Rips og ripsgele - mmm...

Vi er så heldige at det var fire ripsbusker - to store og to små - i hagen når vi kjøpte huset for to år siden. Ripsbusken er utrolig hardfør og overlever alt. Den fortsetter å vokse i det uendelige, og den gir alltid bær, selv etter tiår uten gjødsel og beskjæring. Men det er jo fint å ta vare på vekstene i hagen sin, så jeg beskjærte ripsbuskene i fjor høst, og det ga nesten en dobling i avlingen!

Jeg har vokst opp med ripsgele laget av mamma, og i fjor og i år brukte jeg det aller meste av bærene til å lage ripsgele. Det finnes nok mange oppskrifter på hvordan en lager det, og den oppskriften jeg har fått av min mor (og som jeg selvsagt synes er best) er like enkel som den er usunn..

Her er den, oppskriften på ripsgele som jeg tror min mor har fått fra sin mor:

Du trenger ikke å renske bærene på forhånd, bare la de være på stilken. Men om det har sneket seg inn noen småsnegler blant bærene kan det jo være greit å plukke disse ut før du klemmer ut saften. Ved hjelp av en saftduk (som jeg fikk tak i på Jernia) klemmer du ut så mye saft som du bare klarer. Hos oss er det Rune som står for klemmingen, for det krever litt muskelkraft.

Sjekk hvor mange liter saft du har fått. Saften koker du opp i en litt for stor gryte, og la det koke et par minutter mens du rører. Det vil etterhvert samle seg litt rosa skum på toppen, dette fjerner du med en skje. Prøv å ta vekk så mye skum som mulig.

Når det er gjort, tar du gryten av pannen. Så kommer du til det magiske med det hele, om en kan kalle det det. Det som gjør at geleen stivner, er nemlig ene og alene sukker. Det kan høres brutalt mye ut, men du skal ha 1 kg sukker per liter rips-saft. Så pass på at du har målt opp hvor mye rips-saft du har på forhånd, eller at du har en slik kjekk gryte som har litermål på innsiden - som jeg oppdaget at vi hadde.

Jeg hadde 3 liter rips-saft, og tømte derfor i TRE kg sukker rett i den varme ripsen (det var nesten så jeg kjente det i tennene..). Rør til alt sukkeret er oppløst. Ha den ennå flytende ripsgeleen over i passe små frysebeger. Det er viktig at du gjør dette med en gang og ikke holder på med andre ting i mellomtiden, for ripsgeleen stivner overraskende fort. Frys ned - og gled deg til høst- og vinterdager hvor du kan nyte herlig hjemmelaget ripsgele. Ah.. Enkelt, ikke sant?

Noe av ripsen har jeg bare renset og skylt, fryst det ned slik at jeg kan ta det opp når jeg får lyst på. I dag hadde jeg en porsjon rips med litt sukker, sammen med Irish Cream is, sjokoladesaus og grovhakkede mandler. Sukk - jeg er svak for sjokolade. Og god is. Ripsen ble her mitt sunnhetsalibi.