Jeg hadde glemt å avbestille den, så den bare datt ned i postkassen min en dag i juni. Jeg hadde tenkt å lese den, men det hastet liksom ikke. Nå når den først var havnet i fanget mitt, tok det bare noen sekunder før jeg åpnet den. Da ble jeg som vanlig helt bergtatt. Klarte ikke å legge den fra meg, og før jeg viste ordet av det hadde jeg lest 70 sider.

Jo Nesbø.

Jo Nesbø, "Gjenferd"

Man blir liksom litt hekta på Harry Hole. Det er noe ved den mannen. Og selvom jeg synes at «Panserhjertet» var litt vel rå, hadde jeg bestemt meg for å lese oppfølgeren også.

Poenget er at Nesbø skriver å så bra. Språket er bra, spenningen er på topp, og jeg elsker å lese om steder hvor jeg kjenner meg igjen, så Oslo er perfekt.         

Nå har jeg snart lest alle romaner om Harry Hole av Nesbø. Men jeg må innrømme at jeg ikke oppdaget han før «Marekors» dukket opp i 2004. Den var helt fantastisk synes jeg, hele oppbyggingen og selvsagt språket og spenningen som er unik. Siden ble det «Frelseren» (2005), «Snømannen» (2007) og «Panserhjertet» i 2009. Innimellom har jeg lest de før «Marekors», som «Sorgenfri», «Rødstrupe» og «Kakkerlakkene». Her om dagen oppdaget jeg at Nesbøs debutroman om Harry Hole ikke var lest, så nå gleder jeg meg veldig til å lese om en noe yngre Harry Hole i «Flaggermusmannen » fra 1997, men først må jeg bli ferdig med «Gjenferd». Jeg leser sakte og håper at jeg har boka i tre dager til, fordi det tar for langt tid til neste bok om Harry Hole dukker opp. Gled dere.