Hei, jeg heter Azravi's Scsi, er født 4. april 1999, og kalles Scsi (uttales skøssi) til daglig. Grunnen til at jeg har et så vanskelig navn er at vårt kull, hva nå det betyr, skulle hete noe med data (navn og uttrykk). 

 

Vi var en flokk med 6 valper, men det var bare jeg som var jente. Siden det  var jeg som var størst når vi var små, så var det jeg som bestemte. Men de bøllete brødrene mine tok meg igjen og gikk forbi meg i størrelse. Det var urettferdig for da brydde de seg ikke så mye om lille meg. 

 

Når brødrene mine ble større kom det noen hyggelige folk på besøk. De ble så glad i brødrene mine at de tok de med seg når de reiste hjem igjen. Det var rart synes jeg. Det verste var at når de reiste så smilte mor og far, tok bilder av folkene og brødrene mine og stod og vinket til dem. 

 

Etter at jeg ble alene, vel jeg hadde en lekekamerat som var Greyhound, sa mor og far at nå er jeg snart gammel nok til å dra på valpeshow. Det hørtes litt skummelt ut, men det var ikke så farlig som jeg trodde etter at vi hadde vært i Ytre Enebakk på mitt første valpeshow. Det som var kjedelig var at jeg måtte stå i ro hele tiden mens jeg var inne i noe som kaltes ringen.

Utover sommeren 1999 dro mor og far meg med på masse sånne valpeshow. Det eneste som var moro med å være på slike show, var all goddisen som jeg fikk. Også alle de andre  valpene var det moro å treffe, men spesielt moro var det når jeg traff brødrene mine. Da ble det litt fart i sakene, for vi skulle ta igjen det tapte. Vi var så glade for å treffe hverandre igjen at vi brydde oss ikke om dette showet. At ikke mor og far skjønte det har jeg ikke helt kommet over ennå. Men jeg hadde heller lyst til å være hjemme for jeg likte ikke å kjøre bil. Når vi dro på tur med bilen, ble jeg litt syk og ble veldig lei meg selv om mor og far sa at det ikke gjorde noe. Da gjorde det vel ikke noe at jeg spydde ut hele bilen. Nå har jeg blitt en stor pike og da sømmer det seg liksom ikke å bli syk. 

Jeg skal visst få meg en lekekamerat, Wiseweiler's_Ice_O'_Azravi. Det er en jente, akkurat som meg, og jeg vet ikke helt om jeg skal grue eller glede meg. Helt siden jeg var liten har det jo vært jeg, selvfølgelig,  som har vært midtpunktet av alle hundene, men nå kan det hende at det blir denne "Ice" som hun skal hete, som blir midtpunktet.

Da må jeg kanskje bli litt misunnelig og litt sjalu så mor og far ikke glemmer lille meg. Nå vet jeg det; jeg kan jo bare late som  om jeg har blitt en liten valp igjen. Kanskje det er løsningen? Vel, det kan jo hende at "Ice" er en grei jente som jeg ikke trenger å bekymre meg over. 

Mor og far sa at det var en vakker jente fra to flotte foreldre. De het visst Borg og Mamma. Nei, nå husker jeg det, det var Bork og Nana.

I går snakket mor og far om stamtavlen min. Det synes jeg hørtes skummelt ut, fordi jeg tror at stamtavle er noe man må gå på skole for å lære seg og det har ikke jeg lyst til. Jeg vil heller erte meg på de andre hundene hjemme.

Nå er hun derre Ice kommet i hus. Hun var veldig liten, mye mindre enn meg. Alle oss hundene måtte bort å snuse på det lille krypet som lå i fanget på far og så litt forskremt ut. Dagen etter måtte jeg bli litt sjalu på henne. Det skulle jo bare mangle, hun lekte med MINE leker, det var det frekkeste jeg har sett. Mor og far ble litt sint på meg når jeg var slem mot Ice og kastet meg inn i buret mitt med beskjed om å skjemmes. Da måtte jeg furte litt, men senere på dagen, etter at mor og far slapp meg ut av buret, fant jeg ut at jeg og Ice kunne prøve å leke litt uten at jeg skulle være sjalu, i alle fall i begynnelsen. Vi hadde det så moro at jeg glemte å være sjalu mer, far sa bare at jeg måtte være forsiktig, jeg tror det er det samme som å ikke være sjalu, og nå er jeg og Ice blitt perlevenner.

Nå har jeg og Ice det fryktelig moro sammen. Mor og far sier det går over stokk og stein og da får vi ikke leke mere. Da synes jeg mor og far er noen dumminger som ikke skjønner at vi bare leker selv om jeg bruker Ice til fotball. Ikke skjønner de at Ice synes det er moro å henge etter andre enden av tauet heller, ååhh, mennesker er noen rare dyr, de skjønner seg ikke på å ha det moro.

 

Her om dagen var jeg på jakt. Vel, jeg er jo brukshund, ikke sant? Det kom en flokk med rådyr på jordet nedenfor oss og da våknet villdyret i meg. Jeg satte etter dyrene i full fart, men så var det disse menneskene da! Selvfølgelig var far også ute samtidig som meg, og da skjønner dere vel at det ikke ble noen jakt på meg den dagen. Jeg hørte far sa noe om at han fikk knipset meg og rådyrene, hva kan dette knipset være for noe? Han sa at snart fikk vi se om det ble noe av knipsingen. Jeg gruer meg, veldig.

 

Far sa at snart skulle det mekkes på siden til Ice. Lurer på hvem denne mekke er. Tro om det kan være han derre Max Mekker som flyr rundt på TV. Huff, skal den derre svære blå brøleren mekke på Ice? Hva har hun gjort han? Kanskje det er noe feil med henne, eller kanskje han skal mekke på de skarpe tennene hennes? Hmm, kanskje dette er bra allikevel, for meg altså. Hvis den derre blåingen kommer for å mekke på Ice, slipper jeg kanskje det derre perforeringsdyret for en liten stund. De svartens tennene hennes er akkurat det samme som å spise en større middag med synåler. Det vet garantert jeg.

 

Forleden hadde far fått noe som han satt å så på. "Det ble jo noen bra bilder sa han. Det var flaks at jeg hadde kameraet med meg ut og fikk knipset Scsi og jaktturen hennes. Dette må vi legge ut på siden hennes". Da jeg hørte dette ble jeg livredd og gikk å la meg i sengen min. Ikke ville jeg leke med Ice heller, alt jeg tenkte på var hva som skulle legges på siden min. Var det en ny valp eller hva var det? Dette var nok den lengste dagen i mitt liv, men det skjedde ingenting. Siden min så helt normal ut, det var ingenting der, jeg sjekket flere ganger. Alt var normalt, selv Ice ville herje med meg. Far er rar han.

Unna vei, her kommer jeg, "Jaktweileren" Scsi.

En dag hørte jeg at mor og far sa de skulle melde meg på NKKen i Bergen. Hvis det er sånn derre utstilling, så driter, eh unnskyld, promper jeg en lang mars i det. Det er mye morsommere å jakte på de der rådyrene som bruker å springe over markene her. I dag har jeg og Ella, det er en Greyhound, prøvd å fange noen ekorn som fløy rundt i trærne mens vi var i hundegården en tur i dag. Det var nesten like moro som det var å løpe etter rådyrene, men jeg har problemer med å klatre i trærne, foreløpig.

 

Far sier at snart skal hele kullet vårt røntges. Jeg lurer på hva det er, jeg tror det er det samme som at jeg skal møte alle søsknene mine igjen. Jeg gleder meg allerede, tenk på all de moroa som vi skal lage.

 

I mai var jeg og ble røntget. Det var jo hos en dyrlege dette skjedde. Jeg var så skuffet fordi jeg var alene der, ingen andre av søsknene mine var der. Denne dyrlegen klappet meg også ga han meg et stikk i pelsen som gjorde meg så søvnig at jeg ikke klarte å stå på bena. Far og mor måtte løfte meg opp på et bord slik at dyrlegen kunne ta sånn der røntgen av meg. Det var kjedelig for jeg var nødt til å ligge helt musestille til han dyrlegen var ferdig. Han sa at dette så bra ut også gikk han. Det var ikke like lett for meg å gå etterpå. Jeg måtte ta ett og ett skritt for ikke å gå på snørra. Heldigvis var far der slik at han kunne hjelpe meg. Uten han hadde jeg vel tryna så mye at jeg hadde blitt tannløs.

 

Nå har far fått de derre resultatene fra røntgingen. Det bryr vel ikke jeg meg noe om, jeg husker hvordan det var. Men far var veldig fornøyd han, han sa at jeg var HD fri A og AA fri. HD eller AA, hva nå enn det betyr, dri... vel jeg i, jeg traff ikke søsknene mine den gangen så da kan det være det samme, så det så.

 

Etter at vi kom hjem igjen ble det litt mer fart i sakene. Broder'n kom på besøk, og det skulle han være i 3 uker. Nå skulle det bli liv i leiren. Men det ble ikke så moro til å begynne med, for far tok broder'n med på arbeid hver dag. Stakkars broder'n som måtte arbeide når han skulle være på ferie. Men når han og far kom hjem om kvelden fikk vi det moro, litt for moro noen ganger ifølge far. Det var veldig moro når broder'n var med på trening. Ja, det har jeg glemt å si; jeg har begynt å trene far til å lære seg å lete opp noen bare ved å bruke nesen min. Jeg har ingen problemer, men det tar visst litt tid å lære opp far. Broder'n er også flink til dette selv om han er litt for ivrig ennå. Men han er mye flinkere enn meg å gå sånn derre lydighet som far kaller det. Det er dumt synes jeg, sitte og ligge og gå pent ved siden av, bare for å få en godbit!! Nei, det er ikke helt mitt område, men jeg gjør det jo, etter litt masing da.

 

Etterhvert ble broder'n så interessert i Ice, hun derre turbodyret vet du, selvfølgelig hun igjen. Han ville heller være hos henne enn å leke med meg, dummingen. Hun hadde fått noe som het løpetid og da ble han helt tullete. Jeg husker det selv, det var ikke moro når alle gutta skulle lukte meg i ræ... hele tiden. Etter noen dager ble det verre; Broder'n begynte å tute om natten slik at ingen fikk sove. Etter enda noen dager kom de som broder'n bor hos for å ta han med seg. Far sa at broder'n hadde snill gutt mens han var hos oss på ferie. Dette skjønner jeg ikke; hvorfor måtte han da ligge i yttergangen de siste dagene? Jeg bare lurer jeg!!

 

Snart skal jeg og Ice, turbodyret altså, reise sammen på noe som heter Nordisk Mesterskap for Rottweilere. Det hørtes litt rart ut, men jeg er spent på hva det er. Det som jeg synes hørtes enda mer skummelt ut var at vi skulle ha med en campingvogn. Jeg lurer fælt på hva det er. Jeg vet hva en sånn Saccovogn er, for det bruker jeg å løpe med. Men jeg tror ikke at det er noe sånt, for vi skulle visst ligge i den derre campingvognen. Kanskje det er sånn vogn hvor man kan få sånn mat som lukter så godt?

 

For en liten stund siden var jeg, turbodyret (Ice altså), Yvox, Ella og Jaspis (de er sånne Greyhounder som løper så forba... fort at jeg ikke klarer å holde følge med de), og selvfølgelig far og mor på en sånn søndagstur som de kalte det. Jeg håper vi kan dra på sånn søndagstur hver dag for far og mor hadde med masse god mat og lagde noe de kalte for bål, det er noe dumt for det var så varmt når du kom for nært det der bålet, også kappet de noen greiner av et tre og tok noe godt ut av sekken som de satte på disse greinene. Da begynte jeg å bli bekymret for far og mor, tenk at de skulle spise sånne greiner sammen med den gode maten de hadde tatt med hjemmefra. Men så gjorde de noe rart; de la greinene ned på det bålet som var så varmt. Da måtte jeg trå hjelpende til.

Nå er jeg blitt storesøster, vet dere hva det er for noe? Hvis det er det derre nye med at jeg får ris på halen min av muttern hvis jeg prøver å nærme meg den kassen hun ligger i og som det kommer sånne rare lyder fra, vet jeg ikke om det er noe stas. For det er ikke noe moro å være storesøster hvis mor bare skal være sur på meg. Da vil jeg heller være bare meg og ikke storesøster, så det så.

 

Nå har jeg vært på noe som heter Funksjonsanalyse, det synes jeg høres dumt ut for jeg synes at jeg fungerer flott jeg. Nok om det, det var veldig kjedelig, og fryktelig varmt. Her skulle jeg gå på tur sammen med far og en annen mann som fortalte far hva han skulle gjøre. At noen måtte fortelle far hva han skulle gjøre har jeg ennå ikke kommet over, for det er jo han som bruker å si hva som skal gjøres, spesielt når vi går på tur. Kan dere tenke dere noe så sprøtt som å løpe etter filler og flyvende telt midt ute i skogen? Men det var noe jeg ikke likte inne i skogen. Det sto masse gamle utskjærte figurer midt på stien. Kan ikke folk rydde opp etter seg? Jeg måtte løpe etter far for å roe han ned, han ble visst redd disse figurene ettersom han sprang forbi dem i full fart. Senere kom det to rare skikkelser mot meg fra hver sin kant. De så så rar ut at jeg og jeg lurte på hva disse to gjorde her, langt ute i skogen? Jeg måtte også teste om far var skuddredd, men det var han heldigvis ikke. Så gikk vi tilbake og etter en stund kom mannen som hadde fortalt far hva han skulle gjøre og så fortalte han at jeg hadde bestått. Jeg vet ikke hva han snakket om, men folk klappet og far ble veldig glad.

 

Brutter'n, Azravi's Pascal, har vært på noen utstillinger og fått noe som heter CERT og nå er han så kry at det er umulig å prate med han. Jeg skjønner ikke hvorfor han er så kry for å få noe, jeg bruker å få masse goddis, ører og mye annet godt når jeg er på utstillinger. Det er mye mer enn de tingene som brutter'n har fått, så det så! Også kommer broder'n og sier at har blitt sånn derre sjampion, det er visst mye finere enn goddisen som jeg har fått. Det er dårlig det. Far sier han er blitt norsk sjampion og at han er så stolt av Pascal, Idun og Asgeir. Men jeg er blitt noe som brutter'n ikke kan bli, nemlig mor. Ha, der fikk jeg tatt innersvingen på han tenker jeg. Men jeg må jo gratulere han for det, det er vist veldig bra når man blir sånn sjampion. GRATULERER brutter'n!

Det er så lenge siden jeg skrev på siden min at barna mine har rukket å bli 1 år. Huff, menes det med at jeg begynner å bli gammel eller??? Uansett så er far mye gamlere enn meg, så da får det gå.. Det verste er jo at jeg har vært på besøk hos en ny type, han var litt rar til å begynne med, men så skjønte jeg hva det var; han hadde ikke hale også pratet han litt rart. Det var et språk som het belgisk. At ikke far skjemmes, ta meg med til en flott fyr når jeg ikke kan snakke med han! Uansett så ble vi kjærester og ..... Dere får se i midten av mai hva som skjer da, jeg sier ikke mer, bortsett fra at han heter Zeno.

Stønn, det er vanskelig å skrive noe i disse tider, jeg har så stor mage at jeg rekker ikke frem for å skrive. Det romler og beveger seg så mye i magen min så det er nesten ikke til å tro. Tungt er det å ligge og det er vanskelig å få sove når det er så mye liv og røre i magen min. Far og mor sier at jeg er kjempestor og at jeg helt sikkert har barn i magen. De sa også at de kommer ut i midten av mai, men jeg vet ikke om jeg klarer å vente så lenge, det er jo flere dager til. Stønn; vi snakkes.

Hei på dere. Nå er jeg blitt mamma igjen. Det var godt å få ut barna for det var så fullt i magen min at jeg nesten ikke klarte å spise de siste dagene. Barna kom den 15. mai 2003 og det ble 7 stykker. De er sååå vakre altså. Det er et par stykker som jeg er sikker på får jobb i operaen etterhvert, for de har stemmer som selv naboen må høre. Far skulle holde en for å kose med den og da måtte jeg si fra til han at han bare måtte holde fingrene av fatet, de er mine barn. Hvis han har så lyst til å kose med småbarna så får han vel skaffe seg noen selv! Etterhvert fikk han jo lov til kose litt, men under streng bevoktning selvfølgelig. Nei, nå har jeg ikke tid til å skrive mere, barna roper og jeg må skynde meg. Ha det bra så lenge.

Hei igjen. Det blir lengre og lengre mellom hver gang jeg skriver til dere. Beklager det, men siden sist har jeg blitt mamma 2 ganger, 6. juli 2004 fikk jeg 6 sønner. De var noen flotte gutter som kom etter at jeg hadde vært på besøk hos en flott kar som heter Wiseweiler's Lord. Den ene sønnen min bor hjemme sammen med meg og de andre jentene i huset. Han er en stor gutt som heter Azravi's Independence, Indi til daglig.

Også fikk jeg 8 valper, 4 hanner og 4 tisper den 16. mai 2005. Da var jeg en liten tur på besøk hos en tysk hannhund som heter Irk Von Der Holzhaussiedlung, men som bor i Sverige. Han var bare så sjarmerende at ååhh..