Utøya - Arbeiderungdommens egen øy. En bildeserie 1933 - 1959.
Utøya i Tyrifjorden har vært i AUFs eie siden 1950. Den ble gitt som gave fra Oslo og Akershus Samorganisasjon ved ungdomsorganisasjonens 50-årsjubileum. De fagorganiserte kjøpte øya i 1932 av tidligere Høyre-statsminister og krigsgeneralkommissær Jens K. Bratlie som hadde brukt øya som sitt landsted. Eiendommen på Utøya var på 150 mål og besto av bestyrerbolig, skolehus og en rekke andre bygninger. Den var derfor et velegnet sted til skole- og fritidsaktiviteter.
Utøya 1959
Foto: Arbeiderbladet
Foto: Arbeiderbladet
Samorganisasjonens feriekoloni på Utøya 1933
118 gutter og jenter var samlet på Utøya sommeren 1933.
Foto: Ukjent / Arbark
Foto: Ukjent / Arbark
Alle som fikk et seks ukers opphold på kolonien var barn av arbeidsløse.
Foto: Ukjent / Arbark
Foto: Ukjent / Arbark
Tantene ved vaskestampen.
Foto: Ukjent / Arbark
Foto: Ukjent / Arbark
Oslo og Akershus D-lag av AUF inviterte til kurs på Utøya i pinsen 1938
Et sosialt fellesskap var viktig.
Foto: Arbeiderbladet
Foto: Arbeiderbladet
Deltakerne fikk innføring i regnskapsførsel.
Foto: Arbeiderbladet
Foto: Arbeiderbladet
Tegner og fotograf Thor Wikborg foreleste om agitasjon.
Foto: Arbeiderbladet
Foto: Arbeiderbladet
Sommerleir for Arbeidernes Idrettsforbunds medlemmer på Utøya i 1938
Morgensamling med linjegymnastikk.
Foto: Arbeiderbladet
Foto: Arbeiderbladet
Daglige treningsøkter.
Foto: Arbeiderbladet
Foto: Arbeiderbladet
Martin Tranmæl kom på besøk for å gi politisk påfyll.
Foto: Ukjent / Arbark
Foto: Ukjent / Arbark
Framfylkingens pinseleir på Utøya i 1947
Deltakere var fra framlag i Oslo og Hakadal.
Foto: Arbeiderbladet
Foto: Arbeiderbladet
Frokost i det grønne.
Foto: Arbeiderbladet
Foto: Arbeiderbladet
Utøyas skogbunn var dekket av liljekonvall.
Foto: Arbeiderbladet
Foto: Arbeiderbladet
Lørdag 26. august 1950 ble jubileumsgaven Utøya overlevert til AUF
Formann i Oslo og Akershus Samorganisasjon Kåre Hansen, med skjøtet i hånden, holdt den første talen. Hansen hadde selv vært AUF-formann i 1931-1934.
Foto: Ukjent / Arbark
Foto: Ukjent / Arbark
Statsminister og partiformann Einar Gerhardsen hadde ledet innsamlingskomiteen for pengegaven som tidligere AUF-medlemmer hadde bidratt til.
Foto: Ukjent / Arbark
Foto: Ukjent / Arbark
En stolt og glad AUF-formann Frank Andersen takket for gaven og sa blant annet: Jeg tror jeg kan love at fylkingens ledelse ville verne om Utøya og nytte den på en måte som er i samsvar med givernes ønske og forhåpninger. Utøya skal vi gjøre til det sentrale utfarts- og fritidssentrum for arbeiderungdommen på hele Østlandet, og vi kommer også sikkert til å få besøk av fylkingskamerater langveis fra, når de får se hvor vakkert det er her."
Foto: Ukjent / Arbark
Foto: Ukjent / Arbark
En del av pengegaven ble brukt til istandsetting av bygningene på Utøya
Det var en forutsetning at AUFs medlemmer skulle utføre alt arbeid på dugnad.
Foto: Arbeiderbladet
Foto: Arbeiderbladet
Rydding av skogstier på sommerdager i 1951.
Foto: Arbeiderbladet
Foto: Arbeiderbladet
Traktoren ble kjøpt inn i 1954.
Foto: Arbeiderbladet
Foto: Arbeiderbladet
Store utbedringer på Utøya gjennom 1950-årene
I 1953 ble det etablert en leirbutikk med utsalg av de nødvendigste varene.
Foto: Arbeiderbladet
Foto: Arbeiderbladet
Husene på øya manglet elektrisitet, og i 1954 ble det installert aggregat som forsynte flere av bygningene med strøm. I tillegg ble det lagt inn telefon, satt opp høytaleranlegg og en danseplatting ble montert.
Foto: Ukjent / Arbark
Foto: Ukjent / Arbark
I august 1959 kunne AUFs ledelse ønske velkommen til en faglig helgesamling. Fra venstre sekretær Reiulf Steen, formann Bjartmar Gjerde og nestformann Bjørn Skau. Disse ungguttene hadde en politisk karriere foran seg. Blant annet ble de statsråder i ulike arbeiderpartiregjeringer.
Foto: Arbeiderbladet
Foto: Arbeiderbladet
Publisert 11.01.2021, første gang 19.08.2011.