Amalienborg gård på Ranheim, Trondheim kommune. Bevaringsverdig siden 1995.

Gårdsanlegget ligger på Ranheim, øst for Trondheim. Gårdens selvstendige historie begynner i 1804, da de to plassene Sandhaugen og Minerplass ble solgt fra Nedre Viken til prostinne Anna Margreta Hagerup. Gården ble første gang skyldsatt under navnet Amalienborg i 1825. I 1837 ble det tinglyst vei- og vannrettigheter for Dahlsminde på eiendommen. I 1886 ble den første av flere eiendommer utskilt. Nabogården Petersborg og Amalienborg har til tider hatt samme eiere, og har da trolig blitt drevet som ett bruk (Strinda bygdebok). Dette blir da også godt illustrert av flyfoto av Petersborg og Amalienborg tatt i 1952 av Fjellanger Widerøe.

Se forøvrig folketellinger, dateringer, eieroversikt og kart som viser fradelingen av eiendommer fra Amalienborg.

I dag består Amalienborg gård av våningshus og stabbur trolig oppført før 1825 a), begge hus med laftet tømmerkasse panelt utvendig, kårhus oppført før 1900 b) og uthus/småfefjøs oppført 1925. Det har tidligere også vært oppført både fjøs, stall og låve på eiendommen (Norges bebyggelse,Widerøe flyfoto) . Alle hus har 2 etasjer, våningshuset har i tillegg en liten jordkjeller under nordre del av huset samt kaldt loft. Det alt vesentligste av jorda er fradelt og regulert til boligtomter, som ennå ikke er bebygd.

Ifølge "Norges bebyggelse" er de eldste eksisterende bygningene på Amalienborg gård oppført ca 1850. Amalienborg var for matrikkelkommisjonen i 1819 oppført sammen Petersborg, men figurerer selvstendig blant annet ved folketellingen i 1865. Besetningen var da 2 hester, 1 ku og 1 sau og det ble dyrket bygg, havre, poteter samt høy. På det meste er det bokført 20 personer hjemmehørende på gården. Gården var i familien Bandliens eie fra 1921, inntil den ble fradelt mesteparten av gjenværende jord og solgt til dagens eiere Morten Heim og Anne Mette Knutsen den 1. juli 1998. Dagens eiere har også tatt initiativ til å få kjøpt parseller av naboer for at den bevaringsverdige eiendommen skulle få sin regulerte størrelse, med én hjemmelshaver. Uthuset/småfefjøset som ikke er definert som bevaringsverdig, står på en egen tilgrensende tomt. Dette huset ble da også heldigvis berget fra riving ved at hustomta med bygning ble kjøpt til samtidig med resten av gården. Vårt langsiktige mål er å tilbakeføre mest mulig av bygningsmassen til sitt tidligere utseende, i tråd med antikvariske myndigheters anbefalinger for restaurering, mens det kortsiktige mål i øyeblikket er å sikre bygningene mot ytterligere forfall.

I perioden fra kommunal reguleringsplan "20 D" ble vedtatt i 1969 til området ble vedtatt omregulert til reguleringsplan 373 i 1995, har gården vært forutsatt revet til fordel for den planlagte "Amalienborgveien". Denne veien er ikke lenger aktuell og følgelig fjernet fra reguleringsplanene. I høringsrunden forut for vedtak av dagens reguleringsplan (373) ble det av Byantikvaren uttalt at "Amalienborg gård har klar verdi som kulturminne og bør bevares. Omsorgsfullt istandsatt kan anlegget få høy bruksverdi og bli et interessant element i en eventuell ny boligbebyggelse." Ved omregulering til kommunal reguleringsplan 373 i 1995/96 fikk da også deler av gården status som "regulert til bevaring" med følgende påhvilende klausul :

"§11 Amalienborg.

Bevaringsområdet skal benyttes til boligformål og tillates ikke delt. Eksisterende bygninger innen området skal bevares. Etter totalskade ved eventuell brann eller annen skade skal bebyggelsen gjenreises med ytre form, dimensjoner og materialbruk som tidligere. Eldre eksteriørelementer skal bevares så langt teknisk mulig. Eventuelle utskiftninger skal godkjennes av Byantikvaren.

Utforming og vedlikehold av de ubebygde arealene rundt bygningene skal bidra til å opprettholde preget av et gårdsanlegg."

Som følge av en periode på 25 år med kondemneringsspøkelset hengende over gården, er bygningsmassen i dag i til dels svært dårlig stand. Svært lite basalt vedlikeholdsarbeid er utført, noe som har resultert i mange tilfeller av råteskader på alle bygningene. En tilstandsrapport utarbeidet januar 1998 konkluderer med at våningshuset har nest dårligste tilstandsklasse for alle undersøkte punkter, unntatt ringmuren. Når nå gården har fått endret status fra å være et rivingsobjekt til å være bevaringsverdig, står det for reparasjons- og restaureringsoppgaver som samlet går vesentlig ut over hva man kunne forvente om det hadde blitt utført normalt vedlikehold underveis.

Det positive ved disse 25 årene med rivingsvedtak, er at det ikke har blitt utført omfattende ombygginger innvendig, vindusutskifting unntatt. Foreløpige stikkprøver viser at både opprinnelige gulv, tak og veggpanel ligger intakt under lag med annet kledningsmateriale. Vi har også funnet igjen eldre vindu, også fra glassverandaen, som har ligget gjemt bak nyere veggpanel, slik at det forhåpentligvis er mulig å rekonstruere alle vinduer både for 1. og 2. etg.

Kjente fornminner fra Amalienborg gård.

Det ble i 1868 utpløyet et gravkammer med aske, kull og ben fra eldre jernalder. I 1887 ble det innlevert en ryggknappspenne av sølv   fra det 6. århundre e.Kr., som i lengre tid hadde vært oppbevart på gården. I tillegg er det beskrevet funn av levningene av noe som trolig er en langhaug like nedenfor gården. (Strinda bygdebok, Mathiesen)

 

Kilder : H.M. Fiskaa, H. Falck Myckland (red.). Norges bebyggelse, 1954-57.

Strinda bygdebokkomite. Strinda bygdebok, 1939.

Folketellingene 1865, 1875 og 1900.

Henrik Mathiesen. "Gården Vik i Strinden", Særtrykk av Ranheimsnytt desember 1960.

Trondheim kommune. Reguleringsplaner 20 D og 373.

Grunnboksutskrift fra Trondheim byfogdembete pr. 16/12-1997.

a) Opplysningene i Norges bebyggelse er innhentet av forfatterne ved personlig besøk på de enkelte gårdene på midten av 1950 tallet. Det kan derfor ikke utelukkes at bygningene på gården er eldre, da gårdens historie som eget bruk starter i 1804. Med mindre ekstraordinære hendelser har inntruffet, virker det usannsynlig at bygninger oppført på begynnelsen av 1800 tallet skal ha en levetid på under 50 år. Gården er har da også en selvstendig oppføring i 1825 som bondegård.

b) Ved folketellingen i 1900 var Amalienborg registrert med 20 hjemmehørende personer fordelt på 5 husholdninger og en ekstra "Vaanebygning (sidebygning)". Dette indikerer at dagens kårhus er oppført før 1900, og ikke i 1925 som oppgitt i "Norges bebyggelse"