Siden slike er av begrenset interesse for de fleste, kan jeg jo ta den andre morsomme mating-av-August-historien min med det samme. Så får man det unnagjort, liksom.
Vi begynte tidlig å gi ham grøt (i et fåfengt håp om å få ham til å sove litt mer om natten), og til den aldersgruppen er det stort sett sukkermettede saker fra Nestlé (boo, hiss) som finnes. Men siden jeg både vil at Barnet Mitt skal spise sunt og ikke vennes til å stappe i seg sukker hele dagen, og nærer en sunn skepsis til onde storkapitalistiske monopolistiske multinasjonale selskaper, så føltes ikke dette helt riktig. Så en dag jeg følte meg mer enn alminnelig idealistisk, tok jeg en tur innom nærmeste helsekostsjappe og kjøpte en pose barnemat av økologisk dyrket hirse. Stort riktigere blir det ikke, tenkte jeg – ikkeno sukker, ikkeno tørrmelkpulver, ikkeno ingenting annet enn ren hirse, skal kokes på vann og søtes evt. med maltekstrakt (som jo som kjent er mye naturligere og sunnere enn sukker).
Poden er som nevnt glad i mat, og alt vi har gitt ham så langt har gått ned på høykant og vel så det. Det vil si nesten alt. Da han kjente det første snevet av maltekstraktlukt, skar han en umiskjennelig “æsj”-grimase, og da den første skjefullen økologisk hirsegrøt traff munnen, fikk han et uttrykk av bortimot panikk. Han ikke bare nektet å svelge, han grep desperat til munnen med begge never og grov ut svineriet. (Jeg smakte på grøten selv. Gutten har helt rett.)
Heldigvis tar det ikke mer enn et minutt å varme en skvett vann til å lage Nestlé-grøt. (Neppe den første resignerte kamelen mammaen skal bli nødt til å svelge.) Han var for oppbrakt over lureriet til å være noe annet sted enn på armen min mens dette foregikk, og da han så at det holdt på å bli ordentlig grøt i skålen, ropte han høyt av begeistring.
Pappaen var for øvrig veldig stolt da han hørte historien. :>
Vi har nå gått over til barnegrøt produsert av Tine. De er riktignok onde monopolistiske storkapitalister de også, men de er i det minste simpelnasjonale.