Refleksjonstekst

Dagens samfunn blir statig mer preget av digitale verktøy i hverdagen og på skolen. De elektroniske hjelpemidlene er til for å gjøre livet vårt enklere og hjelpe oss i de forskjellige utfordringene vi støter på. Det er vel en del mennesker som er sikkert uenige med meg i dette utsagnet, antageligvis fordi deres erfaring med elektroniske verktøy har vært problematisk, eller at de rett og slett mangler kunnskap på dette spesifikke området. Et godt råd kan være å bruke litt tid på å forstå hvordan ting fungerer, og hvordan/når man skal bruke de forskjellige hjelpemidlene man har til rådighet. Man må også være åpen når man møter problemer og heller se på dem som utfordringer. Hvis man har interesse og en positiv innstilling til verktøy man ikke har brukt før, vil man til slutt se at dette var spennende, lærerikt, interessant og enkelt.

Jeg ser på mappevurdering som et meget bra læringsverktøy. Mappevurderingen åpner for mulighet for tilbakemeldinger fra læreren og andre elever. Man får mulighet og tilstrekkelig med tid til å forbedre og justere sitt produkt. Eleven får mulighet til å reflektere og lære gjennom hele denne prosessen. Vurderingen vil derfor flytte fokus fra summativ vurdering (slutteksamen der kunnskap testes) til formativ vurdering, hvor eleven får veiledning og vurdering underveis i læringsprosessen. Jeg synes at slutteksamen som teller 100 % av karakteren er en gammeldags eksamensform. Prestasjonen i en stressende eksamenssituasjon er en dårlig indikator for sluttvurdering da den kan være påvirket av dagsformen eller andre omstendigheter. Mappevurderingen, på den andre siden, viser at eleven har forstått og har jobbet med faget kontinuerlig og målbevisst.

Dessuten har dagens samfunn forandret seg og vi har et større utvalg av hjelpemidler rundt oss. I arbeidslivet er det veldig sjeldent at man bruker bare seg selv som en informasjonskilde, - man har alltid muligheten til å søke hjelp eller rådgivning hos kollegaer eller andre elektroniske informasjonskilder. Skolen bør derfor tilpasse seg det virkelige livet.

I tillegg gir mappevurderingen mulighet for at flere intelligenser på skolen kan komme til uttrykk. Mappeoppgavene kan variere mellom ulike typer oppgaver og arbeidsformer (lage musikkfil, film, skrive en stil eller digital fortelling osv)

Mappevurderingen må være godt tilrettelagt for at den skal fungere tilfredsstillende. Det er viktig med klare eksplisitte kriterier på vurderinger. Når det gjelder vurderingsformer er det hensiktsmessig å bruke ipsativ vurdering, ikke minst med tanke på tilpasset opplæring.

Min erfaring med mappevurderinger er generelt liten. Jeg har først kommet bort i det når jeg begynte å studere IKT på høyskolen i Telemark. Ellers har jeg bare erfaring med den ”gammeldagse metoden”, som jeg velger å kalle det, hvor man har ett år med tavleforelesninger, kanskje en innleveringsoppgave i løpet av året, ved å så avslutte året med en 5 eller 6 timers skriftlig eksamen. Etter egen erfaring vet jeg at jeg ikke får fram mine kunnskaper godt nok under slike omstendigheter og dessuten glemmer man mye etter et år, og når eksamen er ferdig sitter man med en veldig liten forståelse av stoffet. Derfor syns jeg mappevurderinger fungerer godt fordi man lærer kontinuerlig og får tid til å reflektere. Derfor er det godt å se at mapper har begynt å bli hyppigere brukt i år 2007 sammenlignet med år 2005, ifølge Hjørdis Hjukse sitt foredrag om IKT og læring.

Jeg synes at publisering på åpent nett kan være nyttig men det er nødvendig å ta noen forholdsregler. Åpent nett gir oss mulighet til å dele kunnskap med hverandre (skoler kan for eksempel dele resultater av naturfagprosjekter med hverandre, lage en konkurranse osv), noe som er viktig i et informasjonssamfunn. Selv syns jeg det passer bra å legge ut generelle ting på åpent nett, og ikke personlige. Som for eksempel i Blogg, er det lurt å tenke seg om hva man legger ut, sånn at sensitiv informasjon ikke kommer på avveie. Spesielt er det viktig å ha kontroll på hva barn publiserer. Da er det greit å ha noen grunnleggende retningslinjer; ”1. Oppgi aldri personlige opplysninger. 2. Ikke publiser utfordrende bilder. 3. Anta at det du publiserer på internett, skal ligge der hele tiden. 4. Bruk leverandører av webområder for blogging som har tydelige retningslinjer for bruk. 5. Ikke prøv å ”overgå” eller konkurrere med andre bloggere.” osv. Tolv sikkerhetsråd om blogging for foreldre og barn. 10. juli 2007, http://www.microsoft.com/norge/athome/security/children/kidblog.mspx

Lukkede områder som LMS og Fronter syns jeg fungerer bra fordi de gir mulighet for å få tilbakemelding og samordning med læreren og/eller andre elever. Det er også veldig fint å bruke hvis man jobber i grupper og deltagerne i den aktuelle gruppen bor langt fra hverandre. I så tilfelle ved bruk av lukkede områder kan de se teksten, legge til og forandre hverandres tekster, samt komme med ønsker og forbedringer. Det er også lurt å ta i bruk andre programmer for å få til en diskusjon i gruppen som ikke har mulighet til å møte hverandre fysisk. Eksempler på slike programmer kan være Skype eller MSN. Man vil da ha teksten foran seg på Fronter, mens man ser hverandre, prater og samtidig redigerer teksten.

Til slutt vil jeg oppsummere med at mappevurderingen er absolutt noe som det bør satses på aktivt i skolen. Det er også viktig å poengtere at for at denne arbeidsmetoden skal fungere godt må det klare retningslinjer og godt tilrettelegging til.