-glukan, innehar den optimale renhet, opptil 95 %, og er fremforsket ved en unik og patentert metode. Immunia®-produktene produseres av selskapet Natures s.r.o., som er blitt belønnet med det slovakiske gull-sertifikat for fremragende kvalitet. Gjennom en spesiell mikroniseringsprosess økes bioaktiviteten, og sikrer optimal transport gjennom fordøyelsessystemet til lymfesystemet, og videre til immuncellene i blodet.
En mikroniseringsprosess av en substans garanterer en signifikant økt effekt , noe som medvirker til at produktserien Immunia® beta -1,3/1,6-glukan har den ekstremt høye renhet og effekt den har.
Virkninger av Beta-1,3/1,6-glukan:
Kan stimulere, trene og optimalisere immunsystemets funksjoner – og gi sterk beskyttelse mot forskjellige symptomer forårsaket av virus, bakterier, sopp, parasitter m.fl., og kan forsterke hele immunforsvaret.
Forkjølelse – kan hindre hyppige forkjølelsessymptomer
Allergier – kan hjelpe mot pollensymptomer, matintoleranse m.fl.
Antioksidanter – kan hjelpe med å bli kvitt frie radikaler
Fysisk og psykisk stress – kan bidra til å dempe virkningen av stress, og hindre stress og utmattelse under tøffe arbeidsperioder, lange (fly)reiser, uregelmessige arbeidstider, osv.
Strålingsforebyggende – kan beskytte mot skadelige typer stråling, som røntgen/CT/mammografi etc., UV-stråler, kosmisk og gammastråling ved spesielt lange flyreiser, langvarig soling, og lignende.
Lindring av kroniske ytre, kvinnelige underlivssymptomer - kan supplere terapi for å hindre og beskytte mot tilbakefall etter vaginale infeksjoner (utvortes bruk).
Forbedring av blodkvaliteten – kan redusere lett forhøyet LDL (det ”dårlige”) kolesterolet og triglyserider i blodet, og kan redusere risikoen for hjerte-karsymptomer m.m.
Positiv effekt på blodsukkeret – kan stabilisere blodsukkernivået på fra 4 til 24 timer, og kan utjevne blodsukkerkurven.
Leddplager – kan motvirke stive og ømme ledd, og svake leddplager
Hva er den nødvendige doseringen av beta glukan?
Enkelt sagt er ethvert kvantum av beta glukan fordelaktig. Men om vi virkelig ønsker å stimulere milliarder av immunforsvarsceller, er det nødvendig å innta beta glukan jevnlig og over tid. En anbefalt dose beta glukan hver eneste dag er like viktig som en skje tran hver dag – trolig enda viktigere. Beta glukan er dessuten et rent naturprodukt uten tilsettinger, og tas derfor direkte opp i vårt fordøyelsessystem.
Produksjonsgaranti
Biopharmias beta 1,3/1,6-glukan produkter, Immunia®, produseres under høyteknologisk og farmasøytisk kvalitetskontroll og –garanti. Prosessen er i tillegg ISO-sertifisert av Veritas. Produktene inneholder ingen kunstige tilsetningsstoffer eller hvete, gluten, soya, melk, salt , konserveringsmidler, kunstige fargestoffer eller syntetiske stoffer av noen art. Det er et rent naturprodukt med vitenskapelig dokumentert effekt.
Ingen negative bieffekter er påvist eller dokumentert, ingen uheldige eller ugunstige reaksjoner, ingen motreaksjoner eller toksiske bivirkninger er kjent.
Noen nyttige ord:
Immunceller: hvite blodlegemer, også kalt lymfocytter
Mikroorganismer: virus, bakterier, sopp og parasitter
Gen: DNA-arvematerialet som inneholder informasjon/oppskriften til et protein
Antistoff: IgM, IgG, IgE, IgA. Kjenner igjen mikroorganismer og gir dem en merkelapp (B-celler)
Reseptor: et protein som virker som mottaker
Hjelpecelle: hjelper antistoffcellen til å lage antistoff og drepecellen til å komme i gang (Th2)
Drepecelle: gjenkjenner og dreper infiserte celler (Th1, NK)
Spisecelle: spiser mikroorganismer, fordøyer dem og viser fram biter for hjelpe-og drepeceller (Th1)
Functional Foods - Beta Glukan - Kosttilskudd av ren natur - om helse og ernæring
Functional Foods er et relativt nytt begrep i Norge, men finnes i Japan, USA, England og til dels i Sverige og Finland. Det finnes ingen god oversettelse av navnet, men helsefremmende mat er det nærmeste vi kommer, og som i seg selv sier hva functional foods omfatter.
Beta Glukaner - beta-1,3/1,6-glukan - er rene naturprodukter som forsterker vårt grunnleggende immunsystem, og som moderne forskning nå mener kan hindre mange av våre livsstilssykdommer. De er i markedet i dag som kosttilskudd i Immunia®serien.
Flere farmasiselskaper som arbeider mot framtidige mål, er allerede for lengst i gang med functional foods – dvs. matvarer som her en dokumentert effekt på helsen og virker både forebyggende og helbredende. Functional foods forsterker det friske og øker dermed evnen til selvhelbredelse. Dvs. at kroppen selv sørger for å helbrede eller gjøre seg selv frisk igjen. Functional foods inneholder ingen kjemiske tilsettinger, kun naturlige stoffer, og skal ha en spesifikk helsefremmende effekt som er vitenskapelig bevist.
Functional Foods befinner seg i grenselandet mellom mat, naturmedisin og medikament. I Norge har helsemyndighetene ennå ikke tatt stilling til begrepet, og dermed ennå ikke bidratt til at denne nye nisjen av mat blir utviklet. Japan er det ledende landet når det gjelder functional foods. Det er klare fordeler med å ha et begrep som functional foods. Det innebærer at forskningen rundt mat og helse kommer til å øke, og dermed fremmes kunnskapen om og interessen for matens innvirkning på helsen. Dessuten økes interessen for næringsrik mat hele tiden.
Sterkt økende marked
Det amerikanske markedet for helsefremmende mat beregnes til NOK 850 milliarder (2007), med et fremtidig potensial på ca. NOK 2000 milliarder iflg. en svensk rapport (Functional Foods i USA). Å spise funksjonelt er blitt en ny livsstil, der halvparten av husholdningenes penger nå sies å bli brukt på mat med påståtte helsevirkninger. Helsekostmarkedet øker med 17 – 20 prosent hvert år, noe som også viser folks store interesse for sunn mat og god helse.
Det finnes flere forskjellige typer av functional foods – alt fra yogurt-sorter og fruktdrikker med nyttige bakterier, til fiberrik mat og hvitløk – for eksempel.
Mat som fremmer veksten av de nyttige bakteriene, kalles prebiotika. Matens fibrer er både løselige og uløselige for våre egne enzymer i tarmene. Tidligere trodde man at de uløslige fibrene bare fungerte som fyllmiddel for å lete tarmpassasjen og hindre forstoppelse, men det har vist seg at de uløslige fibrene er viktig føde for de gode tarmbakteriene og stimulerer veksten deres. Det har vist seg å føre til en betydelig reduksjon av antall bakterier med skadelig virkning. Dessuten har de gunstig virkning på pH-verdien i tarmene, øker opptaket av essensielle mineraler og motvirker sukkerets negative innflytelse.
De uløslige fibrene (polysakkarider og oligosakkarider) er næring for blant annet bifidusbakterier. Disse bakteriene produserer i sin tur fettsyrer som er viktig næring for epitelcellene eller tarmslimhinnen. Fordi epitelcellene fornyer seg hele tiden, er de avhengige av å få næring. Smørsyre er den viktigste av disse fettsyrene. Hvis epitelcellene får for lite smørsyre, fører det til en betent tykktarm og eventuelt kreft. Fettsyrene som bakteriene produserer, er også viktige for hormonproduksjonen, og de økologisk riktige tarmbakteriene produserer stoffer som er antibiotiske og hemmer kreftdannelse. Skadelige bakterier kan ved nedbrytingen av aminosyrer danne fenoler, indoler og aminer som kan være kreftfremkallende. Men produksjonen av disse giftene blir stanset eller hemmet av bakteriene som lever av stivelse og polysakkarider (langsomme karbohydrater).
Polysakkarider forekommer svært ofte i mange orientalske urtemedisiner som forbedrer immunsystemet. Det er sannsynlig at også disse virker ved å stimulere til en bedre tarmflora, som fremmer sunnhet, selvhelbredelse og livskraft. Kfr. beta-1,3/1,6-glukaner.
Fibrer
Glem altså ikke å spise fibrer hver dag! Mat med fibrer i er, foruten grønnsaker, frukt og rotvekster, også linser, bønner, fullkornprodukter og havre- og ruggrynsgrøt. For eksempel inneholder hvitkål hele 20 % fibrer. Gorillaene, de store apefetterne våre, spiser mer enn 200 forskjellige vekster og over 100 forskjellige frukter. De får minst en tredjedel av sitt energiinntak fra fettsyrene som produseres i tarmen av bakteriene. Bare et par prosent av energiinntaket deres kommer fra fettet i maten. Det kan sammenlignes med vårt inntak av mettede fetter på 18 prosent.
Bakterier
I stedet for antibiotika, som dreper bakteriene, tar man probiotika som tilførerer sunne tarmbakterier. I matforretningene finner vi i dag flere probiotika-produkter, for eksempel flere typer yougurt eller syrnet lettmelk med melkesyrebakterier. Bakteriene setter seg fast på tarmveggen og produserer en rekke nyttige stoffer, samtidig som de hindrer sykdomsfremkallende bakterier å feste seg.
Som eksempel kan nevnes at de svenske ProViva-produktene, som er laget i samarbeid med tre forskergrupper ved Lunds universitet i medisin og kirurgi, mikrobiologi og matvareteknologi, inneholder bakterien Lactobacillus plantarum, som finnes naturlig i oliven, rødvin, salt agurk, salami og surkål. Melkesyrebakterien virker ved at den fester seg på tarmen og konkurrerer ut dårlige bakterier. Dermed blir det skapt en sunn flora som styrker tarmen. ProViva blir også kalt probiotika fordi den forsterker de friske bakteriene i stedet for å ”krige” mot de dårlige (som antibiotika). Forskerne ved Lunds universitet har blant annet kunnet vise at drikken helbreder kronisk tarmbetennelse og at den stimulerer til økt mengde fettsyrer i tarmen. Nylig har japanske forskere funnet at en viss type melkesyrebakterier beskytter mot både magekatarr og magesår. Derfor kan man heller bruke probiotika enn antibiotika, som kan skape problemer med anitbiotikaresistente bakterier.
Det er interessant å notere seg at de som først begynte å bruke ProVita, var kvinner mellom 25 og 50 år, men i dag har stadig flere aldersgrupper, og til og med menn, begynt å bruke det. Tine har etter hvert utviklet flere produkter som kan karakteriseres som functional foods, både yogurter og drikker, og trolig vil flere etter hvert følge.
Det finnes mat som fungerer som naturlig antibiotika. Hvitløk har en godt dokumentert bakterie- og virusdrepende virkning og kan derfor være til hjelp ved forkjølelser og infeksjoner. Ingefær er generelt helsestyrkende med antiinflammatoriske og smertestillende virkninger. Ingefær er like effektivt som kortisonfrie, antiinflammatoriske medisiner, men slett ikke like skadelig, siden den beskytter mageslimhinnen.
Mage- og tarmsystemet blir positivt påvirket av:
Fullverdig kost: En mat med høyt næringsinnhold pr. kalori – rikelig med grønnsaker, rotvekster, frukt, korn og fullkornbrød. Øk inntaket av soyaprotein, tofu og misosuppe. Det er også bra å spise produkter med melkesyrebakterier som Bifidus, ProViva-drikker, yogurt, melkesyrede grønnskaker osv.
Væske: Drikk mye friskt vann, et glass i timen eller 1,5 – 2 liter pr. dag, men drikk ikke til maten.
Bevegelse: Fordøyelsen har godt av regelmessig mosjon og å ”puste med magen”. Det stimulerer tarmbevegelsene og fremmer utrensning.
Psykisk balanse: Alle som har fått vondt i magen av å spise når de har vært stresset eller sinte, vet at psykisk balanse er gunstig for en fungerende mage. For mye stress og uro skaper lett ”eksamensmage”. Samtidig er også et godt fungerende mage- og tarmsystem nødvendig for at man skal ha det bra psykisk.
Sivilisasjonens vugge
stod kanskje i det gamle Babylonia for over 3500 år siden, og Babylon var en rik og kulturell hovedstad med utviklet gastronomi. Man dyrket søte frukter og kandiserte dem i honning. Man spiste grillet kjøtt og kaker av frukt, mandler og nøtter søtet med druesaft. Landets legekunst stod også høyt, og den skulle senere gi impulser til både gresk og arabisk medisin. I Babylon var det en rik mann som til tross for at han var meget velstående, følte seg deprimert, var oppblåst og hadde mye hodepine. Han fikk de mest delikate retter å spise, men begynte å miste gleden over livet og følte seg plaget uten at det egentlig var noe galt med ham. Så ble han overtalt til å besøke en mann som forstod seg på å helbrede syke, og fikk da en resept skrevet i kileskrift på en leirtavle. Tavlen er bevart den dag i dag, og på den står det følgende: ”Spis kokt kjøtt og kokt fisk i stedet for stekt og grillet mat. Spis mer frukt og grønnsaker i stedet for søte desserter og godsaker. Drikk mye vann. Stig ut av bærestolen og gå!”
Menneske - natur
Gjennom det meste av evolusjonen har vi levd i og nær naturen. Vi har bodd i skogen, på enger, åstopper og ved elver og levd av den maten naturen har gitt oss. Derfor har vi også utviklet oss sammen med naturen i hundretusentalls år. Vi er en del av den, og den er en del av oss. Vi er oppbygd av de samme bestanddelene. Og fremfor alt, kanskje vi opprinnelig kommer fra havet - - - -+
Det er kanskje på tide å forandre synet på oss mennesker. Egentlig er vi vert for mange milliarder bakterier, betydelig flere enn vi har ”egne” celler i kroppen. De konkurrerer om næringen i kroppen, og avhengig av hva vi spiser, er de til glede eller plage for oss. Vi klarer oss verken uten bakterier eller ved å spise hva som helst.
Vi er – og kommer alltid til å være – en del av naturen, og naturens kretsløp gjelder også oss. For å kunne ha det bra, må vi forsyne både vår egen kropp og bakteriefloraen med hensiktsmessig næring i tilstrekkelig mengde, ellers kommer vi ut av balanse, får mangelsykdommer og begynner å brytes ned for tidlig. Med dette synet er det kanskje lettere å forstå hva som har gått galt i løpet av de siste generasjonene. Hva hjelper det at mennesket kan reise til månen, når vi ikke kan forstå og leve etter de forutsetningene som en gang formet oss?
Hva innebærer så den nye helsebevisstheten? Jo, blant annet følgende:
Sunnhetspleie: Styrking av det friske i stedet for å bekjempe sykdomssymptomer.
Leve i nået: Et nytt syn på kropp og helse – vi tar hånd om oss selv nå i stedet for å reparere senere.
Selvhelbredelse: Å bruke kroppens skjulte ressurser.
Selvbestemmelse: Enkeltmennesket søker selv kunnskap.
Eget valg: Bevisstheten sprer seg til mennesker svært raskt og uten at noen andre bestemmer det.
Energi, livskraft: Å tilegne seg en annen tankegang og være åpen for nye ting.
Nærvær: Å leve i kontakt med seg selv og omgivelsene.
Holisme: Helhetstankegang. Alle deler samvirker til en helhet.
Emosjonisme: Vi erkjenner følelsenes betydning for helsen – og viktigheten av å uttrykke dem.
Refleksjon: Lytt, lær av andre og ta egne beslutninger ut fra det.
It is presumed that regular and reasonable exercise positively influences the immune system and its functions, which is supposed to have a great importance in prevention of easier forms of immunodeficiency (followed by repetitious infections) and allergic illnesses.
Unlike mild physical activity, intense long-term training can decrease the self-defense ability of a human organism leading to immunosuppression. Heavy exercise is a psychical stressor that results in measurable immune challenges with reductions in key immune system components such as neutrophils, natural killes cells, T cells and B cells. After acute physical stress a temporary immunosuppression is induced (immunosuppression window), which lasts for app. 3-12 hours. In case of insufficient regeneration and repetitious temporary immunosuppression, overlays of these immunosuppression windows may occur with subsequent lowering of immune resistance. The net effect of an ongoing immune challenge is a weakened immune system.
These changes, mainly during 1-2 weeks regeneration phase after a long and intensive performance (marathon-runners, endurance disciplines…), may draw the sportsman to upper respiratory tract infections (URTI), chronic fatigue syndrome and viral (CMV, EBV, herpes…) or parasitic infections. Very dangerous is postviral chronic fatigue syndrome, which may endure for several months and its symptoms count higher tiredness, lethargy, depression, excessive need of sleeping, night sweating and decrease of sportsmen’s performance.
Psychological stress can also result from prolonged training and competition at elite level. Elite athletes have deterioration in mood state during intense training periods and before and after the sport performance. Lifestyle factors, such as coping with daily stress, may influence the immune response to exercise Reductions in immune cell populations, lowered antibody production and altered cytokine response have been observed due to psychological stress.
One of the main targets of prevention and therapy of short and long-term disorders induced by an excessive sport stress is to minimize negative influence on the immune system. For correct immune system functionality, proper nutrition is required. Proper nutrition is important for proper immune response to pathogens, expression of antibodies and cytokines. Large number of enzymes in immune cells requires presence of trace elements and vitamins. The most important are zinc, cuprum, selenium, vitamins A, B6, C and E.
Because of their non-specific immunostimmulating properties, certain natural polysaccharides e.g. beta glucans (beta-(1,3/1,6)-D-glucan) could take place in the sportsmen supplementary nutrition. Beta glucan is a natural polysaccharide from various natural sources, such as baker´s yeast, oats and mushrooms.
Beta-(1,3/1,6)-D-glucan from Oyster mushroom (Pleurotus ostreatus) stimulates primarily innate immune response of organism and enhances microbicidal activity of macrophages, netrophils and NK-cells (natural killer cells). Beta glucan increases phagocytic activity of macrophages, which can be potentiated by convenient combination with vitamin C. Vitamin C is necessary for cell protection against free radicals, which occur in higher ration during phagocytosis. Vitamin C supplementation in ultramarathoners reduced the duration and severity of URTI when taken 21 days before an ultramarathon (90 km). The advantage of beta glucan use is the possibility of long-term administration without decrease of efficacy. Beta glucan creates bindings with white cells receptors present in small intestine, blood stream and many organ tissues. As the beta glucan molecule is insoluble, it can be absorbed to blood when it´s size is below 60 micrometers, otherwise it activates immune cells in gastrointestinal tract only.
The immunomodulating effects of beta glucan can help the sportsmen to maintain proper immune function in the post-performance/post-stress physical condition and reduce risk of immunodeficiency possibly leading to infectious illnesses and reduction of performance.
Study of beta glucan administration to athletes (marathon-runners) proved these effects. During the course of 4-week treatment period, subjects reported fewer URTI symptoms, better overall health and a more positive mood state (measured by the Profile of mood state (POMS) assessment) compared to placebo 4 weeks after completion a marathon. In this study, beta glucan, a commercially available dietary supplement in 250mg and 500mg dose groups, reduced the incidence of URTI symptoms and had a significantly positive impact on psychological status. Beta glucan participants reported both fewer URTI symptoms and a better overall health status. The URTI symptoms reported by subjects are typical of cold and flu symptoms, and analogous to symptoms reported in other studies.
The results of the POMS survey suggest that subjects self-administering beta glucan (250mg and 500 mg per day) reported reduced fatigue and tension after 4 weeks and increased vigor for the subjects on the 500 mg dose.
References: Mackinnon LT, Hooper S (1994) Mucosal (secretory) immune system responses to exercise of varying intensity and during overtraining. International Journal of Sports Medicine 15: 62-68
Nieman DC, Simandle S, Henson DA, Warren BJ, Suttles J, Davis JM, Buckley KS, Ahle JC, Butterworth DE, Fagoaga OR (1995) Lymphocyte proliferative response to 2.5 hours of running. International Journal of Sports Medicine 16: 404-409
Ostrowski K, Hermann C, Bangash A, Schjerling P, Nielsen JN, Pedersen BK (1998) A trauma-like elevation of plasma cytikones in humans in response to treadmill running. Journal of Physiology 513: 889-894
Achten J, Halson SL, Moseley L, Rayson MP, Casey A, Jeukendrup AE (2004) Higher dietary carbohydrate content during intensified running training results in better maintenance of performance and mood state. Journal of Applied Physiology 96: 1331-1340.
Hassmen P, Blomstrand E (1991) Mood change and marathon running: a pilot study using a Swedish version of the POMS test. Scandinavian Journal if Immunology 47: 450-456
Konig D, Grathwohl D, Weinstock C, Northoff H, Berg A (2000) Upper respiratory tract infection in athletes: influence of lifestyle, type of sport, training effort and immunostimmulant intake. Exercise Immunology Review 6: 102-120
Cohen S, Doyle WJ, Skoner DP (1999) Psychological stress, cytokine production and severity of upper respiratory tract illness. Psychosomatic Medicine 61: 175-180
Glaser R, Kiecolt-Glaser JK, Marucha PT, MacCallum RC, Laskowski BG, Malarkey WB (1999) Stress-related changes in proinflammatory cytokine production in wounds. Archives of General Psychiatry 56: 450-456.Bedirli A, Kerem M, Pasaoglu H, Akyurek N, Tezcaner T, ElbegS, Memis L, Sakrak O (2007) Beta glucan attenuates inflammatory cytokine release and prevents acute lung injury in an experimental model of sepsis. Shock 27: 397-401.
Ikewaki N, Fujii N, Onaka T, Ikewaki S, Inoko H (2007) Immunological actions of Sophy beta-glucan (beta-1,3-1,6 glucan) currently available commercially as a health food supplement.Microbiology and Immunology 51: 861-873
Liang J, Melican D, Cafro L, Palace G, Fisette L, Armstrong R, Patchen ML (1998) Enhanced clearance of a multiple antibiotic resistant Staphylococcus aureus in rats treated with PGG-glucan is associated with increased leukocyte counts and increased neutrophil oxidative burst activity. International Journal of Immunopharmacology 20: 595-614.
Peters EM, Bateman ED (1983) Ultramarathon running and upper respiratory tract infections. An epidemiological survey. South African Medical Journal 64: 582-584
