NYHENDE!
April 2012
Ny VIDEO!
Mars 2011
Ny VIDEO!
Nyttår 2011
Ny VIDEO!
Desember 2010
NHE MAGAZINE nr.6
Sjette utgave av Nevzorov Haute Ecole Magazine "Equine Anthology vol. 6" er klar!
KLIKK HER
13. juli 2010
HALLVARD OG MINTZE!
28. april 2010
NHE MAGAZINE nr.4
Fjerde utgave av Nevzorov Haute Ecole Magazine "Equine Anthology vol. 4" er endelig klar!
KLIKK HER
20. februar 2010
NHE MAGAZINE nr.3
Tredje utgave av Nevzorov Haute Ecole Magazine "Equine Anthology vol. 3" er no tilgjengelig for nedlasting i pdf format. Løp og kjøp!
KLIKK HER
10. februar 2010
NY VIDEO!
Harm og Maia går amok! :-)
10. februar 2010
Hestesport dreper!
PETITION
NHE Against Equestrian Sport.
Me treng din stemme!
SIGNER HER
08. september 2009
NHE MAGAZINE nr.2
Andre utgave av Nevzorov Haute Ecole Magazine "Equine Anthology vol. 2" er no tilgjengelig for nedlasting i pdf format. Løp og kjøp!
KLIKK HER
21. april 2009
Stormy May artiklar
Tre nye aktuelle artiklar av Stormy May lagt ut.
KLIKK HER
15. mars 2009
NHE MAGAZINE
Første utgave av Nevzorov Haute Ecole Magazine "Equine Anthology vol. 1" er no tilgjengelig for nedlasting i pdf format. Løp og kjøp!
KLIKK HER
2. februar 2009
VIDEO AV MAIA`s FØRSTE SPANSKE STEG!
22. desember 2008
TO NYE ARTIKLAR
om skoing og barfothest, "Sko vs barfot del 1 og 2" publisert.
Artiklane tar for seg fordeler og ulemper med skoing, barfot trim og problem som kan oppstå i overgangsfasen fra sko til barfot. Artiklane er basert på moderne viten om hovens anatomi og egentlige funksjon.
KLIKK HER!
Av Fred Ivar Falck Husum, 10.10-2008
Det er antatt at praksisen med skoing starta i middelalderen. Den gang var den fysiologiske funksjonen til hestens hov framleis ukjent.
I vår vitenskapelige tidsalder fylt med ein enorm utvikling og informasjon er dessverre framleis behandlingen av eit av hestens mest viktige organ, hoven, basert på middelalderens ignoranse og uviten i staden for vitenskapeleg kunnskap og forståelse av hovens egentlege funksjon og anatomi.
"The present system of shoeing, and its consequences, ruin such multitudes of horses, that surely the discovery of its cause, beyond the power of denial, cannot but be of the highest importance in the affairs of mankind; as well as on account of the sufferings of the animal; for not one in thirty of all that are raised live to see the half of their natural life expended!" (Bracy Clark Ph. D. Vet. Hippodonomia; or, the True Structure, Laws; and Economy, of the Horse`s Foot. London 1829)
Til tross for at B. Clark publiserte fleire vitenskapelege skriv basert på studier av hestens hov, dens funksjon og negativ effekt av skoing, er jernskoen framleis sett på som ein beskyttelse av hesten hov. Hestens eigar er i dei aller fleste tilfeller ikkje klar over skoens negative effektar og ser desverre feilaktig på fjerning av skoen som direkte dyreplageri.
HOVFUNKSJON 
Forutan det innlysande faktum at hoven er hestens kontakt med bakken og assisterer i å omforme energi til bevegelse for å forflytte hesten, har hoven to vesentlige funksjonar. Dette er støtabsorbering og assisterande blodsirkulasjon. Hoven er ikkje ein "stump" gjenstand i enden av hestens fot, men eit samansatt organ av stor betydning for hesten.
Måten hoven og hovens indre struktur bevegar seg på frå å ikkje bære vekt til full vektbelastning vert kalla hovfunksjon. Ved full vektbelastning sprer hovveggen seg ca 6 mm til kvar side. Den konkave sålen vert dradd flat, ca 9 mm nedover og hovveggens front vert dradd bakover ved kronranda.
Denne utvidinga ved nedtramp og samantrekningen ved beinløft bidrar til ca 60 til 80% av den naturlege støtabsorberingen. I tillegg sørger bevegelsen for blodsirkulasjon i hoven og fungerer som ei pumpe som returnerer blod tilbake opp foten. På denne måten assisterer hovfunksjonen hjartet i å pumpe blodet rundt i hestens kropp.
SKOENS EFFEKT PÅ HOVFUNKSJONEN
Ein skodd hov er fiksert og kan aldri fungere som den skal. Hovfunksjonen i sjølv ein "korrekt" skodd hest er ikkje til stades. Den minimale bevegelsen som skjer bak den bakerste saumen på ein skodd hov er så liten og ubetydeleg at det ikkje kan kallast hovfunksjon. Hoven har behov for full bevegelse heilt frå tåa og bak til hælen.
Skoens fixering av hoven fører til ein rekke problem for hesten.
1. Hovveggen kan ikkje bevege seg utover ved vektbelasning og sålen kan ikkje dras flat. Hovbeinet vil derfor stange ned på innsida av sålen inne i hoven og lage skader.
2. 60-80% av den naturlege støtabsorberingen er mista og den ekstra belastningen på ledd og sener fører til smerte og skader. Ein skodd hest som bevegar seg på asfalt i
skritt, genererer eit støt ved nedslag som er
tre ganger så sterkt som ein uskodd hest i
trav på same underlag.
3. Nedsatt eller ikkje eksisterande hovfunksjon fører til redusert blodsirkulasjon i hoven. Blodstrømmen transporterer næringsstoff og avfall. Ved redusert blodsirkulasjon vert metabolisme og generering av nytt friskt hovhorn også redusert. Både mengde og kvalitet. Det vert problem med lamellranden som er forbindelsen mellom hovbein og hovvegg. Dette kan føre til WLD (White Line Disease), Laminitis/forfangenheit, nyre og leverproblem, overbelastning av hjartet og nedsatt evne til reparering av skader, sår etc.
4. Langvarig nedsatt hovfunksjon (skoing over fleire år) som fører til ekstra belastning på hjartet fører ofte til hjertestopp, spesielt på trav, galopp og feltrittshestar som yter høge prestasjonar i konkurranse.
HOVENS SKADE SOM RESULTAT AV SKOING
Det vil være for omfattande å gå inn på alle skadane forårsaka av sko i denne artikkelen. Kun dei viktigaste vert omtala her.
Forsnevring og forkrøpling. (Corium damage). Jernskoens fiksering av hoven tvingar hoven til å vokse seg smalare og med steile hovveggar. I verste fall kan forsnevringen bli så alvorleg at hovveggen skrår innover i staden for utover. Hoven skal ha ei konisk form, smalare rundt kronranda enn sjølve fotavtrykket. Hovveggen skal derfor vokse på skrå utover/nedover.
Sidan jernskoen forhindrar naturleg slitasje, vil hoven vokse seg lengre før neste skoing. Ein for lang hov utan sko vil ha ein større diameter eller fotavtrykk enn ein kort. Jernskoens fiksering tillater ikkje dette. Det fører til at hoven vert tvungen til å vokse med same diameter. Ved neste skoing vert hoven trimma til "korrekt" lengde og vil derfor få ein mindre diameter (mindre fotavtrykk). Det same gjentar seg på nytt og hoven vert meir og meir forsnævra for kvar gong hesten vert skodd om.
1. Første skoing.
2. Etter 6 til 8 veker har hovveggen vokst seg lengre pga skoens "beskyttelse" mot slitasje. Pga skoens fixering er hoven er tvungen til å vokse utan å endre diameter.
3. Ved neste skoing vert den lange hovveggen trimma og hoven har allerede blitt litt mindre.
Forsnevring av hovens ytterveggar fører til stort press på hovens indre struktur, blant anna hovbeinet som vil bli degenerert og ossifisert. Steilare hovveggar bidrar også til redusert støtabsorbering.
Hovbeinet er i vekst og utvikling fram til ca 5 års alder. All skoing før 5 år hindrar hovbeinet (og hovens indre struktur) riktig vekst og utvikling. Bredden på hovbeinet kan bli redusert så mykje som med 25%.
Ein slik forsnevring blei dokumentert av B. Clark allerede for ca. 200 år sidan.
1. Frisk hov
2. Etter eit år med sko
3. Etter to år med sko
Den einaste grunnen til at hesten tilsynelatande ser frisk ut, er pga den bedøvande effekten skoen har pga redusert blodomløp. Skaden vert synleg på hesten ved haltheit og bevegelsesproblem først etter fleire år, og veldig tydeleg når skoen vert fjerna og hesten får tilbake blodomløp og nervefunksjon.
3. Blodsirkulasjon - I og med at det er hovfunksjonen som sørger for blodgjennomstrømningen i hoven og pumping av blod tilbake opp foten, vert blodsirkulasjonen vesentlig redusert pga skoing.
4. Nervefunksjon - Nervene sender informasjon til hjernen ved hjelp av eletriske impulsar. ATP (adenointrifosfat) vert brukt i denne prosessen. ATP kan ikkje produserast utan oksygen og glykogen. PGA redusert blodgjennomstrømning er det derfor ikkje mogeleg å produsere nok ATP og nervene er ute av stand til å sende signal. Skoen er derfor ein effektiv bedøvelse mot dei smerter og skader som skoen sjølv produserer. Hesten går med føter som "sover".
Eit menneske ville hatt store problem med å gå utan blodsirkulasjon i beina. Dei fleste har vel opplevd å ligge eller sitte forkjært slik at foten "sovnar". Følelsen er borte og det er vanskeleg å gå fram til blodsirkulasjonen vender tilbake.
Hesten har ikkje muskulatur under kne- og haseledd og har derfor ingen problem med å gå. Følelsen for underlaget er likevel borte. Det same er ein del av hestens naturlege og frie bevegelsesmønster. Ein kan observere at hestar med føter som "sover" snublar ofte og har ingen "følelse"for underlaget.
5. Temperatur - Bevegelsen i hoven skapar varme. Mangel på både hovfunksjon og blodsirkulasjon fører til lavare temperatur i hoven og deler av hestens bein. Dette kan ein tydeleg sjå på termografbilder og det er uheldig for blant anna metabolisme, reparasjon og regenerasjon av ny hovvekst.
6. Forfangenheit/Laminitis. Dei aller fleste hestar med sko har ein eller anna grad av skade i lamellranden som følge av dårleg støtabsorbering (heller forsterking), hemma blodsirkulasjon, for høge hælar og feil belastning på hovens indre struktur. (Blant anna hovbeinet). Lamellranden festar hovkapselen (hovveggen) til hovbeinet. Ved feilbelastning og/eller nedsatt styrke i lamellranden kan dette føre til rotasjon eller nedsunke hovbein. Rotasjon av hovbeinet betyr at hovbeinets front har mista så mykje styrke i kontakten med hovkapselen at det roterer bakover og bort frå hovveggen. Til slutt kan det gå så langt at spissen på hovbeinet trenger igjennom sålen.
1. Normal hov
2. Hov med hovbeinsrotasjon.
Ved nedsunke hovbein har heile hovbeinet forflytta seg parallelt lenger ned i hovkapselen pga for dårleg styrke i lamellranden.
1. Normal hov
2. Hov med nedsunke hovbein
Nedsunke hovbein fører ofte til lengre hov, og mindre konkav sole. Kronleddet vert forflytta lengre ned i hovkapselen og gir hemma/redusert bevegelse i leddet.
Diagnosen forfangenheit vert gitt i dei tilfeller der denne "sjukdommen" har utvikla seg så langt at ikkje eingang den bedøvande effekten av skoen kan skjule symtomet. Hesten viser dette ved å avlaste fronten og forflytte vekten bakover til hælane.
Forfangenheit vert som regel sett på som uhelbredelig. Det vert brukt forskjellige metodar for behandling ved hjelp av spesielle sko og kiler for å bygge opp hælen. Slike metodar kan kun styrke problemet og resultatet er ofte tilbakefall. Kun ved fjerning av problemet (skoen), kan hesten bli frisk.
Brå overgangar i for, medisinering, uvant arbeid eller følling får ofte skylden for forfangenheit. Gras er ein del av hestens naturlege diett og ingen overgang frå vinterfor til sommarbeite kan utløyse forfangenheit i ein frisk hest. Ved slike tilfeller har hesten allerede hatt skader i hovens indre struktur i lengre tid.
7. Andre skader som hovsenebeinsbetenndelse, vibrasjonsskader (frå jenet i skoen), problem i forbindelse med for godt/dårlig fotfeste, sprekkar, deformasjonar og forandring i bevegelsesmønsteret til hesten har ikkje fått plass i denne artikkelen. For meir utfyllande informasjon vert litteratur av Dr. Vet. Med. Hiltrud Strasser anbefalt.
KONKLUSJON
Det er heilt ulogisk å tru at hesten ikkje skal kunne prestera tilfredstillande på sine eigne bein utan "beskyttelse". Ein skulle anta at det heller skulle være motsatt. Ein hest fri for forkrøpling og (skjulte) skadar vil ha bedre forutsetning for å prestere enn ein hest hemma av forsnevring, dårleg blodsirkulasjon, nedsatt følelse eller forskjellige grader av laminitis.
Stadig fleire har allerede bevist dette ved å rehabilitere hestar med "uhelbredelige" sjukdommar for seinare å oppnå gode resultat som barfothest i forskjellige samanhengar, blant anna distanseritt.
Sett i lys av skoingens effekt på hestens organisme kan ikkje denne praksisen bli sett på som noko anna enn eit barbarisk overgrep. Uansett så vil det i alle tilfeller vere i eigarens beste interesse å fjerne ondet.
Advarsel: Fjerning av hestens sko er ikkje anbefalt utan tilstrekkelig kunnskap om hovtrim, anatomi og hestens krav til fri bevegelse 24 timar i døgnet på egna underlag.
Overgang til barfot, bruk, oppstallingsvilkår og barfottrim vert omtala i neste artikkel, SKO VS BARFOT-DEL 2.
Referanse: Shoeing: A necessary evil? av Dr. Vet. Med. Hiltrud Strasser.
TILBAKE TIL ARTIKLAR
