onsdag 2. februar 2011

MAKIS

I boka Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere av Else Hippe og Hilde Hiim (2009, 3 utg.) omtaler de MAKIS-prinsippene for undervisning:

Motivasjon
Aktivisering
Konkretisering
Individualisering
Samarbeid

Disse prinisppene kan hjelpe oss lærere til å lykkes i undervisningen, men hvordan da?

Jeg vil ta for meg hvert prinsipp og si litt om hva som ligger i det.

Motivasjon


Motivasjon er essensielt for at elevene skal lære noe og engasjere seg i et fag. Indre motivasjon er den beste og mest effektfulle, da interesse for lærestoffet vil være den beste stimulans for læring. Ytre motivasjon som f.eks, har ikke et like stort læringsutbytte da læringen ikke er målet men karakteren er. Som lærer er det viktig å være bevisst på hva som motiverer elevene.

Aktivisering

Aktivisering er viktig for variasjon i undervisningen og et kriterie for god læring. Dette er kanskje spesielt viktig i fag som elever ikke opplever som så veldig spennende, for å gjøre stoffet mer interessant og for at elevene skal ha et større læringsutbytte.

Konkretisering


Innen teoriundervisningen er konkretisering viktig. Ved å fremstille budskapet ved hjelp av virkemidler, kan man som lærer konkretisere hva budskapet egentlig er. Dette gjør man gjerne ved å f.eks. bruke eksempler og erfaringer fra virkeligheten og gjerne hverdagen til elevene, og sette det opp mot lærestoffet. I de tilfellene praksis fra virkeligheten ikke strekker til eller innehar nok kunnskap, kan man bruke modeller som etterligner virkeligheten.


Individualisering


Individualisering er viktig for den enkelte elev når det gjelder tilpasset undervisning. Tilpasset undervisning er at eleven får tilpasset undervisningen i forhold til sine egne læreforutsetninger, og blir sett på som det individet eleven er og ikke bare som en i mengden.

Samarbeid


Å samarbeide med andre er noe som er viktig å lære elevene. Gjennom samarbeid lærer elevene seg å lytte til hverandre eller til læreren og jobbe sammen mot et felles mål, noe som vil være en forutsetning for elevene å kunne senere i livet. Enten det er i hverdag eller jobbsammenheng.

MAKIS-prinsippene kan være et godt verktøy for oss lærere. Likevel er det ikke alltid det er så lett å utføre dette i praksis. Hver enkelt elev er forskjellig og hver klasse er annerledes enn en annen. Så her er det opp til læreren å bli kjent med sin klasse og hver enkelt elev for å lære seg hva som fungerer for elevene og hva som ikke gjør det.
Gjennom praksis har jeg selv fått erfare hvor ulike elever faktisk er. Men dersom man tar seg litt tid til hver elev og prater med dem om løst og fast kan man fort oppdage hva eleven interesserer seg for og bruke det til noe positivt i undervisningen og som en motivasjonsfaktor hos eleven.
Det som jeg dessverre har oppdaget der jeg er i praksis nå, er at det finnes svært mange elever som er veldig umotiverte og uengasjerte i skolesammenheng. De bruker lite tid på skolearbeid, kommer for sent/går tidlig og er lite samarbeidsvillige. Så når man da i tillegg ser at disse tingene ikke blir tatt hånd om av lærerne og skolen, kan man fort bli motløs.



2 kommentarer:

  1. Eg tenkte at eg skulle kommentere litt om det du har opplevd med uengasjerte elevar som kjem seint og går tidlig…og er tydelig uinteresserte.

    Når eg var i praksis hørte eg en lærar seie: "I morgon skal vi få besøk av ei ungdomsskule klasse, og då vil eg gjerne gi informasjon om MK-linja. For i fjor fekk vi ikkje dei rette studentane, fordi dei fekk for dårleg informasjon."

    Det kunne høyres litt ufølsomt ut det som vart sagt. Men sannheten er at om du gir så tydeleg informasjon om studiet at ein elev finn ut at han ikkje bør søke på det likevel, så har du gjort han ein stor tjeneste, han kan velge å søke noko som passar betre for hans interesser.

    Eg opplevde at eit par elevar absolutt ikkje skulle vore i den MK-klassa eg hadde.. til dømes, ein elev som sa at fyrstevalet hennar var "frisørlinje" og ein rådgjevar på skulen hadde bestemt at MK-linja var meir passande og sett det som fyrsteval på elevens vegne.

    Då er det ikkje rart at ein får uengasjerte elevar. Eg hugsar sjølv kor lite "peiling" eg hadde då eg skulle søke linje frå ungdomsskulen. Skulle ønske nokon hadde gått inn for å informere tydeleg om kva ein kan bli ved dei ulike vala.

    MK-elevar bør få vite før dei søker at dei kan bli Journalistar, Grafiske-designarar, web-designarar, kameraoperatørar, lydteknikarar, etc. ved å gå denne linja.

    Dei bør også få vite at det er mest truleg nødvendig å fortsetje på universitet eller høgskule etterpå om dei vil ha ein jobb som heng litt høgare enn lokalavisa. Du blir ikkje journalist i NRK, TV2 eller Aftenposten om du kjem rett frå MK-linja, men det er ei fin plattform å starte eit utdanningsløp i frå.

    At MK-elevar kan sitte i klasserommet å sjå på youtube-videoar og bruke facebook fritt, er sanningar med stor modifikasjon. Det er viktig å gi intrykk av at MK-linja også inneber hardt arbeid, utallige timar i tekstbehandling-, biletebehandling- og redigerings-program. Prosjekt som kan gå ut over fritid, og mykje fokus på teori, foreksempel er norsk språk viktig å meistre godt i mange MK-disiplinar.

    Eg slår eit eit slag for god info til dei som skal søke seg inn på linja…

    SvarSlett
  2. En fin og ryddig oversikt her med en velkjent situasjon i den illustrasjonen. Men som du nevner om praksisen er dette en fin metode men kan være vanskelig hvis elevene ikke er vandt til å arbeide.

    Dessverre var det slik under praksisen men med oppfølging av lærere som du nevner kan denne modellen være effektiv. Ett fint innlegg.

    SvarSlett