MAKIS

I boka Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere av Else Hippe og Hilde Hiim (2009, 3 utg.) omtaler de MAKIS-prinsippene for undervisning:

Motivasjon
Aktivisering
Konkretisering
Individualisering
Samarbeid

Disse prinisppene kan hjelpe oss lærere til å lykkes i undervisningen, men hvordan da?

Jeg vil ta for meg hvert prinsipp og si litt om hva som ligger i det.

Motivasjon


Motivasjon er essensielt for at elevene skal lære noe og engasjere seg i et fag. Indre motivasjon er den beste og mest effektfulle, da interesse for lærestoffet vil være den beste stimulans for læring. Ytre motivasjon som f.eks, har ikke et like stort læringsutbytte da læringen ikke er målet men karakteren er. Som lærer er det viktig å være bevisst på hva som motiverer elevene.

Aktivisering

Aktivisering er viktig for variasjon i undervisningen og et kriterie for god læring. Dette er kanskje spesielt viktig i fag som elever ikke opplever som så veldig spennende, for å gjøre stoffet mer interessant og for at elevene skal ha et større læringsutbytte.

Konkretisering


Innen teoriundervisningen er konkretisering viktig. Ved å fremstille budskapet ved hjelp av virkemidler, kan man som lærer konkretisere hva budskapet egentlig er. Dette gjør man gjerne ved å f.eks. bruke eksempler og erfaringer fra virkeligheten og gjerne hverdagen til elevene, og sette det opp mot lærestoffet. I de tilfellene praksis fra virkeligheten ikke strekker til eller innehar nok kunnskap, kan man bruke modeller som etterligner virkeligheten.


Individualisering


Individualisering er viktig for den enkelte elev når det gjelder tilpasset undervisning. Tilpasset undervisning er at eleven får tilpasset undervisningen i forhold til sine egne læreforutsetninger, og blir sett på som det individet eleven er og ikke bare som en i mengden.

Samarbeid

Å samarbeide med andre er noe som er viktig å lære elevene. Gjennom samarbeid lærer elevene seg å lytte til hverandre eller til læreren og jobbe sammen mot et felles mål, noe som vil være en forutsetning for elevene å kunne senere i livet. Enten det er i hverdag eller jobbsammenheng.

MAKIS-prinsippene kan være et godt verktøy for oss lærere. Likevel er det ikke alltid det er så lett å utføre dette i praksis. Hver enkelt elev er forskjellig og hver klasse er annerledes enn en annen. Så her er det opp til læreren å bli kjent med sin klasse og hver enkelt elev for å lære seg hva som fungerer for elevene og hva som ikke gjør det.
Gjennom praksis har jeg selv fått erfare hvor ulike elever faktisk er. Men dersom man tar seg litt tid til hver elev og prater med dem om løst og fast kan man fort oppdage hva eleven interesserer seg for og bruke det til noe positivt i undervisningen og som en motivasjonsfaktor hos eleven.
Det som jeg dessverre har oppdaget der jeg er i praksis nå, er at det finnes svært mange elever som er veldig umotiverte og uengasjerte i skolesammenheng. De bruker lite tid på skolearbeid, kommer for sent/går tidlig og er lite samarbeidsvillige. Så når man da i tillegg ser at disse tingene ikke blir tatt hånd om av lærerne og skolen, kan man fort bli motløs.