tag:blogger.com,1999:blog-150047042024-03-19T12:39:50.127+00:00Flere ord og mer ingentingallienes bokloggallienehttp://www.blogger.com/profile/09173697189474498604noreply@blogger.comBlogger53125tag:blogger.com,1999:blog-15004704.post-9359187651521000522007-12-16T19:09:00.000+00:002007-12-16T19:42:14.152+00:00On Chesil Beach<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi731u9mGhbpnowUP7SlzNVKI4-Wk4RsMa6JtA2KH4y4YbNMqEwGS0FPgIEI2zyo3vJzSQ_lEakPfUEqOqcZupv1lWuvtjrf1KEryrB9MKYife5NDQ8vL65qe7AD8Qt0XcIwGvL0w/s1600-h/Chesil1.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5144650567632229346" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi731u9mGhbpnowUP7SlzNVKI4-Wk4RsMa6JtA2KH4y4YbNMqEwGS0FPgIEI2zyo3vJzSQ_lEakPfUEqOqcZupv1lWuvtjrf1KEryrB9MKYife5NDQ8vL65qe7AD8Qt0XcIwGvL0w/s200/Chesil1.jpg" border="0" /></a>Ian McEwan har gått som en rød tråd gjennom denne høstens lesning. <em>On Chesil Beach</em> (2007), var en ny liten perle, litt mindre dramatisk enn de andre bøkene jeg har lest av McEwan.<br /><br />Boka er kort. Den er nesten mer en lang novelle enn en kort roman. Handlingen foregår i løpet av et meget begrenset tidsrom, nemlig noen timer på bryllupsnatten til hovedpersonene Florence og Edward. Vi er med dem under kveldsmaten etter festen, under et forsøk på å fullbyrde ekteskapet og en konfrontasjon på stranden etter dette. <br /><br />Edward og Florence er et umake par. Hun kommer fra en holden familie, han gjør det ikke. De gifter seg på tidlig sekstitall, og de er begge jomfruer på bryllupsnatten. Allerede før brylluet er det klart at de har forskjellige forventninger til samlivet - spesielt den seksuelle delen av det. Der Edward har store forventninger, ser Florence begrensninger. Kanskje har hun en historie og sine grunner til dette. <br /><br />Men de snakker aldri om dette før de opplever det i praksis, selv om de tidligere forsøkene på å nærme seg hverandre fysisk også har båret preg av denne skjevheten mellom dem. Det aller første seksuelle initiativet mellom dem ender i katastrofe; med skam, skyldfølelse, avsky og forrakt. Og natten får skjebnesvangre følger for de to. <br /><br />Det har vært påpekt at dette er en bok som omhandler temaet kommunikasjon om seksualitet på 60-tallet, eller snarere mangelen på den, men jeg tenker at det kan være mer universelt enn som så. <br /><br />Under lesningen ventet jeg meg hele tiden noe fælt, men det kom aldri. Desto større ble tomheten og tristheten under lesningen av det siste kapittelet i romanen. Valgene som var så viktige og som ble tatt denne natten virker ungdommelige, latterlige og ubetydelige i etterpåklokskapens lys. Og selv om ingen av dem tillater seg å tenke "hvis bare...", så blir dette nærliggende for leseren. <br /><br />Men slik ble livet for de to. Og så kunne det vært annerledes:<em>"This is how the entire course of a life can be changed - by doing nothing."</em>allienehttp://www.blogger.com/profile/09173697189474498604noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-15004704.post-69671983826212868292007-12-08T16:46:00.000+00:002007-12-09T20:34:48.579+00:00For ingens øyne<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjUa3Zth5Lmdgnc_okO6dDEMgsTusE9BRBpgDuPsRU_HRn2NqKn5gR7K7dLwj6cv7y45rw6msjHAbohY12Il0tydBHSAmLqbrJFcCMwNwM8XZYHOmiZwLB-5UfiQH1N-8A78FDbNQ/s1600-h/for+ingens+øyne.bmp"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5141645616268849506" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjUa3Zth5Lmdgnc_okO6dDEMgsTusE9BRBpgDuPsRU_HRn2NqKn5gR7K7dLwj6cv7y45rw6msjHAbohY12Il0tydBHSAmLqbrJFcCMwNwM8XZYHOmiZwLB-5UfiQH1N-8A78FDbNQ/s200/for+ingens+%C3%B8yne.bmp" border="0" /></a>I litteraturgruppen jeg er med i leste vi en lokal romandebutant før siste møte. Vi har alle kjennskap til forfatteren (Nils Harald Sødal) all den tid noen av oss er vokst opp i samme nabolag, andre har sunget i kor med ham og alle kjenner vi ham som operatalent og sønn av en tidligere varaordfører samt svoger av påtroppende redaktør i landsdelens avisorgan. Ja, det er en liten by.<br /><br />Det er alltid underlig å lese bøker skrevet av folk man kjenner til. Det kan bli litt forstyrrende for lesningen å høre forfatterens stemme gjennom teksten. Men for min del varte dette bare et par sider.<br /><br />Boka foregår på to tidsplan. Ett tar for seg hovedpersonen Jakobs barndom, oppvekst og ungdomstid. I bokas nåtid handler det om den samme Jakob, en alkoholisert matematikkprofessor bosatt i Oslo, men med røtter fra et lett gjennkjennelig Sørland. Han tilbringer barndommen på en øy ute i havet, og får med seg noen skjellsettende opplevelser fra oppveksten. Blant annet mister han sin far under dramatiske omstendigheter.<br /><br />Jakob har en barndomsvenninne ved navn Camilla. Hun er som familie for ham, og det som skjer med henne vil prege Jakob sterkt. Hun flytter fra øya i ung alder, blir gravid og opplever et alvorlig sammenbrudd. Jakob tar ansvar for henne og prøver å redde henne, slik han ikke klarer å redde sin far. Senere i boka dukker ugressbarnet Einar opp, og det samme forløpet gjentar seg.<br /><br />Romanens styrke ligger i en relativt drivende historie. Man får lyst til å vite hvordan det går og hvordan sammenhengene egentlig er.<br /><br />Dens svakhet er at den fremstår som et uferdig produkt. Den gaper over for mye. Forfatteren uttaler seg om psykiatrien, eldreomsorgen og barnevernet, og det blir rett og slett litt for mye faktainformasjon. En skikkelig redigering som hadde kortet ned romanen med femti til hundre sider hadde gjort seg. Det samme hadde en spåklig justering. Her er det eksempler på platte dialoger og noen svulstige setninger som punkterer fullstendig:<br /><br /><blockquote>"...gårsdagen som vil bli stående som et monument over den totale ydmykelse, en bauta, som får Monolitten til å fremstå som en <em>fartshump</em>." [min uthevning]</blockquote><br />Men likevel var det en fin lesning som overrasket positivt. Gir den en fortjent firer.allienehttp://www.blogger.com/profile/09173697189474498604noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-15004704.post-51772437982242073102007-12-06T19:27:00.000+00:002007-12-06T19:58:56.462+00:00Honningtunger<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhU-ofK8TiMeNKNSMUJZ5XFaEVoXxTaG1Os18v_DdlIqeuY3immZ0z4RKAJtdjU0bEtjb5vWdYsOvem55i3HtZaKVsftg8wrymH5ykUj8VcRuwhmejC-2gPXIRjxMchccGIbXe7ew/s1600-h/honningtunger.bmp"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5140944205159739698" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhU-ofK8TiMeNKNSMUJZ5XFaEVoXxTaG1Os18v_DdlIqeuY3immZ0z4RKAJtdjU0bEtjb5vWdYsOvem55i3HtZaKVsftg8wrymH5ykUj8VcRuwhmejC-2gPXIRjxMchccGIbXe7ew/s200/honningtunger.bmp" border="0" /></a>Denne romanen av Helene Uri har stått i hylla en stund. Etter å ha lest både <em>Engel av nylon</em> (2003) og <em>De beste blant oss</em> (2006) med en viss begeistring, har jeg spart <em>Honningtunger</em> (2002) til en regnværsdag. Tenkt at den måtte være hyggelig, lettlest lektyre om en jentegjeng på min egen alder. Dog kom den litt bardus på meg, all den tid den bød på makabre detaljer og intriger <em>beyond belief</em>. Og med bakgrunn i forventningene satt jeg igjen med en viss bakoversveis.<br /><br />Sara, Tamara, Eva og Liss. Fire jenter på ca 35. Midt i livet, midt i udødeligheten, karrieretiden, materialismen og midt i det evige jaget etter å tekkes og utkonkurrere hverandre. De har syklubbb sammen. Det er Tamara og Sara som er de peneste og som helt klart er midtpunktet i jentegjengen. De to bestevenninnene som alt annet kretser rundt. Uventede konstelasjoner og agendaer kommer etterhvert frem, og det viser seg at alle jentene gjemmer på drømmer og hemmeligheter. Det hele kulminerer i en tur til København der alle jentene får vist sitt sanne jeg. Konstellasjonen sprenges, og alle tvinges til å begynne på nytt.<br /><br />Uris språk er noe (kanskje tilsiktet) enerverende, spesielt i gjengivelse av enkelte karakterers tanker og stemmer. Men hun skriver godt og fengende.<br /><br />Som sagt fikk jeg litt bakoversveis av denne boka. Kanskje er jeg veldig naiv, men jeg opplevde denne syklubben som lite representativ for de jentegruppene jeg selv kjenner. Dette er en bok som forfekter myten om at kvinne er kvinne verst. <em>Verre</em> enn verst, faktisk. Så kan man sikkert diskutere hvorvidt dette stemmer.<br /><br />Ingen<em> feel good</em> bok, dette. Men for så vidt ok. En svak firer kastes herfra.allienehttp://www.blogger.com/profile/09173697189474498604noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-15004704.post-9649657759727244512007-11-25T07:59:00.000+00:002007-11-25T13:28:37.016+00:00The Curious Incident of the Dog in the Night-time<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhiB803SewP-N_dNt5WnfNQ-d_zDYDogn2V8wzJJMbya7PLa4ajQ9EDAbs2DmI3sJ3hvdEHPK0dwKH3xtKEKZncweoCWXwpWWBjLOeQLHHYwazkeArbMAXqRAqGakAvh1H_DprYpw/s1600-h/haddon.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5136686616487914610" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhiB803SewP-N_dNt5WnfNQ-d_zDYDogn2V8wzJJMbya7PLa4ajQ9EDAbs2DmI3sJ3hvdEHPK0dwKH3xtKEKZncweoCWXwpWWBjLOeQLHHYwazkeArbMAXqRAqGakAvh1H_DprYpw/s200/haddon.jpg" border="0" /></a>Mark Haddon er kjent for å skrive barnebøker. Han har litteraturbakgrunn og har jobbet med barn og ungdom med spesielle behov. Dette må unektelig ha inspirert ham i arbeidet med <em>The Curious Incident of the Dog in the Night-Time </em>(2003).<br /><br />Dette er en bok om 15-åringen Christopher som ikke er som andre gutter på samme alder. Han har (jeg skulle til å skrive "lider av", men romanens form og innhold får meg til å tenke meg litt om og reformulere) Asbergers syndrom og ser verden litt mer sort hvitt enn oss andre. Forunderlig nok kan det se ut som om han med sin enkle og logiske tilnærming til verden og livet like gjerne kan være utstyrt med en gave.<br /><br /><br />En dag finner Christopher naboens hund stukket ihjel med høygaffel. Christopher bestemmer seg for å utfordre sine begrensninger og fobier og finne ut av mordmysteriet samt skrive bok om saken. I prosessen kommer det frem mørke hemmeligheter om hans egen familie og vi får et sterkt møte med et sinn som fungerer annerledes, men ikke desto mindre genialt enn de fleste andre.<br /><br />Christopher har sans for logikk og matematikk. Språket "hans" er enkelt og naivistisk. Christopher sier selv at han ikke forstår verken spøk og metaforer, og selv om visse episoder fremkaller latter hos leseren, klarer Haddon å balansere på eggen slik at vi ler <em>med</em> gutten - ikke av ham. Dette er en rørende, varm og klok bok.<br /><br />Anbefales på det varmeste.allienehttp://www.blogger.com/profile/09173697189474498604noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-15004704.post-82192398681991923272007-11-11T14:47:00.000+00:002007-11-11T15:17:21.104+00:00Atonement<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjUBdRc2Hmfv8Kh6NRkRZeD0CUyZqbuXPNmgXgespdPdPX-vyS2TrBaEkKBkY_bsveOJe-sVT5bZAqVaXls7FvYUcElpI2MVmAd5OHe_gUIRJ_l76hhVUkzwI1fr-Nlxsa2rJLRuQ/s1600-h/atonement.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5131598246689273298" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjUBdRc2Hmfv8Kh6NRkRZeD0CUyZqbuXPNmgXgespdPdPX-vyS2TrBaEkKBkY_bsveOJe-sVT5bZAqVaXls7FvYUcElpI2MVmAd5OHe_gUIRJ_l76hhVUkzwI1fr-Nlxsa2rJLRuQ/s200/atonement.jpg" border="0" /></a>Jeg fortsetter min Ian McEwan-reise og har nylig gjort meg ferdig med <em>Atonement</em> (2001). <a href="http://us.imdb.com/title/tt0783233/">Filmen </a>basert på samme bok ble lansert i høst og blir, etter det jeg har klart å finne ut, å se på kino i Norge på nyåret. Jeg gru-gleder meg.<br /><br />Denne romanen skiller seg fra de andre to McEwan-bøkene jeg har lest på flere måter. Tidsperspektivet er større, prosjektet mer ambisiøst og tonen i språket annerledes. Men overraskelsene og finurlighetene er likefullt tilstede.<br /><br />Dette er historien om 13-årige Briony, svermerisk ungjente med forfatterdrømmer og hang til å drømme seg ut av verden og inn i sin egen virkelighetsforståelse som til tider avviker noe fra omgivelsenes.<br /><br />Det er mellomkrigstid på landsbygda i England. En dag observerer Briony sin eldre søster og barndomsvennen Robbie (som også er sønn av en av tjenestefolkene på stedet) i en merkelig situasjon ute på eiendommen. De påfølgende hendelser og observasjoner i dagene som kommer, kokes sammen til en av Brionys historier, med dramatiske konsekvenser for Briony, Cecilia og Robbie og livene deres.<br /><br />Dette er en av de bøkene som det er vanskelig å snakke om uten å røpe for mye av plottet. Jeg synes romanen tok seg kraftig opp etter hvert og jeg likte spesielt godt slutten. Det er der man forstår tittelen. Skyld og soning er fremtredende motiver i fortellingen, samtidig som forfatterens makt som historieforvalter settes i søkelyset mot slutten.<br /><br />Anbefales.<br /><br />Hvorfor jeg gru-gleder meg til filmen? For det første er det risikosport å se en god bok på kino. For det andre er det noen skrekkelige krigs-scener her som jeg helst vil bli forskånet for...allienehttp://www.blogger.com/profile/09173697189474498604noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-15004704.post-89350477370030412722007-10-14T19:37:00.000+00:002007-10-14T19:41:27.850+00:00CongratsJeg ble glad da jeg hørte at ujålete og produktive Doris Lessing har vunnet Nobelprisen i litteratur. Ikke fordi jeg kan forfatterskapet hennes til fingerspissene. Det kan jeg på ingen måte. Men jeg glemmer aldri den skjellsettende opplevelsen det var å lese "To Room Nineteen" fra <em>A Man and Two Women</em> (1963) som 19-åring. Den gjorde et dypt og uutslettelig inntrykk. Det var rundt denne novellen jeg i sin tid forfattet min første akademiske oppgave på engelsk grunnfag.<br /><br />Da jeg leste den igjen for noen dager siden, ser jeg at ingenting er forandret. Historien bergtar meg den dag i dag.<br /><br />Gratulerer, Doris. Jeg lover å lese mer.<br /><br /><br /><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5121279149790898146" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; CURSOR: hand; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg6y6p-jSHbRqtG2_aQz4sA9Fcis3rIRz1b6vFqbTr4Mx4k6HSfbAcE91weoIuTYYNqEt1P7bDxADUMtrMFKCxcFGsmm70Je6T47AsBqWLYBrGFbVcJ-kSeMfEkbnQGMMIQOUDLVg/s200/doris.jpg" border="0" />allienehttp://www.blogger.com/profile/09173697189474498604noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-15004704.post-18601860475125565502007-09-02T15:58:00.001+00:002007-09-02T17:04:27.528+00:00Juggel<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgL5-iJ5LCJmHZZol9hY6J2RnbzHKdOqhZhcyKNGY_9HPqsWIRcVkmCunv0tr44RpM4uOMSTBY0-s-O14HoXko4cfN4A3o6sojVVwBTiLTARJG_Wzg_TGqLgSOq-0nK0Uu2EVNBbg/s1600-h/juggel.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5105636991558922050" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgL5-iJ5LCJmHZZol9hY6J2RnbzHKdOqhZhcyKNGY_9HPqsWIRcVkmCunv0tr44RpM4uOMSTBY0-s-O14HoXko4cfN4A3o6sojVVwBTiLTARJG_Wzg_TGqLgSOq-0nK0Uu2EVNBbg/s200/juggel.jpg" border="0" /></a>Jeg leste Heidi Lindes første roman <em>Under bordet</em> (2002) uten de store forventningene, men jeg ble positivt overrasket. Jeg fant den neste romanen hennes på salg i Mandal tidligere i sommer, og jeg gikk til denne med samme litt likegyldige innstilling Det er helt tydelig at Linde har bakgrunn som manusforfatter, for dialogene var det desidert sterkeste litterære virkemiddelet hennes i den første romanen. Så også i <em>Juggel</em> (2004).<br /><br />Rammefortellingen: Hovedpersonen Maj er ferdig med hovedfagsoppgaven i sosiologi. Hun har akkurat funnet ut at hun er gravid med en mann hun er usikker på og er på vei tilbake til sin barndoms by i en begravelse. I denne tilstanden av distansert sorg og nyervervet viten om at hun skal potensielt føre slekten videre, trigges hukommelsen og den analytiske refleksen. Bilturen og begravelsen blir et møte med barndom, tidlige vennskap og svermerier samt lokale tragedier.<br /><br />Med Tore Renbergs <em>Kompani Orheim</em> friskt og vakkert i minne, var en sammenlikning nesten uunngåelig, all den tid begge bøkene er satt i et 80-tallsmiljø med fokus på vennskap og familieforhold som formende og dannende både for senere valg og personlighetsutvikling. Og i forhold til Renberg kommer ikke Linde helt opp. Der <em>Kompani Orheim </em>skamløst og brilliant flyter over av referanser både til historie, bøker og litteratur, er <em>Juggel</em> kjemisk fritt for slike. Dialogen er hovedvirkemiddelet.<br /><br />Maj vokser opp med mor og mormor i et slags kvinnefellesskap som for øvrig ikke er et like stort tema som vaskeseddelen bedyrer. Språket er enkelt og muntlig med mange "fyll-ord" som kan være litt irriterende. Beskrivelsen av moren til Maj bærer også preg av noe ufullstendig i mine øyne. I begynnelsen virker hun som et ustabilt vrak, mens på slutten av romanen er hun en suksessfull forretningskvinne. Utviklingen fra det ene til det andre er uklar for meg. Svanemotivet i oppvekstbøker (<em>de-pene-falmer-de-smarte-vinner</em>) er uunngåelig tilstede i <em>Juggel</em> også. Romanen er likevel en lettlest og fengende bok om barndom og erfaringer som former oss. Jeg synes styrken i boka er dialogen, beskrivelsen av vennskapet mellom Maj og bestevenninnen Anja, samt skildringen av familierelasjoner i Majs og venninnenes familier.<br /><br />Alt i alt en mer enn grei tidtrøyte.allienehttp://www.blogger.com/profile/09173697189474498604noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-15004704.post-21895129934254237852007-08-26T18:24:00.000+00:002007-08-26T18:54:04.240+00:00Amsterdam<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjgHufrtC0keIRh62SsPAgC7KAxwEJG_ZlCY4NNWgnJj4FGzSnfccqyd1t9ihrDH0U6ZCTAyew0jO73Klp1aY6ktuhbC6cNZZQB21FlnmVrljxICOii1cijybbnu1wrvLM7hAYLJA/s1600-h/amsterdam.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5103077092266258194" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjgHufrtC0keIRh62SsPAgC7KAxwEJG_ZlCY4NNWgnJj4FGzSnfccqyd1t9ihrDH0U6ZCTAyew0jO73Klp1aY6ktuhbC6cNZZQB21FlnmVrljxICOii1cijybbnu1wrvLM7hAYLJA/s200/amsterdam.jpg" border="0" /></a>Tidligere i sommer ble jeg minnet på Ian McEwan, og i Dublin gikk jeg til innkjøp av flere av hans bøker. Jeg <a href="http://alliene2.blogspot.com/2007/07/comfort-of-strangers.html">leste </a><em>The Comfort of Strangers</em> (1981) ferdig med frysninger på ryggen. I stedet for å gå videre med <em>Atonement</em> (2001) eller <em>On Chesil Beach</em> (2007) som står klar i hylla, valgte jeg først å lese <em>Amsterdam</em> (1998) som jeg kjøpte for flere år siden og aldri fikk lest ferdig.<br /><br />De to hovedpersonene Clive Linley (anerkjent komponist) og Vernon Halliday (anerkjent redaktør) har flere ting felles. De er middelaldrende, suksessrike menn, vener som også har delt elskerinne, Molly Lane. Når eks-elskerinnen dør, møtes de to vennene i bisettelsesseremonien. De deler også en nedlatenhet mot Mollys ektemann og en tredje av Mollys elskere (blant mange flere) som ranker høyt i politikkens verden og ser ut til å kunne ende opp som statsminister i England. Etter seremonien inngår Clive og Vernon en slags pakt.<br /><br />Historien om de to vennene og tiden etter Mollys død er parallelle historier om moralske valg og en higen etter den ultimate status som <em>genial</em> i sitt felt. For å komme dit de vil, må begge gå over lik (nesten bokstavlig talt), og valgene de tvinges til å ta, viser seg å bli skjebnesvangre for dem begge. At begge er på vei mot et fall, blir tydelig for leseren relativt tidlig i romanen, uten at det på noen måte gjør at man mister interessen.<br /><br />Dette er en liten roman. Den er på under 200 sider, men den er kompakt, britisk og kompleks. <em>The Comfort of Strangers</em> hadde lite av ironien og samfunnskommentaren man finner i <em>Amsterdam</em>, men til gjengjeld ga den meg flere frysninger på ryggen. Det er mange tilforlatelige sammentreff i denne romanen. Plottet hviler i stor grad på disse, og det kan gjøre den litt lite troverdig. Men i kraft av sin status som kommentar og moralfortelling fungerer romanen tross disse noe "heldige" slumpetreffene.<br /><br />Absolutt en leseverdig bok. <br /><br />Jeg kommer definitivt til å lese mer av McEwan. Men først skal jeg gjennom en samtidsroman. Bare for gøy og fordi jeg kjøpte den billig i sommer. Det er den "vanskelige nr 2-romanen" til Heidi Linde. <em>Juggel</em> (2004).allienehttp://www.blogger.com/profile/09173697189474498604noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-15004704.post-73357277227027727402007-08-01T17:53:00.000+00:002007-08-01T18:19:55.324+00:00Tordivelen flyr i skumringen<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi4B2oaT75j0wUMBeDG3Zb7Z1_CibQaFIiYlSgdj4Ic1ZYPFljchdMP5UXg0fg_pz69twxaVCwgTLWwhbrzRWGffAHr3VIG60mfcyYqS9wV-3yLFhnFvrco-OJs6oB17QaZEXsOOQ/s1600-h/Tordivelen.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5093792255082827314" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi4B2oaT75j0wUMBeDG3Zb7Z1_CibQaFIiYlSgdj4Ic1ZYPFljchdMP5UXg0fg_pz69twxaVCwgTLWwhbrzRWGffAHr3VIG60mfcyYqS9wV-3yLFhnFvrco-OJs6oB17QaZEXsOOQ/s200/Tordivelen.jpg" border="0" /></a>Jeg er en lørdagsbarnetimejente. En <a href="http://alliene.blogspot.com/2005/05/ode-to-radio.html">radiojente</a>, rett og slett. Og noen av bøkene og hørespillene som gjorde mest inntrykk på meg var de som var basert på bøker av Maria Gripe. <em>Skyggen over steinbenken,</em> resten av <em>Skyggeserien</em>, <em>Agnes Cecilia - en selsom historie</em> gjorde dypt inntrykk. Men <em>Tordivelen flyr i skumringen</em> er kåret til tidenes beste hørespill i forbindelse med Lørdagsbarnetimens 75-årsjubileum. Og fullt fortjent, spør du meg.<br /><br />I sommer har jeg unnet meg opplevelsen på nytt. Jeg har sikkert ikke hørt det hørespillet på 20 år, men det var fremdeles spennende. Og båndopptaker, telefonapparater med dreieskive og andre antikvitetiske ingredienser til tross; jeg synes det står seg godt.allienehttp://www.blogger.com/profile/09173697189474498604noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-15004704.post-38885660171830992472007-07-23T20:26:00.000+00:002007-07-23T21:18:39.130+00:00Catching up<strong><span style="font-size:130%;">Travelling:</span></strong><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhiAFXNW86jZQsPfLr8Kt88T2HLq-TCWIUTeYhruUAvSo4MoIhH-9DmhDzMRI7eHrZQ7YWubOJwbzGZgVP5Bn_qLswNqjSvNdgGvZ9NAXrnV_npnHlsBZYt5aQopCjZImlyShzYKg/s1600-h/dublin+LP.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5090497323677060578" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; CURSOR: hand" height="128" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhiAFXNW86jZQsPfLr8Kt88T2HLq-TCWIUTeYhruUAvSo4MoIhH-9DmhDzMRI7eHrZQ7YWubOJwbzGZgVP5Bn_qLswNqjSvNdgGvZ9NAXrnV_npnHlsBZYt5aQopCjZImlyShzYKg/s200/dublin+LP.jpg" width="82" border="0" /></a><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZifmGC43H1OYosZ1VNPRpXDaG5PLNu_oQG2qEZdJISo2oHFp5vmW3RImp7wI-sCJNirmhjrT4z8FbTvVYJLK3YKrLc570DS-P4uS5Z2xRS02difSfrqThPtqJnX3kWRBsRzcBbA/s1600-h/Dublin.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5090497319382093234" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZifmGC43H1OYosZ1VNPRpXDaG5PLNu_oQG2qEZdJISo2oHFp5vmW3RImp7wI-sCJNirmhjrT4z8FbTvVYJLK3YKrLc570DS-P4uS5Z2xRS02difSfrqThPtqJnX3kWRBsRzcBbA/s200/Dublin.jpg" border="0" /></a>Jeg liker godt å forberede meg før jeg reiser på <a href="http://www.flickr.com/photos/norwengela/sets/72157600870523471/">tur</a>, men det er ikke alltid jeg rekker det. Denne gangen leste jeg Frode Gryttens <em>Dublin</em> (2002), og han er "spot on" på dublinerne. Lonely Planet lager virkelig gode guidebøker som jeg har brukt ved mange anledninger, og jeg bruker dem nok snart igjen!<br /><br /><br /><br /><strong><span style="font-size:130%;">Don't go there:</span></strong><br /><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhwRBQF9mJ4odBEekZ6r7M4nSpHa1j_MoWEbtrqM2DsVHrBW8LVpYvBlV-BnUySjvzMn4gzB598g3qqUTae9mJpKQSGL0Fjk_rJqrKe2aVOa1qqXGm1YqRrh6hyphenhyphenwNWiXEptOL4wcQ/s1600-h/sushi.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5090496421733928338" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhwRBQF9mJ4odBEekZ6r7M4nSpHa1j_MoWEbtrqM2DsVHrBW8LVpYvBlV-BnUySjvzMn4gzB598g3qqUTae9mJpKQSGL0Fjk_rJqrKe2aVOa1qqXGm1YqRrh6hyphenhyphenwNWiXEptOL4wcQ/s200/sushi.jpg" border="0" /></a>Når du ikke er med på bølgen fra begynnelsen, er det en viss fare for at du blir skuffet. Slik med meg og Marian Keyes og chick lit. <em>Sushi for beginners</em> (2003) kjedet meg stort, og jeg ga opp etter 100 hysteriske og nevrotiske sider. Jeg følte jeg hadde lest dette før.<br /><br />Er det rart jeg syter med å begynne på <em>Harry Potter</em> nå? For ikke å snakke om <em>Sex and the City</em> - som jeg fremdeles ikke har sett en eneste episode av?<br /><strong><span style="font-size:130%;"><strong></strong></span></strong><br /><br /><strong><span style="font-size:130%;"><strong>Go th</strong>ere:</span></strong><br /><br /><br /><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5090501197737561586" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVkaItquMoKVhLytWqFrsI3p9CHuReagbY-U4a1_gvebRnsgJ09gRNRjlhgJW4lQ2R8UEG9Rtpi3REXxHGkcmFDIyvIIH0JNXgrjzlxQqDw94mM8KBAnR-HmqIbefvaERkAWPYVg/s200/orheim.bmp" border="0" />Tore Renberg er et kapittel for seg. Jeg husker ham godt fra NRK's <em>Leseringen </em>på nittitallet og synes da han var en litt rar skrue, men jeg har lenge hatt noen bøker av ham på tapetet. At jeg skulle bli så overveldet av <em>Kompani Orheim</em> (2005) var imidlertid noe av en overraskelse. Det er selvsagt en bra ting at jeg er født i samme år som hovedpersonen Jarle.<br /><br />Vi følger hovedpersonen fra barneårene over i ungdomstida. Jarle vokser opp i en dysfunksjonell familie som lenge opprettholder en fin middelklassefasade. Gjenkjennelsen av musikk, mote, tanker og følelser er stor og gjør nok sitt til at boka for meg blir en god gjengivelse av en gjenkjennelig ungdomstid.<br /><br />Fortellerstemmen er tydelig og allvitende, og jeg blir spesielt imponert over hvordan Jarles mors skjebne blir fremstilt i denne boka. Renberg klarer å fremstille henne som en sterk kvinne til tross for at hun på sett og vis også er et offer i en umulig familiesituasjon. Det er en rørende, sterk, morsom og inderlig bok som jeg har anbefalt til alle mine venner.<br /><br /><br /><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5090496421733928322" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjr0_gLoBeBJVdPdNaJUE3zxFcb63pJB4uKGLt6dX3zX1Y5TAyPELdRKQc6oImP4kjM6UQDb_UE3V0ORkoq2lA3iMKBE_QCCvmiI-WaspFZHfjraH-5z6LmWEE6E5RClc9mTG8vKw/s200/yngve.jpg" border="0" />Og etter å ha lest denne med slik begeistring, er det ikke mer enn rett og rimelig å begynne på førsteboka, nemlig <em>Mannen som elsket Yngve</em> (2003). Mannen som elsket Yngve er nemlig den samme Jarle som i oppfølgerboken nevnt over.<br /><br />Her møter vi en helt annen Jarle. En litt mer kjepphøy og cocky fyr som går på videregående og opplever å bli betatt av et annet menneske av det samme kjønn. Dette er ikke en roman om homofili, men en roman om følelser og mellommenneskelige relasjoner. Dette er en ditto sterk og flott bok som jeg også anbefaler til alle jeg kjenner.<br /><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjri-eFIqI50ZNZbaVG_8CdBBGOnqDtLf_Krotlu5QFdR6ACQikOT5Q2-F8jH49KFuIqFECf8lhroInIzOKh4CPZHkmGpz3D9HAfikPYlPTpWM1EiCLQCYvdcHcdQ1gc2K6j-wjsg/s1600-h/kongepudler.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5090496421733928354" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjri-eFIqI50ZNZbaVG_8CdBBGOnqDtLf_Krotlu5QFdR6ACQikOT5Q2-F8jH49KFuIqFECf8lhroInIzOKh4CPZHkmGpz3D9HAfikPYlPTpWM1EiCLQCYvdcHcdQ1gc2K6j-wjsg/s200/kongepudler.jpg" border="0" /></a>Trenger du sommerlektyre? Noe å lese på toget? Flyet? <em>Kongepudler</em> (2006) av Anonym er en bok som passer godt til disse formål. Jeg lo høyt og mye da jeg leste den. Ari og Tronds plott for å kuppe AP's ministerposter er en edgy satire som jeg hadde stor glede av. Les les les.<br /><br />Og Anonym Forfatter kroer seg på Facebook.<br /><br /><br /><strong><span style="font-size:130%;">Half way through:</span></strong><br /><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEizxaziwyze4Z5GSb5aMuR_TZ8WBhzN-dGI2Fodo_pWc1Z3Zoc6pLKkqbChMHuuM34t45lD1_FxMyKVs4hsQYedqEMPrkqfZhRvGPa3vo7ZzN7Ri4juyihglGUKieqtXjOLpRejTg/s1600-h/kundera.gif"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5090502894249643538" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEizxaziwyze4Z5GSb5aMuR_TZ8WBhzN-dGI2Fodo_pWc1Z3Zoc6pLKkqbChMHuuM34t45lD1_FxMyKVs4hsQYedqEMPrkqfZhRvGPa3vo7ZzN7Ri4juyihglGUKieqtXjOLpRejTg/s200/kundera.gif" border="0" /></a>Så prøvde jeg meg på nytt på <em>The Unbearable Lightness of Being</em> (1983) av Milan Kundera. Jeg vet jeg har lest den for mange år siden, men når jeg nå leser den igjen (er ikke ferdig), kjenner jeg ingenting igjen, så jeg er helt i tvil om jeg kan ta feil. Dette er en flott bok, men jeg kommer bare ikke skikkelig i gang. Så jeg sparer den litt. Inntil videre.<br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5090497323677060562" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7Rm0E-oope5hw21Xx9RWhUL3ix6N-y6CG5OpYTfqA3QNde6xjVD1kCX8I-oI3TR2sCGLVwKHoBXYn4KZRtiPeb5RmuBIrmUTd7StVtP0pKXVrzU9yCLTZbnVB-JWF4LPJEAN5FA/s200/den+stille+piken.bmp" border="0" />Peter Høeg har høstet ros og ris for sin roman <em>Den stille piken</em> (2006). Dette er et finurlig kriminalromanplott. Men. Peter Høeg har en egen evne til å få meg til å føle meg som en uintelligent leser. Og det liker jeg ikke. Derfor kom jeg ikke helt i gang med den boken heller, og jeg mangler 100 sider... Hadde som forsett å lese den ferdig, men det blir nok med forsettet.<br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMYYC4RFOdiRCuIfasa8QDPqlNXIKAV6-MKBVsommc2bYhm9hXLZy2Yo4qEpN9hBADS80l4YS1Wm479hu-tQyuB0xxIi36oLFGnIGFbW3VuQsUULlBugA6R1ZIZkfX9DClKhqArQ/s1600-h/dagens+skum.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5090497319382093250" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMYYC4RFOdiRCuIfasa8QDPqlNXIKAV6-MKBVsommc2bYhm9hXLZy2Yo4qEpN9hBADS80l4YS1Wm479hu-tQyuB0xxIi36oLFGnIGFbW3VuQsUULlBugA6R1ZIZkfX9DClKhqArQ/s200/dagens+skum.jpg" border="0" /></a>Boris Vian. Dette er en absurd bok som jeg fant stor glede i først, og som jeg nesten har glemt fordi jeg måtte konsentrere meg om en annen. Men denne skal jeg definitivt ta opp igjen!allienehttp://www.blogger.com/profile/09173697189474498604noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-15004704.post-19015122389103155532007-07-22T07:19:00.000+00:002007-07-23T10:25:32.284+00:00The comfort of strangers<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-7dNEL_HMqjTykwXMiRaOSiiIE_KwIVPVOHii8mFJxhWWaWJpeAzv5y8Q8Kcm75twGr_3UKUWDSAuqU2j4uSFO6lKa8QRIFLi21pHNe4NzyM319YfAbRXbYGbe2ZAlZm50ZPrsA/s1600-h/comfort+of+strangers.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5090296937682898290" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-7dNEL_HMqjTykwXMiRaOSiiIE_KwIVPVOHii8mFJxhWWaWJpeAzv5y8Q8Kcm75twGr_3UKUWDSAuqU2j4uSFO6lKa8QRIFLi21pHNe4NzyM319YfAbRXbYGbe2ZAlZm50ZPrsA/s200/comfort+of+strangers.jpg" border="0" /></a>En studievenninne minnet meg på forfatteren <a href="http://www.ianmcewan.com/">Ian McEwan</a>, og jeg kom på at jeg for noen år siden kjøpte <em>Amsterdam</em> (1998) for så å glemme den i bokhylla. I Dublin var jeg innom Irlands største bokhandel - Hodges Figgis - og fikk med meg, litt på impuls etter denne nylige anbefalingen, flere bøker av samme forfatter. <em>Atonement</em> (2001), <em>The Comfort of Strangers</em> (1981) og <em>On Chesil Beach</em> (2007). Jeg begynte med den tynneste boka - <em>The Comfort of Strangers</em>.<br /><br />Colin og Mary er på ferie i en ikke navngitt by som kan være Venezia. De er svært nære, men ikke gift, de har antakelig funnet hverandre i et av livets midtre etapper. Ferien deres beskrives som en rutinemessig, trygg, noe kjedelig affære. Helt til de treffer på Robert og Caroline, et par med et spesielt samliv og helt bestemte intensjoner for vennskapet med det ferierende paret. Møtet avstedkommer nye følelser, en større åpenhet og sårbarhet hos Colin og Mary, og de finner seg selv utforske nye sider av seg selv og hverandre. Men det som i utgangpunktet er en helt vanlig sommerferie utvikler seg til å bli noe langt mer skjebnesvangert for Colin og Mary.<br /><br />Huh. Dette er mørkt, sugende og makabert. McEwans fortellerstil er utmalende og samtidig ertende. Han gir ikke ved dørene, og hver setning er ladet. En av styrkene til denne lille romanen (den er på 100 sider) ligger i beskrivelsen av stemninger og miljø. Fortellingen drives fremover av et mørkt og pirrende plot som kulminerer i bestialitet. Men selv for en sart sjel som undertegnede, blir ikke dette for mye.<br /><br /><em>The Comfort of Strangers</em> er også oversatt til norsk: <em>Hjelp fra fremmede</em>. Mørk sommerlektyre som anbefales.<br /><br />Jeg gleder meg allerede til å ta fatt på neste McEwan-bok. Men først skal jeg lese Ethan Hawke's <em>The Hottest State </em>(1996). Og så bør jeg begynne på Orhan Pamuks <em>Svart bok</em> (1994). For det er den som er gjenstand for diskusjon på neste litteraturgruppesamling.allienehttp://www.blogger.com/profile/09173697189474498604noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-15004704.post-1122925430170589482005-08-01T19:41:00.000+00:002007-07-23T08:02:00.505+00:00Røtter og blodHentet fra <a href="http://alliene.blogspot.com/2005/07/rtter-og-blod.html">Ord og ingenting</a>, postet 21. juli:<br /><br /><div align="justify"><a href="http://www.nrk.no/img/397703.jpeg"><img style="FLOAT: right; MARGIN: 0px 0px 10px 10px; WIDTH: 200px; CURSOR: hand" alt="" src="http://www.nrk.no/img/397703.jpeg" border="0" /></a> <span style="font-size:+0;">I litteraturgruppa jeg er med i, bestemte vi at årets sommerlektyre skulle bli <em>Berlinerpoplene </em>av Anne B. Ragde. Jeg kjente en viss likegyldighet i forhold til denne avgjørelsen. Hadde ikke lest noe av Ragde tidligere, men må si jeg faktisk ble positivt overrasket. Hun har en historie, og hun evner å formidle og skildre mennesker, skjebner og situasjoner på en fin måte. Hun har rett og slett mer å melde enn jeg hadde forventet.<br /><br />Vi følger tre brødre med et anstrengt forhold til foreldre, barndom, barndomshjem og hverandre. Vi følger dem hver for seg i tiden rundt morens dødsleie og etter hvert død. De lever svært forskjellige og atskilte liv. Morens død fører brødrene ubønnhørlig sammen. Eldstemann driver gården, den mellomste driver et begravelsesbyrå, mens yngstemann er homofil og gjør det stort som dekoratør i København. Vi introduseres også for den eneste etterkommeren av dette slektsleddet, Torunn – eldstemann Tors løsunge – en datter han ikke har hatt videre kontakt med gjennom oppveksten.<br /><br />Røtter og blod er sentrale tema i historien. Alle mennesker har sin historie, og det er umulig å fornekte den. Menneskers handlinger har sin forklaring og indre logikk. Skambelagt kjærlighet, i dette tilfellet i form av homofili og andre intrikate familierelasjoner (uten å røpe for mye) er et annet sentralt tema. Å velge kjærligheten på tvers av konvensjoner, og å betale prisen. Joda - klisjéene står på sett og vis i kø, men det funker likevel.<br /><br />Det gjorde blant annet inntrykk å lese om den skitne og illeluktende mannen som syntes moren var så flink til å stelle hjemme, så flink til å holde orden og vaske. Dette bildet i sterk kontrast til sannheten; en falleferdig gård, grisestank og et gårdskjøkken som var for en søppeldynge å regne. Det finnes mange virkeligheter.<br /><br />Jeg ble revet med i begynnelsen av romanen. Særlig beskrivelsen av livet til den homofile, historieløse og tilsynelatende kompromissløse Erlend var morsom, men den balanserte på en smal egg mot karikaturen. Senere var jeg i ferd med å bli skuffet, fordi jeg trodde jeg visste hvor det hele bar. Men så disker Ragde opp med en skikkelig oppklaring og ny vending av historien mot slutten. Kanskje en aldri så liten cliffhanger? (I allefall kommer oppfølgeren senere i høst.)<br /><br />Erna Solberg uttalte i et intervju i magasinet PULS (siste nummer) at hun vokste fra norsk sosialrealisme på åttitallet og begynte å lese intelligent fantasy i stedet. Vel – det blir ikke denne boka som kommer til å få <em>meg</em> til å melde overgang. Ingen perle, men helt ok tidtrøyte. En sterk firer på terningen.<br /><br />Sommerens litterære pliktløp er unnagjort. Hva nå? Valget står mellom Irvings nye <em>Until I Find You</em>, innkjøpt i dag, eller <em>My Name Is Asher Lev </em>(Chaim Potok), som jeg akkurat har begynt å bla i – etter tips fra </span><a href="http://aneilert.blogspot.com/2005/04/vita-brevis-slippes-ut.html"><span style="font-size:+0;">Anne</span></a><span style="font-size:+0;">. </span></div>allienehttp://www.blogger.com/profile/09173697189474498604noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-15004704.post-1122925626275149532005-08-01T19:46:00.000+00:002007-07-23T08:01:46.712+00:00Busy bees, love and forgiveness<div align="justify">Hentet <a href="http://alliene.blogspot.com/2005/07/busy-bees-love-and-forgiveness.html">herfra</a>.<br /><br /><a href="http://www.bokklubben.no/SamboWeb/servlet/VisBildeServlet?produktId=1474425&width=120"><img style="FLOAT: right; MARGIN: 0px 0px 10px 10px; WIDTH: 200px; CURSOR: hand" alt="" src="http://www.bokklubben.no/SamboWeb/servlet/VisBildeServlet?produktId=1474425&width=120" border="0" /></a><span style="font-size:+0;">Lily Owens' story is a sad one. She is white, fourteen and lives with her no-good, abusive father. She has carried with her a burden of guilt and a yearning for love ever since her mother passed away at Lily's own hand - accidentally. </span></div><div align="justify"></div><div align="justify"><span style="font-size:+0;"></span></div><div align="justify"><span style="font-size:+0;"></span></div><div align="justify"><em><span style="font-size:+0;"></span></em></div><div align="justify"><span style="font-size:+0;"></span></div><div align="justify"><span style="font-size:+0;">After running away from home with her black nanny, Rosaleen, Lily finds herself in an all-black, all-woman (nearly) community that also links with her past. In the Pink House Lily hides her secrets (of running away, of having killed her own mother), experiences adolescent and transracial love, learns all about bee-keeping, witnesses suicide and mourning. August, June and May - the three sisters living in the Pink House - and the Daughters - (of Mary - a black Mary statue and center of worship) embrace both Lily and Rosaleen and provide them with shelter, life wisdom and love.</span></div><div align="justify"><span style="font-size:+0;"></span></div><div align="justify"><span style="font-size:+0;"></span></div><div align="justify"><span style="font-size:+0;"></span></div><div align="justify"><span style="font-size:+0;">Lily's journey from childhood to adolescence is troublesome and painful, but beautiful and enjoyable to read. The more heavy subject of the Civil Rights Movements is lightly - maybe too lightly dealt with, but this is not that kind of a novel either. Sue Monk Kidd is no Toni Morrison, but I'll lay off the analysis and recommend this book for lazy days in the hammock or on the beach. </span></div><div align="justify"><br /><span style="font-size:85%;"><span style="font-size:100%;">It is a celebration of love, forgiveness and sisterhood, with rich, scented scenes. A perfect summer read.<br /></span></div></span>allienehttp://www.blogger.com/profile/09173697189474498604noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-15004704.post-1126730472223352872005-09-14T20:12:00.000+00:002007-07-23T08:01:34.118+00:00Et kunstnersinn<a href="http://www.bookreporter.com/art/covers/140w/1400031044.jpg"><img style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 200px; CURSOR: hand" alt="" src="http://www.bookreporter.com/art/covers/140w/1400031044.jpg" border="0" /></a><span style="font-family:verdana;">Denne boka ble jeg nysgjerrig på etter å ha lest Annes <a href="http://www.avsporinger.net/?p=408">kommentar</a>. Forfatteren var et helt nytt bekjentskap for meg. </span><br /><span style="font-family:verdana;"><br />Dessverre bruker jeg urimelig lang tid på bøker for tiden av den enkle grunn at jeg sovner før jeg får lest mer enn 10 sider, og for tiden leses det kun på sengen. Man skulle tro at man <a href="http://alliene.blogspot.com/2005/04/tv-fri-uke-javel.html">uten TV </a>fikk tid til å lese masse. Slik er det ikke. Det er alltid nok å gjøre etter at de håpefulle er i seng. Det ryddes kronisk. Og det bygges logistikk. Siden minimum 6 timers søvn er en nødvendighet, går kveldene fort.<br /><br />Men. Jeg nærmer meg slutten på ovennevnte bok. Og det er med et visst vemod jeg ser at jeg snart skal legge den fra meg. Det er en lavmælt, nydelig historie om den religiøse jøden og kunstneren Ashers vei fra barndom mot voksenverdnen, fra en kultur med fokus på Gud og religionsutøvelse til et liv med fokus på virke og kunst. Asher er, tross farens motstand, en genierklært kunstner allerede som svært ung gutt. I boka bevitner vi den relativt dramatiske kollisjonen mellom religionen og kunsten. Boka kan også leses som en <em>rite of passage-</em>roman med mer allmenn gyldighet. Den handler om løsrivelse og om smerten i den forbindelse.</span><br /><span style="font-family:verdana;"></span><br /><span style="font-family:verdana;">Den er likevel fremfor alt en beskrivelse av et kompromissløst kunstnersinn, dog ikke uten kvaler og samvittighet for hva og hvem han må ofre på kunstens alter. Anbefales.</span>allienehttp://www.blogger.com/profile/09173697189474498604noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-15004704.post-1127675835328337562005-09-25T18:54:00.000+00:002007-07-23T08:00:48.028+00:00Snø vil falle over snø som har falt<a href="http://www.bokkilden.no/CoverImages/w120/820/8205335737.jpg"><img style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 200px; CURSOR: hand" alt="" src="http://www.bokkilden.no/CoverImages/w120/820/8205335737.jpg" border="0" /></a> Nå har jeg også lest den! Min fordøyelse av denne boka er preget av at den sto på leserlisten til litteraturgruppen jeg er med i. Levi Henriksen har høstet lovord i forbindelse med denne romanen, og siden jeg ble relativt positivt overrasket over den forrige bestselgeren vi leste, gikk jeg på med godt mot – bare en uke før vi skulle samles. Noe som viste seg å gi meg for lite tid. Igjen.<br /><br />Hovedpersonen Dan returnerer til hjembygda etter et fengselsopphold for narkotikasmugling. Han returnerer i sorg og sinne til brorens Jakobs begravelse. Det blir et opprivende møte med bygda, barndomshjemmet og fortida. Dan har mange fiender og opplever konspiratoriske forsøk på å få ham av veien – på alle måter. Mona Steinmyra blir den som får Dan til å bestemme seg for å klore seg fast og finne igjen verdigheten i det han en gang reiste fra.<br /><br />Romanen har et godt krimplot som driver historien fremover. Det er tidvis litt action og det er gruelig kaldt – så kaldt at man formelig fornemmer kuldegradene som frostrøyk opp fra boksidene. Persongalleriet er jordnært, hverdagslig og troverdig. Men likevel. Historien, språket, settingen og personene kom aldri under huden på meg. Jeg legger boka fra meg med et aldri så lite skuldertrekk. Kanskje jeg hadde likt den bedre under andre omstendigheter?<br /><br />Den personen som vakte nysgjerrighet, var Mona Steinmyra, denne tilsynelatende enkle jenta med fribillett i alle miljøer. Er hun dum eller bare streetsmart? Jeg ble ikke helt enig med meg selv. Jenta minner meg om Linda i Karin Fossums <a href="http://www.bokkilden.no/ProductDetails.aspx?ProductID=8202228239&CatalogName=Books"><em>Elskede Poona</em> </a>og <a href="http://www.sf.se/sites/sasomihimmelen/">Lena </a>i filmen <em><a href="http://www.sf.se/sites/sasomihimmelen/">Så som i Himmelen</a></em>. Litt sånn naive jenter som er ekstremt sympatiske. Blir spennende å se hvordan hun blir tolket i en eventuell film/tv-serie. For den kommer nok.<br /><br />Ellers er jeg litt ferdig med bygde-Norge i boks form nå. Jeg har kastet meg over <a href="http://www.mao.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1474661">Irvings nye </a>- men <em>det</em> blir i alle fall et langtidsprosjekt (800+ sider...)! Innimellom skal jeg lese <em>Kilden</em> av Gabriel Scott.allienehttp://www.blogger.com/profile/09173697189474498604noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-15004704.post-1135544731597003972005-12-25T20:52:00.000+00:002007-07-23T08:00:23.348+00:00Modellen<a href="http://img.nesteklikk.no/2005-36/66536.jpg"><img style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 200px; CURSOR: hand" alt="" src="http://img.nesteklikk.no/2005-36/66536.jpg" border="0" /></a>Etter å ha lest <em>Maskeblomstfamilien</em> og <em>Halvbroren</em> har man en viss formening om hva man kan forvente seg av en roman fra samme penn. Jeg tok skammelig feil denne gangen. Mens de andre nevnte bøkene har vært bra, men ganske forgjengelige og middels engasjerende, har jeg en følelse av at <em>Modellen</em> kommer til å kverne noen runder til i hodet mitt.<br /><br />Historien strekker seg over et tidsrom på et halvt år. Den er rammet inn av en prolog og en epilog hvor en journalist intervjuer den kjente kunstneren Peter Wihl under åpningen av hans viktige utstilling <em>Écorché</em>. Peter Wihl lever sammen med Helene og deres felles datter Kaia som han til en hver tid har dårlig samvittighet overfor. Han nærmer seg de 50, og plages av frykten for at hans glanstid er forbi. Ben, den aldrende homofile galleristen hans, frykter det samme, ettersom han ser at Peter strever med å bli ferdig med verkene sine til åpningen. Så skjer det fatale. Billedkunstneren, som lever av øynene sine, får en fryktelig diagnose av en synsspesialist. Han er i ferd med å bli blind. Det finnes ingen kur.<br /><br />Hva gjør man når man mister selve livsgrunnlaget sitt? Hva bruker man de siste ressursene på når alt håp er ute? Og <em>er</em> virkelig alt håp ute? En <em>second opinion</em> hos en gammel klassekamerat som har mistet legebevilgningen sin pga lyssky praksis, viser at det finnes en utvei. Men kan Peter gjennomføre denne? Vil han kunne leve med seg selv etterpå? Peter kjemper sin livs kamp disse månedene.<br /><br />Bokas tittel refererer til motivet i maleriene i <em>Écorché</em>. En estisk jente som kunsteren er dømt til å se resten av sitt liv gjennom øynene til.<br /><br />Parallelt går Ibsens <em>Vildanden</em> som en rød tråd gjennom hele boka. Helene er scenograf og jobber med en ymse oppsetning av stykket. Tematikk som <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hubris">hybris</a>, ”grip dagen”, sannhet og forestillelse. Kunstnersinn og egoisme. Romanen stiller de store spørsmålet. Ønsker vi sannhet? Tåler vi den? Er det verdt det?<br /><br />Mørket og det avskyelige i <em>Maskeblomstfamilien</em> er gjenkjennelig, men ikke fullt så påtrengende (men ikke desto mindre rystende). Saabye Christensen skildrer fremdeles godt verden sett gjennom barns øyne, selv om barnet ikke har synsvinkelen denne gangen. Men han er definitivt vel så god når han ikke skriver mursteinsromaner om oppvekst. Jeg likte og anbefaler herved. Terningkast fem.allienehttp://www.blogger.com/profile/09173697189474498604noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-15004704.post-1136748487183886632006-01-08T19:08:00.000+00:002007-07-23T08:00:04.231+00:00Hav av tid<a href="http://www.nrk.no/img/172416.jpeg"><img style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 200px; CURSOR: hand" alt="" src="http://www.nrk.no/img/172416.jpeg" border="0" /></a>De som så meg <em>prøve</em> å lese avslutningen på <em>Hav av tid</em> (Merete Morken Andersen, 2002) i halvoffentlighet - i et vindu hos byens beste barrista, måtte notere seg en innadvendt skikkelse med ørepropper som dro dype sukk og strevde med å holde øynene klare nok til å lese Ebbas avskjedsbrev til lillesøsteren Jennifer. Jeg måtte ta små pauser. Lytte konsentrert til Rachmaninov for å hente meg inn, uten at det hjalp nevneverdig. Jeg lukket boken minst fem ganger for så å ta den frem igjen. La det være sagt – det skal ikke så mye til å røre meg. Men denne boken beveget meg langt inn i sjelen.<br /><br />Da jeg skulle ”selge inn” boka til litteraturgruppa, merket jeg at jeg kom til kort med selve plottet; <em>skilt par tvinges til samtale og retrospektive analyser av det avsluttede forholdet pga datter som begår selvmord...</em> Høres ikke lystig ut, og for all del, det er det heller ikke. Men i stedet for bare å være en sorg-/skyldfordelings-/selvmordsroman, er dette like mye en samlivsroman. Om ting som har vært, men som går i stykker. Om Den Store Kjærligheten. Dens fall. Forventninger. Skuffelser. Realiteter. Kan to mennesker forstå hverandre? Lever vi, i ytterste konsekvens, i vår egen verden?<br /><br />Historien om Johan og Judith og forholdet deres fra det første møtet i parken, via det flotte hjemmet og de nære og intime samtalene, til sviket og bruddet - hele historien er beskrevet av dem selv i separate kapitler. Johan virker tung av dårlig samvittighet for sviket han påførte samboer og datter da han flyttet fra dem til en annen kvinne. Judiths fortellerstemme er på randen etter sjokket. Det er tydelig for leseren at hun har en annen livsanskuelse enn sin eks. Der han føler seg tvunget til å forlate livet han lever når han sviker og finner kjærligheten hos en annen, ser hun på troskap i noe mer pragmatiske vendinger. Hun har sine svin på skogen, men har aldri ønsket seg noe annet. <em>- Man slipper ikke barnet sitt</em>, sier hun. Jeg oppfatter at hun snakker om Ebba og forholdet til Johan samtidig. For henne eksisterer det fremdeles et ”vi” hun ikke kommer ut av – selv lenge etter bruddet.<br /><br />Ebba er en <em>flink pike</em> som skåner sin mor og gleder sin far. Hun er klok og ser hvordan begge foreldrene slites av bruddet - på hver sin måte. I brevet hun skriver til lillesøsteren før hun tar livet sitt, sier hun noe om at det er for mye som gjør vondt og at hun føler at hun står utenfor livet. Utenfor en glassklokke - en slags omvendt referanse til Sylvia Plath’s <em>The Bell Jar</em> der hovedpersonen Esther ser seg selv <em>inni</em> en glassklokke. Esthers glassklokke symboliserer galskap. Hvis det samme gjelder for Ebba, står hun utenfor galskapen. Utfallet er det samme – selvmord/selvmordsforsøk. Kanskje er det hennes logikk at det vil bli lettere for de hun reiser fra å komme seg videre uten henne?<br /><br />Dette er en klok, vakker og lavmælt roman med sterk tematikk som setter seg i kroppen og hodet. Jeg tror den er viktig. Takk for <a href="http://tidevann.blogspot.com/2005/10/hav-av-tid.html">anbefaling</a>, EarlGrey. Jeg sender stafettpinnen videre. Med stor glede.allienehttp://www.blogger.com/profile/09173697189474498604noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-15004704.post-1138295368481654922006-01-26T17:04:00.000+00:002007-07-23T07:59:49.168+00:00Identity<a href="http://www.complete-review.com/image/kundera1.gif"><img style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 200px; CURSOR: hand" alt="" src="http://www.complete-review.com/image/kundera1.gif" border="0" /></a><em>Identity</em> av Milan Kundera er en liten roman på under 170 sider, men den er på ingen måte noen lett roman. Fiksjon, "virkelighet" og virkelighet flyter over i hverandre, og forfatterens sluttgrep får leseren til å stille spørsmål vedrørende romanens plott i sin helhet.<br /><br />Noen leser romanen som en <a href="http://csmonitor.com/cgi-bin/durableRedirect.pl?/durable/1998/05/20/p15s3.htm">kjærlighetshistorie</a>, <a href="http://www.yale.edu/yrb/spring99/review06.htm">andre</a> ser den i tillegg som en problematiserende roman som tar for seg romanens natur som fiksjon og konstruksjon fra forfatterens side.<br /><br />Jean-Marc og Chantal er en enhet. Elskere. Kompanjonger. Men hvor godt kjenner de hverandre? I løpet av historien, som med unntak av det aller siste kapittelet fortelles med alternerende synsvinkel fra Chantal og Jean-Marcs ståsted, avdekkes flere misforståelser som aldri blir oppklart mellom de to. Det er ingen tvil om at de elsker hverandre, likevel går de stadig glippp av viktig informasjon.<br /><br />Romanens krise utløses av Chantals observasjon og replikk:<br /><br /><blockquote><p><em>Men don't turn to look at me anymore.</em></p></blockquote>Snart mottar hun flere brev fra en hemmelig beundrer. Hvem er han? Hvordan kan han vite så mye om henne? Hvorfor gjør han dette? Hva vil han? Hun skanner omverdenen etter kilden til brevene og nyter "etterforskningen". Hun føler seg attraktiv igjen, hun soler seg i oppmerksomheten. Samtidig holder hun dette hemmelig for sin elsker. De hemmelige brevene får etterhvert en innvirkning på parets samlivet. Når Chantal så endelig finner ut hvem som har skrevet brevene, er det som om teppet blir revet bort fra under bena hennes.<br /><br />Tja. Firer på terningen, kanskje. Verdt å lese. Mye å tenke på. Men kanskje ikke så mye om identitet som jeg hadde forventet?allienehttp://www.blogger.com/profile/09173697189474498604noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-15004704.post-1141308006500666362006-03-02T13:51:00.000+00:002007-07-23T07:59:33.714+00:00Referat litteraturgruppe<strong>Samling januar 2006.</strong><br />Fire jenter slurper over tekoppene. Diskusjonen rundt dagens bok har gått liflig. Den Lille Nette har disset <a href="http://alliene2.blogspot.com/2005/12/modellen.html"><em>Modellen</em></a> så til de grader at Den Politiske, Den Filosofiske og Undertegnede nesten er fornærmet på Den Gode Boks vegne.<br /><br />Avslutningsvis foreslår Den Lille Nette at vi skal lese <a href="http://www.nrk.no/nyheter/kultur/2240723.html"><em>Faren ved å være Skrake</em> </a>av Kjell Westö neste gang. Vi andre nikker, utslått av dagens dont.<br /><br /><strong>Samling mars 2006:</strong><br />Undertegnede: <em>Jeg synes egentlig han skriver ganske morsomt, men…<br /></em>Den Politiske: <em>Næh… Jeg vet ikke jeg.<br /></em>Den Filosofiske: <em>Var litt tung å komme inn i, ja. Den tok seg heldigvis opp mot slutten.. De 50-100 siste sidene – da falt ting på plass for meg. Da oppsummerte han egentlig ganske greit hele prosjektet sitt; familien som har farget historien hans osv…<br /></em>Undertegnede: <em>M-hm</em> [stor slurk av kaffekoppen, ser i taket]<br />Den Politiske: <em>Jaha. Jeg må innrømme at jeg ikke kom lenger enn til side 70…</em><br />Den Filosofiske: <em>Å? Men du som synes han skrev så morsomt, Alliene – du er vel igjennom?</em><br />Undertegnede:<em> Hm? Njaaai – jeg eh – har vel akkurat de viktige 100 sidene igjen…</em><br />Den Filosofiske: <em>Så det er bare jeg som har lest den ut? Ok – da skal jeg ikke røpe slutten.</em><br /><em><br /></em>[stille]<br /><br />Den Politiske: <em>Du, Alliene? Skal du lese den ut? Jeg kommer ikke til å gjøre det. Den var for kjedelig for meg.<br /></em>Undertegnede: <em>Vel, det er egentlig ikke så farlig… Det er helt greit å snakke om slutten i hvert fall!<br /></em><br />Den Lille Nette? Hun var på vinterferie.<br /><br />Neste prosjekt: "<a href="http://classiclit.about.com/library/weekly/aafpr071203a.htm">Hedda Gabler</a>". Det er tross alt Ibsen-år i år!allienehttp://www.blogger.com/profile/09173697189474498604noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-15004704.post-1143139931755007762006-03-23T18:39:00.000+00:002007-07-23T07:59:20.857+00:00Det er trikken i ditt liv<a href="http://www.spirit.no/images/leder/bok_detertrikken.jpg"><img style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 200px; CURSOR: hand" alt="" src="http://www.spirit.no/images/leder/bok_detertrikken.jpg" border="0" /></a>Ritt lever et tilsynelatende normalt A4 liv. Hun er ca 30, har en sønn på fire, jobber som bibliotekar, er samboer med journalisten Jarle. Men en gammel kjærlighet brenner mer eller mindre i skjul og rir henne som en mare. Hun har aldri glemt Ham som hun traff og bodde sammen med i Praha for mange år siden, og han har tilsynelatende heller ikke glemt henne. Telefoner og brev går mellom dem med mer eller mindre jevne mellomrom.<br /><br />Vi introduseres for flere av Ritts tvilsomme venner og vi følger henne i hverdagen, tankemessig og handlingsmessig. Kjærlighetshistorien mellom Ritt og Ham avdekkes i brokker, og vi får etter hvert et bilde av forholdet og bruddet som Hun og Han tværer på og dveler ved og aldri ser ut til å kunne legge bak seg. Det hele kulminerer i Ritts sammenbrudd og en serie samtaler med en psykolog som til slutt gir henne diagnosen ”kjærlighetssorg”.<br /><br />Det hele startet på trikken og det hele ender på trikken. En bok som vinner en kjærlighetsromankonkurranse er til en viss grad programforpliktet til å ende lykkelig eller i alle fall åpent. Og jeg røper vel ikke for mye når jeg sier at <em>Det er trikken i ditt liv</em> ikke skuffer i så måte.<br /><br />Plottet er det ingenting i veien med. Gammel kjærlighet ruster ikke, et lidenskapelig forhold og en romantisk setting i Praha. Jeg leser så gjerne og lar meg absolutt fascinere og sjarmere, men jeg sliter litt med å finne ”den røde tråden” i Ritts personlighet. Hun har definitivt en upålitelig stemme, og hun fremstår verken som spesielt sympatisk eller troverdig, hvilket for så vidt er helt greit. Jeg synes språket er litt vel brautent og krast, men romanen er helt grei tidtrøyte i hyttesofaen. Firer på terningen.allienehttp://www.blogger.com/profile/09173697189474498604noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-15004704.post-1144315298661371892006-04-06T07:53:00.000+00:002007-07-23T07:58:59.090+00:00Hvem var general Gablers datter?<a href="http://www.smh.com.au/ffximage/2003/12/26/cateblanchettheddagabler,0.jpg"><img style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 200px; CURSOR: hand" alt="" src="http://www.smh.com.au/ffximage/2003/12/26/cateblanchettheddagabler,0.jpg" border="0" /></a>- og hvem ville Hedda vært i dag?<br /><br />Det ble spørsmålet vi drodlet rundt på litteraturgruppa sist. Var hun manisk? Generelt mentalt ustabil? Psykopat? En beregnende, manipulerende og ond kvinne? Eller bare en kjedet overklassefrue med en illusjon om det vakre i livet?<br /><br />Og hvorfor kunne hun ikke leve i den ufrieheten hun til en viss grad selv hadde satt seg i? Hvorfor var løsningen å skyte seg? Er hun simpelthen tidenes drama queen og en resignert feminist?<br /><br />Det stikker nok dypere enn som så. Stykket dannet et godt bakteppe for diskusjon, og vi kom ikke til noen konklusjoner. Men vi kunne enes om én ting: Ibsen var en usedvanlig innsiktsfull mann når det gjelder psykologi og relasjoner. Og mange av hans verker er fremdeles aktuelle og interessante i dag.<br /><br />Sist jeg så noe av Ibsen på en scene var i Bergen i 2003. Da fikk jeg med meg <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2003/09/21/379057.html">denne oppsetningen av<em> Et Dukkehjem</em></a>. Jeg hadde sett stykket før, men det var første gang jeg hadde sett en modernisert utgave. Outroen var Travis' <em><a href="http://www.lyricsfreak.com/t/travis/140503.html">Sing</a></em>. Oppsetningen gjorde et sterkt inntrykk på meg.<br /><br /><em>Hedda Gabler</em> spilles nå <a href="http://www.trondelag-teater.no/forestilling.php?id=689">i modernisert versjon</a> ved Trøndelag Teater. Løp og se den som kan! Jeg skulle forresten gjerne fått med meg <a href="http://theater2.nytimes.com/2006/03/03/theater/reviews/03hedd.html?8dpc">denne mer tradisjonelle oppsetningen</a> også. I New York.allienehttp://www.blogger.com/profile/09173697189474498604noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-15004704.post-36334557711048790212007-02-07T19:38:00.000+00:002007-07-23T07:58:40.423+00:00oppsummering<a href="http://ec1.images-amazon.com/images/P/1400079276.01._AA240_SCLZZZZZZZ_.jpg"><img style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 200px; CURSOR: hand" alt="" src="http://ec1.images-amazon.com/images/P/1400079276.01._AA240_SCLZZZZZZZ_.jpg" border="0" /></a>Denne loggen har blitt forsømt i det siste. Ikke fordi jeg ikke leser, men fordi jeg ikke tar meg tid til å skrive om det etterpå. Derfor; en rask oppsummering på lesefronten. Bare for å komme litt a jour:<br /><br /><em>Kafka on the Shore</em> av Haruki Murakami<br /><br />Siden jeg helst holder meg til klassikere og sosialrealisme, var jeg spent på denne boken. En mann som kan snakke med katter? En ufo-alluderende opplevelse under krigen? En kjønnsnøytral bibliotekar og en 15-åring som rømmer fra en barndom, en ødipal spådom og en far han ikke vil være hos? Det regner igler fra himmelen og kattesjeler syes sammen til en fløyte…<br /><br />Vi følger to hovedpersoner, femtenåringen Kafka og den litt tilbakestående Nakata – en middelaldret mann som ble varig skadet av en hendelse under krigen. Romanen følger begge disse personenes reise og prosjekt. Det er en slags odysse.<br /><br />Min opplevelse av boka er at jeg måtte ”komme inn i” den – dvs lese en stund for å kunne la meg rive med av surrealismen. Det er en spennende reise, det er vakkert, underlig, skummelt, trist og grusomt, og jeg vet sannelig ikke om jeg helt fikk med meg poenget på slutten, men det er egentlig ikke så viktig. Reisen er klart viktigere enn målet. Fin bok, men jeg fikk ikke lyst til å begynne fra begynnelsen igjen da jeg var ferdig. Da var jeg <em>ferdig</em>.<br /><br />Jeg har også lest <em><a href="http://alliene.blogspot.com/2006/11/missing-oblivion.html">The Kite Runner </a></em>av Kahled Hosseini siden sist. En tankevekkende og fengende bok.<br /><br /><a href="http://www.aschehoug.no/servlets/content/redirect/?marketplaceId=100&languageId=1&logicalTitle=productimage_9788203191626"><img style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 153px; CURSOR: hand" height="256" alt="" src="http://www.aschehoug.no/servlets/content/redirect/?marketplaceId=100&languageId=1&logicalTitle=productimage_9788203191626" border="0" /></a>Den siste jeg gjorde meg ferdig med var <a href="http://www.bjartebreiteig.com/images/Emil%20Otto%20Syvertsen,%20Fv%2006.jpg"><em>Folk har begynt å banke på</em> </a>av <a href="http://www.bjartebreiteig.com/">Bjarte Breiteig</a>. En novellesamling med banking som motiv. I hver av historiene kommer bankemotivet inn; en far som banker på svigersønnens dør, noen banker på bilvinduet osv. <div><div></div><br /><div>Det er utfordrende å lese noveller, for tekstene er så fortettet og ingenting er tilfeldig. Så selv om boka er tynn og man strengt tatt kan pløye gjennom den på noen timer, er den ganske tungt fordøyelig. Noen av novellene var ganske vonde å lese. </div><div></div><br /><div>Men jeg likte tittelen. Den kan tolkes både defensivt og offensivt. Har de begynt å banke på i stedet for å gå rett inn? Eller har de faktisk begynt å besøke hverandre...</div><div></div><br /><div>Nå leser jeg <a href="http://www.amazon.com/Extremely-Incredibly-Close-Jonathan-Safran/dp/0618329706"><em>Extremely Loud and Incredibly Close</em> </a>av Jonathan Safran Foer. Om lille Oskar som mistet faren sin i 9/11 og nå leter etter nøkkelen til fortiden. En spennende reise det også - jeg håper å komme sterkere tilbake med en omtale om den om ikke så lenge.</div></div>allienehttp://www.blogger.com/profile/09173697189474498604noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-15004704.post-1149887410059636202006-06-09T20:43:00.000+00:002007-07-23T07:58:20.671+00:00The Time Traveler's Wife<blockquote>…All my memories from those days come gather ’round me<br />what I’d give if they could take me back in time…</blockquote>Kenny Rogers<br /><br />For mange år siden leste jeg en bok som totalt slukte meg. Det var <em>Possession – a romance</em> (1991) av A.S. Byatt. Jeg lot meg fascinere av denne spesielle, intellektuelle og intelligente kjærlighetshistorien og måten den ble formidlet på. Jeg er ikke spesielt opptatt av kjærlighetshistorier (tror jeg?!), men denne ga motstand og mening. For noen dager siden avsluttet jeg nok en roman med begeistring og et skjelvende sukk. Jeg ga motvillig fra meg boka til nestemann på leselista, for jeg ville at dette skulle vare og vare og vare.<br /><br /><em>The time traveler’s wife</em> (2005) av Audrey Niffenegger er en bestselger, og det er lett å forstå hvorfor. Sci-fi light blandet med hverdagsmennesker og hverdagsliv og nok en sterk kjærlighetshistorie – rett og slett av en helt annen dimensjon. Motstanden er generelt mindre enn hos Byatt, men romanen er så absolutt verd å lese, tross sin <em>page turner</em>-status. Audrey Niffenegger refererer for øvrig flere ganger til <em>Possession.</em><br /><br />Clare treffer Henry for første gang da hun er seks år. Henry er 36. De gifter seg 14 år senere. Da er Clare 22 og Henry 30. Henry lider av et syndrom – en genfeil som gjør at han reiser i tiden. Plutselig og uten særlig forvarsel befinner han seg i nær eller fjern fortid, naken og forsvarsløs. Han smetter ut og inn av tiden. Det som for mange fortoner seg som en drøm, er for Henry et mareritt som nesten plager livet av ham. I unge år prøver han diverse remedier som skal forhindre ham i å reise i tiden. Når han møter Clare, finner han en slags ro med sin sjebne. Historien fortelles vekselvis fra Henry og Clares synsvinkel.<br /><br /><br />Det er lett å røpe litt for mye av handlingen, men romanen handler om møtet og kjærligheten mellom Henry og Clare. Henry er den mest kuriøse karakteren av de to all den tid det er han som reiser i tiden, men likevel er det historien om Clare som har festet seg når jeg tenker på boken i ettertid. For hennes historie handler om å vente. Clare har ventet på sin kjære hele sin barndom. Og når hun treffer ham i ”real time” og til slutt gifter seg med ham, venter hun fremdeles på ham mens han ”reiser”. Ja, hun venter på Henry fra hun er 6 år til hun er 82. Vakkert på sett og vis. Men forferdelig vondt og risikofylt for ham; begrensende og angstfremkallende for henne.<br /><br />Fra prologen:<br /><br /><blockquote>Clare: It’s hard being left behind. I wait for Henry, not knowing where he is,<br />wondering if he’s okay. It’s hard to be the one who stays. I keep myself busy.<br />Time goes faster that way.<br /><br />(…)<br /><br />Henry: Hor does it feel?<em> How does it feel?</em> Sometimes it feels as though your attention has wandered for just an instant. Then, with a start, you realize that the book you were holding (…), …have vanished. (…) It’s ironic, really. All my pleasures are homey ones; armchair splendour, the sedate excitements of domesticity. All I ask for are humble delights. (…) These are the things that can pierce me with longing when I am displaced from them by Time’s whim. And Clare, always Clare. (…) I<br />hate to be where she is not, when she is not. And yet, I am always going, and<br />she cannot follow</blockquote>.<br /><br />Nei, Kenny – jeg tror ikke du kunne tenke deg å reise i tid. I alle fall ikke på det viset som Henry deTamble gjør. Og nå er jeg spent på hvordan Brad Pitt vil <a href="http://www.imdb.com/title/tt0452694/">tolke rollen som Henry</a>!allienehttp://www.blogger.com/profile/09173697189474498604noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-15004704.post-1150916736548310602006-06-21T18:01:00.000+00:002007-07-23T07:58:10.530+00:00Arsenikktårnet<em>Arsenikktårnet</em> (2001) av Anne B. Ragde ble innkjøpt litt på trass en dag jeg hadde litt for mange timer å slå i hjel på Gardermoen <a href="http://alliene.blogspot.com/2006/06/opp-som-en-lve-ned-som-en-fell.html">her forleden</a>. Jeg må innrømme at forventingene ikke var høye. Eller; jeg gikk til denne boken med omtrent de samme forventningene som jeg hadde til <em>Berlinerpoplene</em> av samme forfatter. <em>Berlinerpoplene</em> <a href="http://alliene.blogspot.com/2005/07/rtter-og-blod.html">overrasket</a>. Jeg blir ikke helt enig med meg selv hvorvidt <em>Arsenikktårnet</em> gjør det samme, eller om det er Anne B. Ragdes oppmerksomhetsonani i høst/vinter som holder lovordene igjen. En stund ble det i alle fall Anne B. "i alle kanalar", og det toppet seg for meg da hun slo et slag for ytringsfriheten i en etter hvert så utslitt debatt.<br /><br />Vel. <em>Arsenikktårnet</em>. Jo. En slags familiekrønike, som i utgivelsåret ble stående totalt i skyggen av den litterære braksuksessen <em>Halvbroren</em> av Lars Saabye-Christensen. Nå selger den som bare det - mye på grunn av hennes senere suksesser; <em>Berlinerpoplene</em> (2004) og oppfølgeren <em>Eremittkrepsene</em> (2005).<br /><br />Romanen åpner med et dødsfall. Gamle Amalie Jebsen er død, og barna, Ruby og Ib, jubler. Det gjør derimot ikke datterdatteren Therese. Hvordan kunne Malie være en god mormor og en kompromissløs og delvis ondskapsfull mor – i en og samme gestalt?<br /><br />Boka er delt opp i fem deler, og tidslinjen går fra dagens København bakover til Danmark på tidlig 1900-tall, og avsluttes i nåtiden. Etter at vi har hørt om Rubys oppvekst under krigen med en skrekkinngytende mor og en taus og usynlig far, får vi høre foreldrenes, Amalie og Mogens’ historier. Ragde forklarer hovedpersonenes handlingsmønster ved å vise til bakgrunn og barndom. Ragde er god på å portrettere mennesker. Hun skriver troverdig og fengende om skjebnene deres. Hun bruker både et allvitende perspektiv og ”jeg-perspektiv” om hverandre, med hell, etter mitt skjønn. Språket er lett og tilgjengelig. Hun har blitt kritisert for å legge seg for nært opp til ”kioskspråket” og klisjeene, og jeg er enig i at dette trekket er mulig å spore i denne romanen, kanskje i motsetning til den mer frie og lette tonen vi ser i <em>Berlinerpoplene</em>.<br /><br />Romanen er en godt fortalt sosialrealistisk reise bakover i generasjonene og innover i menneskeskjebner, og man sitter igjen med noen store spørsmål – hvorfor blir vi som vi blir? Hva får oss til å handle som vi gjør? Er det tilfeldigheter, flaks, og uflaks som danner oss? Kan mønster brytes?<br /><br />Som slukebok og strandlektyre kan den absolutt anbefales. Man kjeder seg ikke på en eneste av de 450 sidene. Jeg må bare bøye meg i støvet og medgi at Ragde er særdeles god til sitt bruk. Fire pluss.allienehttp://www.blogger.com/profile/09173697189474498604noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-15004704.post-1151499940124006322006-06-28T12:49:00.000+00:002007-07-23T07:58:01.208+00:00Et velsignet barnI 1998 var Linn Ullmann en debutant omtrent på min alder og jeg var ung student. Litteraturkomiteen inviterte henne til høytlesning og diskusjon på studentenes hus i forbindelse med utgivelsen av <em>Før du sovner</em>. Jeg satt på første benk og følte noe som lignet på beundring da den spinkle damen med New York-bakgrunn og kjendisforeldre sto foran det røde sceneteppet og svarte lett utålmodig på spørsmål om sammenheng mellom hennes fiksjon og hennes eget liv. Jeg husker hvordan hun vippet kroppsvekten fra den ene foten til den ene mens hun leste fra boka si. Tilsynelatende litt kokett og keitet, men med en selvstøtte de fleste ville misunne. Hun satt ved bordet vårt etterpå og jeg kjørte henne til hotellet. Det var ganske stort.<br /><br />Jeg leste den nevnte boka tre ganger og var genuint fascinert. <em>Når jeg er hos deg</em> (2001) bergtok ikke på samme måte, men <em>Nåde</em> (2002) likte jeg veldig godt. Det er ganske stort sprang mellom debutboka og <em>Nåde</em>, og jeg likte godt den utviklingen. Det er vanskelig å sette fingeren på hva forskjellen går i, men jeg opplever Ullmann som mer jordnær og stødig i de siste bøkene, inkludert <em>Et velsignet barn</em> (2005). Språket er fremdeles spennende og hun har noen fantasifulle digresjoner som også utfordrer realismens grenser, selv om disse er noe tonet ned i de to siste bøkene.<br /><br />Jeg har gru-gledet meg til å lese <em>Et velsignet barn</em>. Gledet meg fordi jeg har likt de andre Ullmann-bøkene så godt, gruet meg fordi jeg har vært redd for å bli skuffet, redd for å konfronteres med bokas innhold som jeg har hørt omtalt som tidvis rått og brutalt. Men ingen grunn til bekymring. Ikke slik å forstå at jeg ikke har snudd meg i vemmelse, vridd meg i fortvilelse over grusomhetene, men disse til tross; Ullmann leverer nok en leseverdig roman. Hun er utrolig god på å skildre stemninger, barns betraktninger og ikke minst det vonde, det grusomme.<br /><br />Erika, Laura og Molly (jeg digger de navnene!) er søstre med samme far, Isak, og hver sin mor. Barndommens somre tilbringer de sammen på Hammarsö med Isak og Rosa, Lauras mor. Saltkråkan-stemningen i beskrivelsen av sommerstedet står i grell kontrast til alt som skjer bak fasaden. Barn mobbes og mobber, forråder og fryses ut, tøyer grenser og måler krefter. Fugler dør. Noen løper fra noe. Samtidig steker sola på svabergene og bikinien henger til tørk i tvättstugan, det spises is og jordbær, kysses og spilles skuespill. Isaks døtres sommerminner kulminerer i et klimaks sommeren 1979. Sommeren og Hammarsö blir aldri hva de en gang var.<br />Rammefortellingen foregår i nåtiden. Søstrene er på vei tilbake til Hammarsö etter mange år for å treffe sin far. De har ikke vært der siden den skjebnesvangre sommeren. Forsoning og konfrontasjon ligger i luften, men når boka lukkes, er det med en uforløst følelse. Man sitter igjen med en uro og ubesvarte spørsmål. Noen kritikere mener at dette er et minus med boka, men jeg vet ikke om jeg er helt enig. Jeg synes det handler mer om en undertekst som trer frem for leseren og blir <em>nesten-synlig</em> – i alle fall svært følbar. Alt som sies indirekte, alle spørsmål som aldri blir besvart blir liggende der og ulme når boka er lukket.<br /><br />Jeg må imidlertid si meg enige i de av kritikerne som hevder at rammefortellingen er atskillig blekere og mer blodfattig enn skildringen av somrene på Hammarsö. Man kjenner Erika, Molly og Laura bedre som barn enn som voksne. Faktisk kunne jeg ta meg i å ikke helt kjenne igjen de voksne utgavene, slik at det ble vanskelig å se sammenhengen mellom sommerhendelsene på 70-tallet og nåtidens konfrontasjon og gjenforening.<br /><br />Jeg synes likevel denne boka fortjener en femmer.allienehttp://www.blogger.com/profile/09173697189474498604noreply@blogger.com2