Faktorer for en god plantevekst

Planter er viktig for mange akvarister for en helhetlig opplevelse av dette undervannsmiljøetFor at fiskene skal trives i akvariet og vi samtidig skal ha en opplevelse når vi nyter synet av dette undervannsmiljøet, er ofte plantene en viktig faktor. Men ofte opplever mange akvarister å ikke lykkes med å få plantene til å trives. Årsaken til dette kan bero på flere faktorer og ofte sammensatte årsaker. Fiskesammensetning, vannkvalitet og næringsforhold kan være slike faktorer.

Plantenes mulighet til å trives og gro i akvariet er altså avhengig av flere faktorer. Ulike fiskearter kan påvirke plantenes trivsel og vekst. Flere fiskearter er direkte planteetere og mange arter fisk liker og å grave og rote i substratet slik at plantene ikke får feste. Når man skal i gang med å sette opp et nytt akvarium bør man planlegge dette godt. Sjekk i litteraturen eller på nettet hvilken atferd de ulike fiskene har som du kan tenke deg å ha i akvariet. Deretter kan du finne fram til planter som passer til disse fiskene.

Belysning

For at i det hele tatt plantene skal overleve i akvariet må de ha lys. Flere typer av akvariebelysning er å få kjøpt, men det vanligste er å benytte lysrør i armatur. Dette alternativet er ikke bare bra for plantene men og for den som har ansvaret for strømregningen, siden lysrørene har en lav effekt (forbruk av elektrisk strøm) i forhold til lysstyrken de avgir. Det er spesielt fargen på lyset, lysstyrken og lysets tilnærmede likhet med sollyset som er viktig med tanke på planteveksten. Mer om dette finner du et annet sted på mine sider.

Karbondioksid - CO2

Karbondioksid er det stoffet som faktisk er plantenes viktigste næringskilde og er essensielt i fotosyntesen plantene skal bedrive. CO2 tar plantene opp fra vannmassene i gassform. Alle åndende organismer, også plantene selv, avgir denne gassen i tillegg til den naturlige utvekslingen av gassen som skjer fra luft til vann. I akvarier med svært stor fiskebestand og heller dårlig sirkulasjon kan det oppstå et overskudd av CO2, noe som kan være til skade både for fisk og planter. Særlig når lyset er avslått for natten kan dette være et problem i slike akvarier da plantene om natten avgir CO2 og ikke produserer oksygen. Å skape en riktig balanse på dette området er helt essensielt. Ønsker man å tilføre akvarievannet karbondioksid for å fremme planteveksten bør dette helst skje på dagtid, når lyset er på, slik at plantene optimalt kan nyttiggjøre seg denne gassen. Utstyr for dette kan en enkelt og billig lage selv eller kjøpe for en mye dyrere penge i handelen.

Oksygen - O2

Oksygeninnholdet i vannet er ikke bare viktig for fiskene, men og for planter og da spesielt på natten når lyset er av. Plantene er da avhengig av oksygenet for respirasjon (ånding). God sirkulasjon og bevegelse i vannmassene vil sørge for dette sammen med riktig balanse fisk-plantevekster. En luftdiffusor som kan kobles til filterets vannutstrømming kan og være til hjelp. Regelmessig vannbytte (10-30% i uka) er og viktig med tanke på å forebygge oksygenunderskudd i vannet. Opplever du en dag at fiskene står oppunder vannflaten og gisper etter luft vet du trolig nå en mulig årsak til det.

Hardhet

Her skiller vi mellom GH og KH. GH angir vannets totale hardhet og det er spesielt vannets innhold og konsentrasjoner av saltene kalsium og magnesium som avgjør om vannet er hardt eller bløtt. Lave konsentrasjoner av disse saltene gjør vannet bløtt, mens høye konsentrasjoner gjør det hardt. Totalhardheten i vannet har stor innvirkning på livsfunksjonene til alle livsformene du har i akvariet. I Norge er det særlig områder på Østlandet som opplever å ha det hardeste vannet her i landet og dette er ofte årsak i den kalkholdige berggrunnen der vannet hentes fra. Resten av Norge får stort sett vannet levert fra områder med såkalte sure bergarter som bl.a. gneis og granitt, og får da oftest bløtt vann levert gjennom vannledningsnettet.

Spesielt dH-salt er å få kjøptEnheten vi bruker for å måle GH-verdien i vannet er i odH som betyr tyske hardhetsgrader (deutsche Härtegrade). GH-verdier i akvariet på mellom 5o og 15o dH anses som gunstig for de fleste akvariefisker. For plantene betyr totalhardheten noe mindre, men bør sjekkes som en av faktorene hvis man opplever dårlig plantevekst. Plantene har tross alt sine grenser også for dette. Det kan jo være en idé å finne fram til planter som passer ditt ledningsvann med hensyn til GH-verdien i dette. Bløtt vann kan man billig gjøre hardere ved tilførsel av naturlig sjøvann som inneholder mye kalsium og magnesium. Spesielt dH-salt er å få kjøpt i akvariehandelen, men dette koster penger.

Med KH forstår vi innholdet av hydrogenkarbonater i vannet og dette kan være viktig med hensyn til en stabil pH-verdi (KH måles også i enheten odH). Hydrogenkarbonatene fungerer nemlig som en buffer i vannet med hensyn til pH. Har man lav KH-verdi i vannet kan man oppleve store eller hurtige svingninger i pH-verdien gjennom døgnet, noe som kan stresse både planter og fisk. Fisken i en slik situasjon kan lettere bli utsatt for infeksjoner og Natron er billig å kjøpe i dagligvarebutikkensykdom, mens plantene viser dette ved dårligere vekst. De fleste fisker trives med en KH-verdi i vannet på mellom 3o og 10o dH. Disse verdiene gjelder som regel også for en god plantevekst. Det meste av Norge har en lav KH-verdi i sitt ledningsvann, men denne kan høynes ved å tilføre natron (natriumbikarbonat) som en får for en billig penge i dagligvarebutikken og som vi vanligvis bruker når vi baker. Hvis man ønsker å tilføre CO2 i akvarievannet for å bedre planteveksten bør en sjekke KH-verdien først for eventuelt å heve denne. CO2 har nemlig den egenskapen at den gjør vannet noe surere og som nevnt over vil man kunne oppleve store svingninger i pH hvis KH-verdien er for lav. I det store og hele er KH-verdien i vannet mest aktuelt for den som satser på oppdrett av akvariefisk, men i denne sammenheng og de som er spesielt ivrige på rene planteakvarier hvor fisken nærmest er underordnet.

Vannets surhetsgrad - pH

Målenheten pH er et mål på forholdet mellom løste syrer (H+ ioner) og baser (OH- ioner) i vannet. Har vannet en pH-verdi på 7.0 er det nøytralt, dvs. like mye løste syrer som baser i vannet. Verdier lavere enn 7.0 gir surere vann og høyere gir mer basisk vann. De fleste akvariefisker og planter trives med en Filtrering over torv eller bruk av eikeekstrakt kan være til hjelp for en naturlig senking av pH-verdien i akvarievannetpH-verdi i området 6.0-7.5. De ulike artenes pH-toleranse sjekker du lett opp i litteraturen eller via nettet. Som nevnt tidligere kan aktiv tilførsel av CO2 senke pH-verdien i vannet. Det er også mulig å senke pH-verdien i akvariet ved hjelp av andre naturlige måter. Bl.a. kan en filtrere akvarievannet over torv da torven inneholder naturlige humussyrer som vil kunne senke pH'n noe. En annen måte å senke pH'n på er å tilføre akvarievannet eikeekstrakt. Dette bør kun tilføres i forbindelse med delvannsbytter og brukes med forsiktighet. Det må og nevnes at det er naturlig at pH-verdien svinger noe gjennom døgnet, men et varsko bør ropes hvis disse svingningene er for store. Det kan være et tegn på for lave KH-verdier.

Nitrogenforbindelser

Nitrogen er et av plantenes viktigste næringsstoffer, men plantene kan ikke nyttiggjøre seg nitrogenet i den formen som finnes i atmosfæren, nemlig N2-gass. Plantene er helt avhengig av nitrogenkretsløpet der spesielle bakterier omdanner ulike nitrogenforbindelser til plantenæringsstoffet nitrat (NO3-). For høye nitrat-verdier kan føre til mistrivsel for planter og fisk, ubalanse i de vannkjemiske forholdene i akvariet og dertil hørende problematisk algevekst. Høye nitrat-verdier kan og være direkte giftig først og fremst for fisken. Om nitrogenets kretsløp finner du et annet sted på mine sider.

Fosfor

Plantene benytter ikke dette stoffet i sin opprinnelig form, men som fosfat (PO43-). Som regel er det aldri snakk om et underskudd av dette stoffet i akvariet, heller et overskudd som ofte har årsak i fôrrester som nedbrytes. Blir overskuddet for stort kan dette føre til problematisk algevekst som visuelt kan ødelegge akvariet. For å holde fosfat-overskuddet nede hjelper det med delvannsbytter som foretas jevnlig og helst en gang i uka.

Kalium

Plantene kan få for lite tilførsel av dette mineralstoffet, men dette er gjerne en vanlig bestandel i plantegjødningsmidler som er å få kjøpt i akvariehandelen, som for eksempel Tropica Master Grow.

Jern og andre sporstoffer

Jern kan tilføres akvarievannet på ulike måter bl.a. både i væskeform og fastform. Her er vist jern som væske og på tube der "jernpasta" sprutes ned ved planterøttene i bunnlaget.For planter er jern det viktigste sporstoffet og det er viktig at plantene har tilgang på dette for å kunne drive fotosyntese. Mangel på jern ses ofte som gule og tynne blader, blir gjennomsiktige og hvor de til slutt går i oppløsning. Bruk da plantegjødningsmidler som inneholder jern som for eksempel før nevnte Tropica Master Grow. Av andre sporstoffer som har betydning for planteveksten kan nevnes; zink, kobber, bor, mangan og molybden. Disse stoffene finnes normalt i plantegjødningsmidlene som er å få kjøpt.

 

(Noe av materialet i denne artikkelen er hentet fra en svensk artikkel skrevet av akvaristen Anders Nilsson)

Ta også en titt på denne hjemmesiden: Discus i planteakvarie