... Grønn te - hjelper det?
Kilde:
Anne Marie Kjønaas
"Hvor enn man dyrker te, følger
et langt liv" uttalte en japansk
munk på 1100-tallet. I Østen har
de utnyttet den grønne teens
potensiale i mange tusen år.
Først i senere tid har vesten
åpnet øynene for dens mange
virkninger.
Historie
I følge legenden var det den
kinesiske keiseren Shen Neng som
"oppfant" te i 2732 f.Kr. En
morgen blåste tilfeldigvis noen
te-blader ned i det varme vannet
som keiseren pleide å drikke for
helsens skyld, og den nye
drikken ble straks erklært
guddommelig. Historiske kilder
tyder på at te er blitt drukket
i Kina i over 3000 år og drikken
er bla. nevnt i det klassiske
verket om urter; den
Guddommelige Plogmannen.
I det
gamle Kina hadde teen flere
funksjoner.Taoistene drakk urten
for god helse og et langt liv.
Buddhistene drakk ofte te for å
holde seg våkne under
meditasjon. Te ble kjent i
Vesten først på midten av
1600-tallet da hollenderne
brakte den med seg til Europa og
Amerika.
Snart
ble det rift om å importere den
dyrbare varen og i 1721 fikk det
britiske Øst-Indiske Kompani
monopol på importen til det
britiske imperium. Te var på
denne tiden en luksusvare som
bare de rikeste kunne nyte.
Englands monopol, de høye
prisene, pluss en ekstra
luksusskatt på te, var indirekte
årsaken til USA's løsrivelse fra
England, som begynte med "the
Boston Tea Party" og endte med
uavhengighetskrigen.
Is-te,
den mest populære måten å
tilberede te på i USA, ble
visstnok oppfunnet av en
fortvilet te-selger under
verdensutstillingen i St. Louis
i 1904. Da han pga. varmen ikke
fikk solgt teen sin, fant han på
å helle isbiter i; og teen fikk
ben å gå på. I dag er te verdens
mest populære drikk, nest etter
vann.
Aktive
ingredienser
Kineserne regner med at det
finnes over 300 forskjellige
sorter te, fordelt på tre
hovedtyper; grønn, Oolong og
svart te. Alle tre hovedtyper
kommer fra samme plante, men
prepareres på forskjellig vis.
Svart te skiller seg fra grønn
te ved at den har gått igjennom
en gjæringsprosess som endrer
den kjemiske sammensetningen
noe. Oolong-te går gjennom en
delvis gjæringsprosess.
De
sentralstimulerende alkaloidene
(plantebaser); kaffein,
teophyllin og teobromin, utgjør
mellom 1 og 5% av teen. Disse
stoffene har lignende virkning,
men kaffein er vanligvis det
dominerende . En vanlig kopp te
inneholder mellom 10 og 50 mg.
kaffein. I meget små mengder kan
kaffein senke hjerterytmen, men
ved større doser slår hjertet
fortere og store mengder kan
forstyrre hjerterytmen. Både
grønn og svart te er rik på
tannin (gallusyre). Tanninsyrer
utgjør mellom 9 og 20% av
te-bladene.
Te
inneholder også flavonoider,
plantestoffer som finnes i
frukt, grønnsaker og urter. Noen
av disse kjemiske forbindelsene
er blitt undersøkt i de senere
år, for å teste deres legende
eller preventive virkninger. En
gruppe flavonoider (catechins)
synes å ha antioksiderende
virkning. En av disse stoffene,
epigallocatechin-3-gallate
(EGCG), har vist seg å kunne
redusere skadene fra stråling og
muligens hemme utviklingen av
visse krefttyper hos dyr.
Grønn te
inneholder mer EGCG enn svart
te, da den ikke har gått
igjennom gjæringsprosessen.
Medisinsk bruk
I vesten er interessen for teens
medisinske egenskaper av
forholdsvis ny dato, mens man i
Kina og Japan lenge har
betraktet te som en
helsebringende urt. Japanske
forskere merket seg tidlig at
krefthyppigheten lå på bare
20-50% av det normale i områder
der grønn te produseres.
Japanske forskere hevder å kunne
påvise at te har en preventiv
virkning på kreft i tarmene og
urinveiene. En nyere japansk
studie har konkludert med at
menn som daglig drikker ti eller
flere kopper grønn te har
betydelig mindre risiko for å få
kreft i lunger, lever, tykktarm
og mage. Forskerne mener at
stoffet EGCG som forekommer i
grønn te hemmer veksten av
kreftceller ved å fjerne de frie
radikalene som kan skade friske
celler.
EGCG skal også være virksomt mot
visse bakterie-og
virusinfeksjoner og det kan
forklare hvorfor aktive
te-drikkere er mindre plaget av
periodontitt
(rothinnebetennelse) og dermed
også dårlig ånde. Dessuten har
man funnet at te-drikkere har
mindre karies (hull i tennene)
enn andre, noe som forklares med
virkningen av stoffet fluorid
som forekommer i te-blader. Det
er indikasjoner som tyder på at
grønn te kan senke
kolesterolnivået. I Kina drikkes
en spesiell type te; Tao Cha,
som middel mot høyt
kolesterolnovå. Det er
imidlertid mulig at te- drikkere
i Japan og Kina også har et
sunnere kosthold med mindre
usunt fett og at dette er mer
utslagsgivende for
kolesterolnivået enn te. Pga.
grunn av sitt høye innhold av
tannin, brukes grønn te noen
steder som middel mot mild
diare. Et eksperiment med hunder
antydet at te kan forhindre
blodpropp, uten at dette er
bekreftet hos mennesker. Sist,
men ikke minst, har te en
oppkvikkende effekt som kan
skjerpe konsentrasjonen.
Dosering
Studier i Japan og Kina tyder på
at man kan drikke relativt store
daglige doser med grønn te uten
å risikere helseskader. I disse
områdene er det ikke uvanlig å
drikke over ti kopper (to gram
te i hver kopp) pr. dag. Likevel
bør visse grupper utvise
forsiktighet. Det gjelder først
og fremst kvinner som forsøker å
få barn eller er gravide. Det er
mistanke om at høye doser med
kaffein kan øke risikoen for
fosterskader. Mødre med stort
kaffeinforbruk overfører også
noe kaffein til barnet gjennom
amming. Folk med nyreproblemer
bør begrense sitt forbruk av te
pga. kaffeinens vanndrivende
effekt. Det samme gjelder
mennesker som lider av mavesår
eller uregelmessig hjerterytme.
Store doser av kaffein kan også
ha en negativ effekt på
mennesker som sliter med
forskjellige typer angst. En
hovedregel her, og som gjelder
all selvmedisinering, er å
oppsøke lege eller en annen
spesialist hvis man er i tvil om
doseringen.
Vestlige
studier
Interessen for teens potensial
som medisin har vært økende
blant vestlige medisinere det
siste tiåret. Her følger korte
referater fra et lite utvalg
studier gjort de siste to årene:
Grønn
te mot kreft
Stoffet EGCG som forekommer i
grønn te antas ha
kreftpreventive egenskaper.
Ekteparet Dorothy og James Morre
hevder å ha påvist at EGCG
blokkerer et enzym som
kreftceller trenger for å vokse.
I følge ekteparet dreper ECGC
kreftceller i et reagensglass,
mens stoffet ikke påvirker
normale celler. Dorothy Morre,
professor i ernæringsfysiologi
og James Morre, professor i
medisinsk kjemi og farmakologi,
begge ved Perdue University, la
frem sine resultater i desember
1998.
Ekteparet Morre hevder at fire
kopper grønn te pr. dag
inneholder nok EGCG til å hemme
veksten av kreftceller.
Forklaringen er, i følge
ekteparet, at EGCG påvirker med
et enzym på overflaten av mange
typer kreftceller. Dette
enzymet; quinol oxidase,
forkortet til NOX, er nødvendig
for at både kreft-og normale
celler skal dele seg. Normale
celler produserer NOX kun når de
påvirkes av veksthormoner, mens
kreftceller produserer stoffet
hele tiden. Det er dette som får
kreftcellene til å dele seg i et
voldsomt tempo. Spørsmålet om
EGCG virker på mennesker står
fremdeles ubesvart, men flere
studier tyder på at folk som
daglig drikker te generelt har
mindre risiko for å utvikle
kreft.
Kilder: TheHealthNetwork .com
Grønn te
mot leddgikt
Ønsker man å forebygge faren for
å få leddgikt anbefales grønn
te, fortelles det i en artikkel
i Proceedings of the National
Academy of Sciences.
Antioxidanter i grønn te kan
nemlig forebygge eller redusere
faren for å få leddgikt og
revmatisk leddgikt. Dette kom
forskere ved Case Western
Reserve University i Ohio fram
til i 1999, gjennom forsøk med
mus. Halvparten av musene fikk
grønn te, den andre halvparten
vann. Deretter fikk de injisert
et giktfremkallende middel og
ble observert i over en måned.
Og resultatet: Blant musene som
fikk grønn te, hadde halvparten
utviklet leddgikt. Blant de
musene som fikk vann, derimot,
hadde alle bortsett fra en
utviklet leddgikt.
Mange
polyphenoler (kjemikalier som
finnes i naturlig form i noen
matvarer og i grønn te)
inneholder mye mer antioxidant
aktivitet enn godt kjente
antioxidanter som vitamin C og
E, kan doktor Tariq Haqqi, leder
av musestudiet, fortelle. En av
antioxydantenes hovedfunksjoner
er å beskytte kroppen mot
stress, som igjen fører til
sykdom. Haqqi`s håp er at
leddgikt snart kan føyes til
listen over alt grønn te har
innvirkning på.
Kilder: TheHealthNetwork.com
Grønn te
mot osteoporose
Når gamle damer så lett brekker
ben, skyldes det ofte
osteoporosis (benskjørhet).
Lidelsen rammer som regel
kvinner over seksti. Forskere
fra Cambridge University i
England har forsøkt å påvise en
sammenheng mellom tedrikking og
benskjørhet. Gjennom en nylig
foretatt undersøkelse fant de at
bena og knoklene til eldre
tedrikkende damer, så fem år
yngre enn hos de som ikke drakk
te. De mener årsaken til teens
positive virkning på
benstrukturen, kan ligge i
isoflavonoidene, den sterkt
fargede kjemikalien som finnes i
frukt, grønnsaker, urter og te.
Isoflavonoidene er velkjente for
sin positive effekt på helse.
Det
råder imidlertid fremdeles
skepsis til teorien. Susan Ott,
spesialist i Osteoporosis ved
University of Washington, mener
hyppigheten av benskjørhet i
England er så høy, at te ikke
kan ha noen innvirkning på
sykdommen. Andre forskere er
skeptiske fordi det fremdeles er
uklart om tedrikkere konsumerer
nok flavanoider til å oppnå en
biologisk effekt.
Kilder: Nature science update
Grønn te
mot fedme
Grønn te er ikke bare godt for
hjertet. Også vekten lar seg
påvirke av te, mener sveitsiske
leger. Abdul Dullo og kolleger
ved Geneva University Hospital
and Labaratoires Arkopharma i
Nice i Frankriket, har uttalt at
det er kaffeinen og catechin
polyphenolene (substanser som
hjelper blodkapilærene til å
ikke ødelegges eller forstyrres
av stress) i grønn te som
påvirker vekten.
Studier rundt dette har
tidligere fokusert på kaffeinen
i kaffe og dens innvirkning på
stoffskifte. Jo større
energiforbrenning, jo større
vekttap, går teorien ut på.
Polyphenolene i grønn te skal
også ha innvirkning på dette,
mener forskerne. Etter å ha
testet middels overvektige menn
med kaffe, placebopiller og
grønn te i en undersøkelse
foretatt i 1999, kom de fram til
at grønn te er et sikrere
alternativ enn kaffe for å øke
energiforbruket hos overvektige.
Spesielt for dem med høyt
blodtrykk og hjerteproblemer.
|