02-000-002

1. Type ventiler, anslutninger

Når det gjelder forskjellige anslutninger til ventiler, snakker vi som oftest om 3 forskjellige typer

1. Gjenget Anslutning

2. Flenset anslutning

3. For innspenning (Wafer)

1.1 ) GJENGET ANSLUTNING

Gjenget armatur benyttes som vanligst i små dimensjoner fra 1/8 og opp til dimensjon 2". Over denne dimensjon , går man vanligvis over til flenset utførelse
Det bør merkes at eventuelle mål på målskisser for gjengede armaturer fra 1/8 til 2" kan avike noe fra virkelig innbyggingsmål.

De vanligste gjengede armaturer er :

Kuleventiler:

Disse er sannsynligvis verdens mest brukte ventiler og finnes i et utall varianter. Felles for de aller fleste er teflon tetninger. Ventilen er blitt svært rimelig og kvaliteten er høy, leveres som 3-delte eller 2-delte.

 

Sluseventiler:

Disse var tidligere mye i bruk, men blir i dag i de mindre dimensjoner 1/8 og opp til 2"  i stor grad erstattet av kuleventiler. Ventilen har fritt gjennomløp og er lett å betjene.

 

Sikkerhets- og reguleringsventiler:

Ventiler med fjørbelastet sete, brukes til justering av trykk, enten i en prosess eller som sikkerhetsventil. Ventilene finnes med forskjellige tetninger, forskjellige åpningskarakteristikker og med forskjellige justeringsorgan.

 

Seteventiler:

Tradisjonell stengeventil, med mykt eller metall sete. Ventilen kan leveres med reguleringskjegle og leveres også som stengbar tilbakeslagsventil.

 

Tilbakeslagsventiler:

Leveres med fjørbelastet sete eller med klaff. Vær spesielt oppmerksom på at ved montering av klaffventil, så må denne monteres horisontalt. Ventilene er i hovedsak metall/metall tettende.

 

Peilekraner:

Armatur beregnet på montering til tank, for peiling eller prøvetaking. Også armatur for tapping av tanker.

 

Annen armatur:

Her kan nevnes slamfilter, seglass, membranventiler og mye mer.

 

1.2) FLENSET ANSLUTNING

Seteventil:

Dette er den tradisjonelle stengeventilen; den har en kjegle som stenger mot et sete (oftest med en metallisk tetting, noen også som myketettende). Dette fører til et trangt løp, dvs. stort strømningstap gjennom ventilen.

Ventiler av denne typen er lette å bygge som tilbakeslagsventiler; dette oppnås ved at kjeglen er løs

på spindelen. Denne ventilen finnes også som hurtigstengeventil, sikkerhetsventil, brannventil mm.

 

Sluseventil:

Ventil med fullt løp. Finnes både som myketettende (gummi) og som metalltettende. Metalltettende er derimot den vanligste. Sluseventiler velges først og fremst på grunn av den gunstige strømningen gjennom ventilen. Ventilen leveres med ikke stigende, alternativt stigende spindel.

 

Skryvespjeld :

Skryvespjeld ventilen kan sammenlignes med sluseventilen, men denne ventil har ett knivtynt spjeld.

Ventilen er i vanligste utførelse myketettende , og tetter vanligvis kun i en retning.

Dobbeltettende utførelse kan derimot også leverest

 

Kuleventil:

Kuleventilen leveres med fullt løp, alternativt redusert løp. Det mest vanlige er fullt løp kuleventiler. Flensede kuleventiler har ofte fritteflytende kule (flyter i teflonpakninger) alternativer "trunnion mounted', kuleventil med fast montert kule (dvs. aksel oppe og nede). De fleste moderne kuleventiler er brannsikre, såkalt "firesafe".

 

Membranventil:

Membranventiler leveres i to utføre1ser, med eller uten midtribbe. Ventiler med midtribbe er rimeligst, og velges normalt til bruk på gasser og vanlige vesker. Varianten uten midtribbe må brukes f.eks. i et kloakksystem. Vær spesielt oppmerksom på gummimaterialet når det gjelder olje/temp. bestandighet. Ventilens fordel er at bare underdel og membran er i kontakt med mediet.

 

Andre "ventiler":

Armatur for montering mellomflenser kan også være:

seglass, grovfilter, kikkraner, drenskraner mm.

 

1.3) FOR INNSPENNING MELLOM FLENSER (Wafer)

Med armaturer for innspenning mellom flenset menes ventiler som ikke har flenser , og heller ikke gjenget anslutning.

Det finnes derimot to typer for innspenning

 

Klaff(NR)-ventil:

Enkel klaffventil med o-ringer. Vi lagerfører med o-ringeri NBR for oljebestandighet. Alternativet er EPDM som ikke tåler olje. Det er o-ring på spjeldet for å tette mot mediet, samt o-ringer på huset for å tette mot flensen. En enkel klaffventil kan i noen tilfeller forårsake tiykkstc2fl i et rørsystem. Ventilen leveres i AluBr. eller AISI 316.

 

Plate/Tilbakeslagsventil:

Dette er en ventil med en fjørbelastet tettende plate i senter av ventilen . Trykk mot denne platen forårsaker at den vil bevege seg aksielt i strømningsretningen og gi åpning for mediet.

Disse ventilen er som oftes metalltettende med tetteplate av syrefast material.

 

Dobbel klaffventil:

Dette er en ventil med delt klaff. Klaffen er delt i senter Huset er av seigjern som er belagt med NBR gummi. Klaffene er fjørbe1astet og laget av Al/br. Ventilen er kjent som en svært god tilbakeslagsventil.

 

Dreiespjeldventiler:

Dreiespjeldventiler finnes i svært mange varianter fra den enkleste VVS-ventilen til den avanserte dobbelteksentriske "high-performance"-ventilen.

Felles for alle er 90 graders vridning fra åpen til stengt.

Tettingen i en spjeldventil kan være myketettende eller metalltettende. Mest prisgunstig er selvfølgelig myketettende .

Alle spjeldventiler leveres med spak eller gear leveres gjerne som standard for ventiler større cnn DN200. Alternativt med påbygd fjernstyring.

 

2. Valg av materiale

For nøytrale medier som vann, damp, gass, luft, olje og lignende brukes ventiler av rødgods, støpejern,

seigjern, stål osv.

For alkaliske medier og ammoniakk brukes støpejern, stål osv. kobberlegeringer kan ikke brukes (tæring).

For syrer og andre aggressive medier brukes syrefast stål, syrefast bronse, lettmetall, hardbly, gummibelagt jern m.fI.

Når det gjelder den temperatur som ventilen kan komme ut for, må en også ta hensyn til materialet. Rødgods f.eks. kan brukes til en temperatur opp til 225 ºC, støpejern inntil 300C, seigjern inntil 350 ºC, Stål ulegert inntil 400-425 ºC, Stål lavlegert inntil 500 ºC. En må også ta med at størrelsen av ventilen har en viss innflytelse når det gjelder max. temperatur, men mest har det det har å si for max. arb. trykk over ventilen. Høyere temperatur gir mindre max. arb. trykk. Vi har tabeller for dette.

 

Material og Bruksområde

Rødgods : Rg5 eller bedre bør brukes hvor støpejern eller stål vil være utsatt for sterke rustangrep, inn-

og utvendig. (Sjøvann)

 

Seigjern :

 

Støpejern : Med sete, kjegle og spindel m.m. av rustfritt stål anbefales for industrianlegg, dampanlegg o.l., og for alkaliske medier og ammoniakk. Støpejern med sete, kjegle og spindel m.m. av bronse, Rg5 materiale anbefales for skipsbruk. Disse bronselegeringene er meget sjøvannsbestandige.

Stål :Brukes for høyere trykk enn PN 16 og høyere temperatur enn 3500C.Stål kan videre anbefales brukt for vanskelige arbeidsforhold, selv om arbeidstrykket er mindre enn PN 16, f.eks. hvis man har kraftige vibrasjoner I ledningsnettet, eller hvor det kan oppstå store spenninger i ledningene.

3. Diverse anvendelsesområder av ventiler i
    skipsindustrien

(Ventiler på bunn og skipsside)

Alle inntak og avløpsrør skal forsynes med lett tilgjengelige ventiler eller kraner på skipssiden eller på bokser av stål av solid konstruksjon eller på korte, solide mellomstykker av stål, som kan sveises til platekledningen. Disse ventiler må ha en spesiell godkjennelse, f.eks. følge D.n.V.'s generelle krav og regler og ofte leveres med D.n.V. sertifikat, Lloyds etc.

Spindler for sjøinntaksventiler skal føres opp over dørkplatene eller på en annen måte gjøres synlige og lett tilgjengelig.

Avblåsningskraner og ventiler for kjeler skal anbringes på lett tilgjengelige steder over

dørkplatene, De skal vøre merket så det klart kan sees om de er åpne eller lukket.

kranen skal være anordnet slik at nøkkelen (håndtaket) bare kan taes av når kranen er lukket. Ventiler skal ha fast håndratt.

Ventiler eller kraner skal festes til platekledningen enten med bolter gjenget gjennom platen og med forsenket hode, eller med pinneskruer til en tilstrekkelig tykk forsterkningsflens, på sveiseflens eller dobbel skottflens, påsveiset platekledningene. Pinneskruer må ikke røres gjennom platekledningen, hvis forsterkningsflensen er ført gjennom hundplaten med en hals, som nevnt ovenfor.

Sjøinntaks og overbordsventiler og kraner skal utføres av stål, seigjern klasse 1 eller 2, eller av godkjent rødgods, Rg5 eller bedre. For skip gjelder dette uansett diameter. Avblåsningsventiler for kjeler skal være av stål uansett diameter.

 

Bunnventiler:

Som bunnventil regnes ventiler som står mot skrog under vannlinje .

Til dette formål brukes faste stenge ventiler i seigjern og kobberlegeringer - rødgods, Rg5 eller bedre i garnityren, rett- og vinkelløp, ofte det siste. Ventilene er som regel vanlig stengeventiler og kan være forsynt med istiningsplugg. Det kan også brukes buttertly-ventiler som er en hurtigbetjent ventil, men også da i de tilfeller de brukes, må de tilfredsstille D.n.V.'s generelle krav og regler til sertifisering.

 

Overbordventiler:

Som overbordventiler regnes ventiler som står mot hud over vannlinje

Til dette formål brukes ventiler i seigjern og kobberlegeringer rødgods, Rg5 eller bedre i garnityren, rett og vinkelløp. Ventilene er N. R. stengeventiler, stengbare. Disse ventilene kan også vøre forsynt med istiningsplugg. Det leveres overbordventiler som også kan vøre fjørbelastede (Vertikal montasje).

 

Ventilkasser:

Av disse er det mange varianter, kikkrankasser, suge, trykkventilkasser og vekselventilkasser.

anvendelsesområdet er på lense og ballastsystemet samt brennoljesystemet.

 

Rustfrie og syrefaste stålventiler :

Benyttes først og fremst hvor vi har å gjøre med et meget aggressivt medium eller miljø, slik som kjemisk industri, fargerier og næringsmiddeI-industrier m.m. Rustfrie og syrefaste ventiler inneholder minst 11,50/0 krom og noe molybden og nikkel.

 

4. Ventiltyper

 

Stengeventiler.

Dette er ventiler som kun har til hensikt og avstenge et flow. Ventilene har en flowretning, men tillater at media kan strømme tilbake .

Tradisjonelle stengeventiler har metall eller myketettende sete.

 

Tilbakeslagsventiler

Tilbakeslagsventiler tillater passasje av mediet bare i en retning og tetningstrykket fremkommer bare ved mediets eget trykk, eventuelt med tillegg av ventilkjeglens vekt og et lite fjæretrykk.

Hvis man trenger periodevis stengning begge retninger, må man montere en kombinert ventil, og der finnes to muligheter.

Stengbar tilbakeslagsventil:

Denne er lik stengeventilen, men nedre del av spindelen har en glatt foringstapp. Tilbakeslagskjeglen har en tilsvarende foring, og når spindelen er skrudd opp, vil kjeglen kunne bevege seg fritt som i en vanlig tilbakeslagsventil. Denne ventil er imidlertid ikke egnet som tilbakeslagsventil I fødevannsIedninger til dampkjeler (kjelekontrollen).

For eventuelt å kunne vedlikeholde/etterslipe tilbakeslagsventilen uten å blåse av for eks. kjelen, trenger man en stengeventil mellom tilbakeslagsventilen og kjelen. kombinerte tilbakeslags- og stengeventiler leveres sammenbygd for dette formål.

Ventilene er montert sammen, slik at fødevannets strømningsretning blir motsatt av det vanlige for stengeventiler. Ved valg av ventil bør en helst kjenne til og kunne gi følgende data:

 

1. Nominell dimensjon - Iysåpning

2. Max. arbeidstrykk

3. Max. temperatur

4 Medium

 

Bruk av armatur for skipsinstallasjoner, for kjeler og rørledninger, utsatt for damptrykk m.m.

er for øvrig underlagt spesielle forskrifter og regler. Disse må følges nøye og det henvises til:

1. Statens Arbeidstilsyn

2. Skipskontrollen

3. Det Norske Veritas, Lloyds og andre

 

KLAFF tilbakseslags Ventiler

Enkel klaffventil m/O-ringer

Dette er tilbakeslagsventiler som ikke er stengbar og benyttes ved lave trykk/vann hastigheter , for temperaturer under 80 gr. C

Disse ventilene kan i enkelte tilfeller forårsake trykkstøt i et røresystem.

Ventilene leverest i AluBr. Eller i ASIS316.

 

Plate/Tilbakeslagsventil:

Dette er en ventil med en fjørbelastet tettende plate i senter av ventilen . Trykk mot denne platen forårsaker at den vil bevege seg aksielt i strømningsretningen og gi åpning for mediet.

Disse ventilen er som oftes metalltettende med tetteplate av syrefast material.

 

 

Dreiespjeld -Butterflyventiler

Dette er en type som i den senere tid har fått større innpass i ulike typer industri. Den er lett, liten byggelengde og det trengs ikke pakninger mot flensen, da ventilens gummiering former en effektiv tetning mellom ventilhuset og rørledningen.

Vanlige dreie-spjeldventiler har en vulkanisert setering som slutter rundt hele ventilhuset. Spjeldet kan ha en gjennomgående spindel som er lagret i øvre og nedre del av ventilhuset. Ved gjennomgående spindel blir spjeldet nødvendigvis tykkere og ventilen gir høyere trykkfall enn på ventiler med delt spindel.

Disse ventilen kan også ha en delt spindel , som ikke går helt gjennom spjeldet.

Wafer, type, dvs. innspenning mellom bolter har den fordel at det trengs kun ett sett bolter, og ventilen kan bygges inn I hvilken som heist vinkel. Den er stort sett vedlikeholdsfri, og bare 90 gr C. vridning er nødvendig fra stengt til fullt åpen

LUG type har derimot gjenger, dvs. bolter inn fra hver side, kan avblinde en rørledning uten blindflens.

Ventilen leveres med flere typer gummi tetning, Perbunan gummi egner seg for luft, gass, vann, sjøvann, mineralske oljer, svake alkaliske oppløsninger, men ikke egnet for sterke mineralske syrer og andre forbindelser, max 1000C.

Hvit neopren gummi er spesielt sammensatt for anvendelse I næringsmiddelindustrien. E.P.D.M. for max temp. 1 300C og for aggressive medier. NB! ikke oljebestandig (sveller).

 

5. Valg av ventiltyper :

 

Stengeventiler (Seteventiler)

Stengeventiler egner seg dårlig som reguleringsventiler. De bør derfor brukes hovedsakelig der hvor ventilen skal være helt åpen eller stengt. (on - off ventil).

 

Reguleringsventiler

Hvor man skal anvende ventiler til regulering, bør man bruke en reguleringsventil. Disse ventiler har ventilkjegle som er av en parabolsk form, som gir et gjennomløpsareal proporsjonalt med spindelens aksialbevegelse.

Den kan ha indikator slik at en kan se om ventilen er åpen eller stengt, og slik at spindelen kan låses I den stilling man ønsker.

 

Dreierspjeldventiler :

Etter kuleventiler , er dreiespjeldventiler de som samlet blir mest benyttet som stengeventiler.

Fordelen med disse er at de tar mindre plass , er rimeligere i større dimensjoner og er bedre egnet til regulering enn kuleventiler. Ulempen er at de ikke gir fritt løp i åpen stilling . De finnes som innspenningsventiler (Wafer), med ører (Lug) eller flenser.

Materialvalget er stort, men de fleste hus er enten i støpejern, eller seigjern avhengi av trykklasse og plassering av ventilen.

De vanligste setetettninger for disse ventiler er NBR eller EPDM

 

Kikkraner:

Av disse er det også mange varianter, toveis, 3-veis med L og T løp, 3-veis med bunnløp, toveis med bunnløp,

4-veis med L eller T løp og rett gjennomløp. (KRYSSLØP).

Av denne type finnes det mange typer, med og uten smørenipler, 2 løp - 3 løp -4 lep. 3 løp med bunnløp, kikene i metall som bronse, støpejern etc. med L-løp - T-løp - X-løp og rett gjennomløp. Brukes overalt hvor en vil fordele et media i flere retninger. Leveres i gjenget og flenset utførelse. Materialer i messing rødgods - adusert - støpejern - seigjern - og forskjellig stålkvaliteter.

 

Sluseventiler

Av disse finnes forskjellige typer for en rekke formål. De finnes I støpejern, seigjern, kobber legeringer, stållegeringer og andre. Sluseventilene brukes t.eks. i forbindelse med sjø vannledninger foran og etter pumper og videre I rørledningene frem til hovedmotorer hjelpemotorer, kjølere m.m. De brukes på dekksledninger for sjøvann, olje og andre media.

Ventilene har fritt gjennomløp og er lett og betjene

Valg av type er avhengig av trykk, temperatur, hvilket forhold mediet skal føres osv. (Driftsbetingelsene).

 

Vekselsventiler

Disse brukes f.eks. i kjølesystemet for hovedmotor m.m. og da i forbindelse med termostater for regulering av temperaturen. Vekselventilen er enten pneumatisk, elektrisk eller hydraulisk styrt, eller en kombinasjon av disse. Vekselventilen står da i forbindelse med en kjøler, i og tilfelle temperaturen på kjølevannet synker, vil ventilens side, som står til kjøleren, stenge, og vannet vil gå direkte om pumpen, og tilbake til hovedmotor.

Hurtiglukkere - Hurtigåpnere

Disse ventiler står gjerne i forbindelse med brennolie-tanker og til hoved- og hjelpemotor system, og må da være I seigjern (eller helt bronse, Rg5). ifølge D.n.V. må godset ha en bruddforlengelse på mm. 120/0.

 

Kuleventiler

kuleventilens form gir en god gjennomstrømningsegenskap, hurtig åpning, lav fri høyde, tett pakning pluss enkel konstruksjon, lavt trykktap og enkelt vedlikehold. Den trenger ikke smøring og er å få i full åpning og venturi utførelse.

Leveres I adusert - bronse - messing - PVC- seigjern - stål - syrefast og flere materialer, flenset eller gjenget utførelse.

En kuleventil er en kikkran hvor kiken er kuleformet. Ventilen har mange av de samme fordelene som spjeldventiler, f.eks. 90 gr. vridning av spjeldet fra åpen til stengt ventil. Den har sammen med spjeldventilen tatt over mye av anvendelsesområdet til sluseventilen.

Den har spesielt fått stor anvendelse ved meget avansert rørledningsteknikk og meget krevende driftsforhold, dvs.. vi kan kalle den for en allround ventil.

For fjernvarmeanlegg og dampanlegg benytter en for det meste 3-delte kuleventiler med sveisender, som butt - sveises til rørledningen og med fullt gjennomløp igjennom ventilen.

Sikkerhetsventiler

Temaet sikkerhetsventiler er stort . Foruten kunnskaper om ventilen e kreves det forståelse og innsikt i prosessen som skal sikres og beskyttes mot uakseptabelt trykk.

Det finnes en rekke ulike typer sikkerhetsventiler alle tilpasset det aktuelle driftsforhold og prosesser de skal beskytte .

I dette avsnittet tar vi for oss de generelle forhold som har betydning for ventilen , dimensjonering, definisjoner og virkemåte.

 

Definisjoner og uttrykk

En sikkerhetsventil skal automatisk og uten innvirkning av andre krefter enn det aktuelle mediet, slippe ut en bestemt mengde av mediet for å sikre at man ikke overskrider et fastsatt trykk I anlegget. Ventilen skal være konstruert slik at den ikke slipper Ut mer enn det som er nødvendig for å bringe trykket tilbake til normale driftsforhold. Ventilen skal åpne hurtig til full åpen stilling og likeledes stenge raskt når trykket er brakt ned til det på forhaønd fastsatte maksimumstrykk.

 

Forskjellige typer Sikkerhetsventiler:

Fullkløftende sikkerhetsventil:

En ventil hvor kjeglen direkte løftes I en høyde fra setet som gjør at utløpearealet blir minimum 10% større enn lysåpningen I setet. Fullkløftende sikkerhetsventiler har stor kapasitet, åpner meget raskt til full åpning og lukker raskt etter at trykket er brakt tilbake til normalt minimum løft = D:4

 

Høytløftende sikkerhetsventil:

En ventil hvor kjeglen direkte løftes I en høyde fra setet som minimum tilsvarer D/12. (D = Diameter i setets lysåpning.) En høytløftende sikkerhetsventil har med andre ord et løft som gjør det frie utløpeareal minimum 1/3 av setets lysåpning.

 

Lavløftende Sikkerhetsventil

En ventil hvor kjeglen løftes direkte fra setet i en høyde fra setet som minimum tilsvarer D/24 , hvor D= Diameteren i setets lysåpning.

En lavtløftende sikkerhetsventil har med andre ord et løft fra setet som gjør det frie utløpsareal lik eller større en 1/6 av lysåpningen

 

Virkemåter :

Det finnes en rekke forskjellige typer sikkerhetsventiler på markedet . En utdøende rase er den loddbelastede sikkerhetsventilen . I stedet for et justerbart fjørtrykk har (hadde) disse ventiler et lodd montert på en vekttarm som virket nedad på ventilkjeglen. Justering av åpningstrykket besto i å flytte loddet langs vektkarmen for å øke eller minske den nedadgående kraft mot setet.

Ventilen åpnet når den samlede kraft fra medietrykket overskrider kraften fra vektarmen.

 

Direktevirkende fjærbelastet sikkerhetsventil :

Den vanligste og mest kjente typen sikkerhetsventil er direktevirkende fjørbelastet.

Disse åpner automatisk når kraften fra medietrykket som virker mot kjeglens underside overstiger den nedavvirkende kraften fra det innstilte fjærtrykket.

Disse typer finnes som fulltløftende , Høytløftende og lavtløftende ventiler.

 

Pilotstyrt sikkerhetsventil (’Pop’ – type ) :

I en pilotstyrt sikkerhetsventil står gjerne ventilkjeglen direkte kontakt med et stempel som har 30% til 50%

større overflate enn ventilsetets lysåpning. Arbeidstrykket virker på begge overflater slik at lukkekraften blir 1,3 til 1,5 ganger større enn kraften fra arbeidstrykket som virker i motsatt retning. Når arbeidstrykket overstiger det innstilte fjærtrykket I ventilens pilot, stenger pilotventilen øyeblikkelig innløpskanalen til stempelet, samtidig som trykket på toppen av stempelet ventileres Ut. Trykket på oversiden av stempelet blir altså borte og ventilen åpner momentant. Dette skjer i løpet av mindre en et tusendels sekund på moderne ventiler. Ventilen lukker på tilsvarende måte, men motsatt og I omvendt rekkefølge. Fordelen ved pilotstyrte ventiler er at man kan arbeide med arbeidstrykk mye nærmere anleggets designtrykk enn vanlige fjærbelastede eller loddbelastede ventiler, samtidig som lukketrykket er langt nærmere ventilens åpningstrykk. Ventilen arbeider med andre ord innenfor Iangt mindre marginer.

 

Modulerende (Kontrollert variabel )

Hovedventilen åpner kontrollert ved at løftet er proporsjonalt med trykkstigningen . Jo høyere trykkstigning dess mer mengde strømmer gjennom ventilen

 

Begreper sikkerhetsventiler

Åpningstrykk (Sett-trykk):

Det trykk målt ved ventilens innløp hvor ventilen begynner å åpne.

 

Akkumulasjon:

Den trykkstigning, høyere enn maksimalt trygt arbeidstrykk, som finner sted I anlegget nær sikkerhetsventilen SETETS LYSÅPNING = slipper Ut sin angitte kapasitet. Terminologien forholder seg til at det er anlegget eller tanken som skal beskyttes og ikke sikkerhetsventilen.

 

Direktevirkende sikkerhetsventil:

Det finnes i dag en rekke forskjellige typer sikkerhetsventiler på markedet. De vanligste er de Direktevirkende fjærbelastede sikkerhetsventilene som åpner når resultatet av trykk-krefter som virker på kjeglens underside, overstiger den nedavvirkende kraft fra ventilens trykkfjær.

 

Loddbelastet sikkerhetsventil:

Dette er en utdøende rase men

I stedet for et justerbart fjærtrykk har (hadde) disse ventilene et lodd montert på en vektarm som virket nedad på ventilkjeglen. Justering av åpningstrykk besto i å flytte loddet langs vektarmen for å øke eller minske de nedgående kraft mot setet. Ventilen åpnet når den smalete kraft fra medietrykket oversteg kraften fra vektarmen

 

Trykkreduksjon (Blow-down):

Differansen mellom åpningstrykket og stengetrykket kalles trykkreduksjonen. Den Uttrykkes i % av åpningstrykket.

 

Simmer trykk:

Trykkområdet mellom ventilens åpningstrykk og det trykk da ventilen plutselig åpner helt. I dette trykk

områdetet ventilen delvis åpen og slipper derfor Ut en meget liten del av mediet. Hvis åpningstrvkket settes for

når det normale arbeidstrykket kan ventilen i gitte tilfeller, som teks. sterk vibrasjon eller store forskjeller I mediets

temperatur, bli brakt inn i (falsk simring  Hvis dette stadig oppstår uten at ventilen åpner helt vil sete og kjegle

slites meget raskt og resultatet blir lekkasje i ventilen.

 

Popptrykk:

Det trykk som kan måles i ventilens innløp i det ventilkjeglen raskt beveger seg fra delvis åpen stilling (simring) til full åpen stilling.

 

Mottrykk:

Sikkerhetsventiler blir ofte utsatt på utløpsiden for to typer mottrykk.

Oppbygget mottrykk:

Det trykk som bygger seg opp i ventilens utløp som et resultat av gjennomstrømningen i ventilen og rørforbindelsen etter ventilen.

 

Tillagt mottrykk:

Trykk høyere enn atmosfæretrykk som oppstår på utløpsiden av ventilen også når sikkerhetsventilen er lukket. Tillagt mottrykk oppstår gjerne når flere sikkerhetsventiler blåser til en oppsamlingstank eller inn samme samlestokk. Dette trykket kan enten være konstant eller variere alt etter de øvrige forhold i anlegget.

 

Differanse-trykk:

Hvis en konvensjonell sikkerhetsventil (uten balansebelg) skal brukes i et anlegg hvor det er et konstant mottrykk på utløpsiden av ventilen, kan sikkerhets ventilens åpningstrykk justeres i hen hold til differansen mellom mottrykk og åpningstrykk. Dette betegnes som differanse-sett-trykk.


Kaldt difteranse-sett-trykk:

Det sett-trykk som en sikkerhetsventil som senere skal anvendes for høye temperaturer, blir innstilt på i en testrigg som bruker et mediet av lavere temperatur enn mediet i prosessen. Det kalde diffteranse-sett-trykket er høyere enn åpningstrykket slik at man kompenserer for varmepåkjenningen i ventilen som normalt resulterer at ventilen åpner for tidlig.

 

Ventilløft:

Den aktuelle høyden ventilkjeglen beveger seg fra setet når ventilen slipper Ut mediet

 

Lukketrykk (stengetrykk)

Det trykk som kan måles ved sikkerhetsventilens innløp i det sikkerhetsventilen har lukket. Oppgis også i % av åpningstrykket. Men har ingen betydning for ventilens kapasitet. Da det ofte er svært kostbare media som en sikkerhetsventil slipper ut, er det viktig å velge en ventil som har et lukketrykk så nær åpningstrykket som mulig, slik at ventilen ikke slipper ut mer enn nødvendig for å bringe trykket tilbake til normale forhold

 

Overstrømningsventiler:

Disse ventiler er konstruert på samme måte som sikkerhetsventiler, men brukes i vesentlig grad for væsker for å holde et mer eller mindre konstant trykk i anlegget. Hvis trykket i anlegget overskrider det innstilte åpningstrykket på overstrømningsventilen, åpner denne og slipper ut den overskridende mengde av mediet som forårsaker trykkøkningen. Overstrømningsventiler blir også gjerne kalt omløpsventiler. Eks.: Hvis en pumpe arbeider mot stengt eller delvis stengt ventil, vil overstrømningsventilen åpne og føre mediet tilbake til sugesiden på pumpen inntil ventilen åpnes og overstrømningsventilen lukker. Det vil på samme måte som på sikkerhetsventiler være forskjell mellom åpningstrykk og trykk ved full kapasitet, slik at man må godta en hvis trykk variasjon I anlegget. Hvis dette

ikke kan tillates bør man vurdere å bruke en aktuatorstyrt reguleringsventil til formålet. De beste typer overstrømningsventiler har parabolisk eller pluggformet kjegle da vanlige sikkerhetsventiler vil ofte stå å klapre når de blir brukt som overstrømningsventiler.

 

Trykk luftsystem

Til dette formål brukes ventiler av metallegeringer og av stål. Stålventiler brukes da fra startlufttankene som hovedsakelig opererer med et trykk på 25-30 kplcm2, disse ventiler er da stengeventiler og N. R. ventiler (Stengbare). Videre kan en bruke metallventiler videre I trykkluftsystemet, hvor trykket er redusert, f.eks. arbeidsluft til dekk, som er redusert fra 30-7 kplcm2. Det finnes mange typer ventiler, slik som nåleventiler, membranventiler mfl.

 

 

Viktige opplysninger vi må vite for å kunne tilfredsstille kunden med riktig valg av armatur og ventiltype, betjening og anslutning:

1. Hvilken dimensjon? (Hvilken kapasitet?)

2. Hva slags medium? (Hvilken viskositet?)

3. Hvilket trykk? Max. arb. trykk? (Vakuum?)

4. Hvilken temp.? Max. og mm. temp.?

5. Hvilken byggelengde?

6. Hvilken anslutning?(Gjenger? Flenser? Sveiseender?)

7. Hvilken betjening? (Manuell/aktuator?)

8. Hvilken trykktap over ventilen, Ap?

9. Skal ventilen ha noen form for regulering av mediet? (Mengde eller trykk? Hva med temp.?)