Gjenreisingsbyer.no

Våren 1940 vart i alt 23 byar og tettstadar øydelagde under krigsherjingane. Det engelske språket fekk eit nytt ord etter bombinga av Namsos: "to namsosize" - å utslette fullstendig, 60% av Kristiansund forsvann, i Steinkjer låg 80 % av bebyggelsa i ruinar. Ansvaret for reguleringsarbeidet i dei krigsskadde byane og tettstadane vart gitt til eit nytt statleg organ: "Brente Steders Regulering" (BSR) .

I 1944 vart alle byane og tettstadane i Finnmark og Nord-Troms lagt øyde da tyskarane trekte seg ut. BSR fekk ansvaret for gjenreisinga etter krigen.

I dag ser vi på gjenreisingsbyane som verdfull kulturarv:

• "Gjenreisningsbyen Hammerfest med sin byplan og sine bygninger vurderes å være av nasjonal kulturminneinteresse" (Miljøverndepartementet 2001).
• "Hovedfokus for Riksantikvarens vurdering er at gjenreisingsbebyggelsen i Molde som kulturmiljø er av nasjonal verdi" (2009).
• "Kristiansund er ein av dei best bevarte gjenreisingsbyane i Noreg, og det planlagde hotellbygget og gangbrua vil komme i konflikt med ein av hovedaksane og utgjere framandelement i byen" sa Riksantikvaren i 2008, og hotellplanane vart stoppa.
• "Økt kunnskap om gjenreisingsarkitekturens verdi vil bidra til en fortsatt respektfull behandling av denne bebyggelsen", seier Miljøverndepartementet.

Nettstaden vil bidra til auka kunnskap. Her vil du finne både historisk og aktuelt stoff om og i tilknytting til gjenreisingsbyane.

Gjenreisingsbyer

Gjenreisingsbyer.no

22:51 Bygningsarv , Byplanlegging , Historiske bygninger

"European9": 116 studenter – ett kjøkken

De nye studentboligene i Trondheim sprenger grenser på flere måter - de 116 beboerne skal dele ett kjøkken, energibruken skal bli meget lav.

Bygget blir på 6 etasjer, og skal inneholde 94 hybelleiligheter med egne bad, 11 parleiligheter med egne bad tilpasset handicappede.

I 2. etasje ligger felleskjøkkenet for alle beboerne, fordelt på 8 "kokeseksjoner", dvs med ca 13 boenheter på hver stasjon.

Bygget er designet av det spanske arkitektfirmaet MEK, som vant en europeisk arkitektkonkurranse om byfornyelse av hele området mellom Gløshaugen, over Elgesetergate, ned til Nidelven. I tilknytning til det nye studentbygget vil det også bli anlagt "Abels torg", en grønn lunge i det trafikktette området.

Bygget er trolig Norges mest energigjerrige studentbolig, ifølge Terje Bostad, eiendomsdirektør i SiT. Ferdigstillelse og innflytting er beregnet til august 2011, sier SiT.

I første etasje er det næringsarealer for kafé og kontorer. I kjeller er det parkeringsplasser, boder, vaskeri og sykkelparkering til alle beboerne.

Universitetsavisa

"European9": 116 studenter – ett kjøkken

19:57

Nye standarder for universell utforming av byggverk

Standard Norge følger opp diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og regjeringens handlingsplan for likestilling og tilgjengelighet ved å gi ut to standarder for universell utforming av byggverk.

Universell utforming innebærer at tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjonsevne i størst mulig grad løses gjennom tiltak integrert i produktutforming, arkitektur, planlegging og tjenesteyting.

Standardene er viktige verktøy fordi de spesifiserer krav til produkter, bygninger og omgivelser og tjenester i henhold til samfunnets behov og ønsker.

- Også for meg personlig betyr universell utforming en hel del, sier adm. direktør i Standard Norge, Trine Tveter. Jeg er svaksynt og har erfaring med at bygninger og tjenester ikke er tilrettelagt. Det er ikke alt jeg kan se, men med god tilrettelegging fungerer jeg godt i arbeidet mitt og privat. Jeg ønsker at alle med nedsatt funksjonsevne skal oppleve dette. Vi i Standard Norge ønsker å ta ansvar og være en pådriver for å lage flere standarder for universell utforming, slik at samfunnet blir mer tilrettelagt for alle, understreker adm. direktør i Standard Norge, Trine Tveter.

Enklere hverdag
Bruk av standarder for universell utforming kan bidra til å gjøre hverdagen enklere for mange med nedsatt funksjonsevne. Standardene gir dessuten et kunnskapsløft for aktørene i byggenæringen og gjør det lettere å fokusere på brukervennlighet i bygninger.

Hverdagen er utfordrende for mange brukere av bygninger. Rullestolbrukere har fortsatt begrenset tilgang til forretninger og kontorer, og mangel på teleslynger gjør det vanskelig for hørselshemmede å delta på konferanser og seminarer. Allergikere kan på sin side få store problemer i bygninger med teppebelagte gulv. Med enkle tiltak som for eksempel fjerning av terskler, bedre belysning, bedre tekniske hjelpemidler, forbedring av inngangspartier og installasjon av ramper vil flere kunne fungere i jobb og oppleve mestring.

- Alt kan selvsagt ikke være like tilgjengelig for alle, men jeg er ganske sikker på at mange norske virksomheter kan tjene på å tilrettelegge mer for besøkende med nedsatt funksjonsevne. Det er ca. 40 millioner mennesker med nedsatt funksjonsevne i Europa i dag, og tar man med dem med aldersrelatert funksjonsnedsettelse, snakker vi om rundt 50 millioner. De utgjør utvilsomt et betydelig kundegrunnlag, påpeker Tveter.

Standard.no

Nye standarder for universell utforming av byggverk

19:49 Universell utforming

Vi investerer minst i skinnegående transport

Foto: Leif J. Olestad

Norge har investert til sammen 34 milliarder kroner i jernbane i årene 1992-2007, mens Danmark har brukt dobbelt så mye på jernbaneinvesteringer per innbygger som Norge. Dette ifølge investeringsstatistikken til OECD/International Transport Federation.

Fjellandet Sveits ligger på topp når det gjelder europeiske jernbaneinvesteringer. Landet har investert 214 milliarder norske kroner i 15-årsperioden.

Espen Kristiansen i NSB forteller at det med unntak av tunnelen mot Gardermoen knapt nok er gjort større investeringer i det norske jernbanenettet siden elektrifiseringen på 1960-tallet.

- Signalfeil i Oslo-tunnelen og ved Skøyen står for bortimot halvparten av feilene. Teknologien til signalanleggene er fra 1920-årene, anleggene fra rundt 1980, sier informasjonssjef Thor Eirik Skarpen i Jernbaneverket til Dagens næringsliv.

Vi investerer minst i skinnegående transport

19:18 Transport

For mye støy ved baseskoler?

Ingen av baseskolene som ble undersøkt i et nylig avsluttet forskningsprosjekt, oppfyller myndighetenes krav til akustiske egenskaper. Likevel ønsker verken lærere eller elever seg tilbake til tradisjonelle skolebygg.

Forskningsprosjektet ”Planløsning, akustikk og støy i Baseskoler” i regi av SINTEF Byggforsk, har hatt som mål å foreta en evaluering av om forhold knyttet til akustikk, støy og forstyrrelser oppleves som et problem i dagens skolebygg, og å se dette i forhold til planløsning og bruksmønster.

Ingen tilfredsstiller kravene
Ifølge prosjektrapporten er det påfallende at ingen av caseskolene har tilfredsstillende akustiske egenskaper i forhold til kravene i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK).

– Dette innebærer at lydnivåene fra ulike aktiviteter blir høyere enn de ellers ville vært, noe som gir en økt opplevelse av støy og uro i undervisningssituasjonen, sier prosjektleder Sidsel Jerkø, som er arkitekt og forsker ved SINTEF Byggforsk.

Holdningene til baseskoler var likevel generelt svært positive både blant elever og lærere. Men lærerne presiserte at en god og egnet utforming og planløsning var meget viktig som suksessfaktor, og de ønsket bedre fleksibilitet - fortrinnsvis større grupperom og/eller muligheter for å dele opp hovedrommet i soner som ikke forstyrret hverandre..

Disiplin avgjørende
Ved nesten alle skolene ble det påvist svakheter ved planløsningene som bidrar til å øke nivået av uro og støy. Forhold som bidrar til dette er først og fremst gjennomgangstrafikk i basene, og dernest en uheldig romform, hvor det blant annet ikke lar seg gjøre å samle elevene på en måte som gjør at alle ser og hører godt.

Ved fire av de ni basene i undersøkelsen var det elever med atferdsproblematikk (ADHD, autisme eller annet). Dette medførte et spesielt fokus på disiplin, og to av disse basene var de som opplevde minst uro og støy totalt. Ifølge rapporten er det også stor forskjell på om det er lagt opp til homogen eller blandet aktivitet i et rom. Blandet aktivitet, dvs. at forelesningspedagogikk og læringsmetoder som gruppearbeid, veiledning og individuelt arbeid pågår samtidig, blir nesten alltid opplevd som forstyrrende.

I undersøkelsen har ikke en geografisk spredning av skolene vært påkrevd, og det ble av praktiske hensyn valgt å bare benytte skoler i Oslo-regionen. Undersøkelsen omfatter seks baser for barnetrinn: Ammerud, Bogstad, Høybråten, Disen, Karlsrud og Linderud, samt tre baser for ungdomstrinn: Karlsrud, Linderud og Øraker.

Oppdragsgiver for prosjektet har vært Husbanken via Kompetansetilskuddsordningen.

Les hele rapporten.

For mye støy ved baseskoler?

18:51 Undervisningsbygg

Drar i gang "arkitekturstafett"

Bergensfirmaet HLM arkitektur feiret 10 år fredag 15. januar med å dra i gang en "arkitekturstafett" der målet er at fremtidens byggherrer skal forvente mer av arkitektonisk kvalitet i Bergen. HLM oppfordrer alle arkitektkontor i byen til å invitere en skoleklasse til sitt kontor og fortelle om et prosjekt eller et valgt arkitektonisk tema.

Ideen har sprunget ut av kontorets interne diskusjon om temaet "arkitektonisk kvalitet". Arkitektur skapes i et samspill mellom flere deltakere og svarene på spørsmål om hvilke parametre som skal til for å skape arkitektur av høy verdi vil variere etter hvem man spør. En av kontorets konklusjoner er at forventningene til arkitekturen er utslagsgivende for resultatet. Et vokabular og en bevissthet om arkitektur bør ligge i bunn.

Kompetansemålene for grunnskoleutdanningen i arkitektur er skyhøye og et av målene for utdanningen er blant annet at en elev etter 10.-klasse skal kunne: "samtale om arkitekttegninger og digitale presentasjoner av byggeprosjekter, vurdere tilpasning til omgivelsene og skissere ulike løsninger". (mer info om dette på. Å investere i ungdommen er å investere i fremtiden – også når det gjelder arkitektur.

hlm arkitektur as

Drar i gang "arkitekturstafett"

23:01

Innføring i energieffektiv oppgradering av bygninger

Det er utviklet en veileder som gir innføring i energieffektiv, miljøvennlig og robust oppgradering av bygninger. Veilederen er laget som et verktøy og huskeliste for beslutningstakere, eiendomsforvaltere, byggherrer , arkitekter og rådgivere.

Veilederen er interaktiv og omtaler de ulike fasene (strategisk analyse, prosjektering, riving, byggefase, overtakelse og drift og bruk) som man skal igjennom ved rehabiltering og oppgradering av bygninger.

Last ned veilederen (utgitt mai 2009, 1,6 MB)

byggemiljo.no

Innføring i energieffektiv oppgradering av bygninger

19:01

Barcelona stiller krav om solenergi

Den spanske storbyen Barcelona vil stille krav om at det installeres solenergi i alle større nybygg. Et mål er at solfangere på bygningene skal sørge for 60% behovet for varmt vann. I tillegg kommer solcelleanlegg som skaffer elektristitet til belysning og airconditioning.

Les også: Potensiale ved bruk av solfangere

Les også: Solceller kan bli utkonkurrert av solvarme

BARCELONA'S SOLAR HOT WATER ORDINANCE

Barcelona stiller krav om solenergi

21:26 Solenergi , Solvarme

Solceller trykket på tynnfilm

Et problem med silisiumbaserte solceller, som har dominert frem til nå, er at stive stive og skjøre, relativt tunge, og ikke minst at de baserer seg på en begrenset ressurs.

Mye tyder derfor på at det vil være solceller som baserer seg på andre teknologier som må til. Et slikt alternativ er tynnfilm av kobber-indium-gallium-selen (CIGS). Riktignokmer energieffektiviteten omtrent den samme per flateenhet, dvs 16–17 prosent, men CIGS-teknologien gir lavere produksjonskostnader, samtidig som solcellene blir langt tynnere og fleksible.

Amerikanske Nanosolar ser ut til å være de som foreløpig har kommet lengst med å produsere tynnfilm-solceller i stor skala. De benytter en teknologi som på mange måter minner om en rotasjonspresse, slike som en kjenner fra avisproduksjon. Et «blekk» bestårende av CIGS-nanopartikler kan på denne måten trykkes på et fleksibelt underlag.

Time Magazine kåret Nanosolars løsning til en av verdens 50 mest lovende oppfinnelser i 2008.

I 2006 hadde silisiumbaserte solceller rundt 90 prosent av verdensmarkedet (TU.no). Kanskje vil denne andelen holde seg høy, da det utvikles nye, mer effektive solceller basert på silisium. Slike solceller, basert på nanoteknologi, utvikles blant annet i Norge.

Solceller trykket på tynnfilm

15:51 Energiproduksjon , Solenergi

Nytt besøkssenter ved Vøringsfossen

Vøringsfossen i Hardanger er Norges mest besøkte foss, og får nå nytt besøkssenter som en del av prosjektet Nasjonale turistveger. Arkitektkontoret Carl-Viggo Hølmebakk skal tegne besøkssenter og utsiktspunkt. Vinnerbidraget består av besøkssenter, utsiktspunkt, sti og bro over til Fossli hotel.

Hølmebakk vant Nasjonale turistvegers arkitektkonkurranse. Vøringsfossen er sammen med Trollstigen og Gjende utpekt til ikonpunkter langs Nasjonale turistveger.

Nasjonale turistveger er 18 utvalgte strekninger gjennom det ypperste av norsk natur. Opplevelsen av fjell, fjord og kyst er utgangspunktet for gode kjøreturer. Utsiktspunkt og tilrettelagte rasteplasser, med spennende arkitektur, design og kunst, skal stimulere den reisende til å nyte og bruke naturen.

Utstillingen til Norsk Form og Nasjonale turistveger i DogA viser bidraget fra vinneren og de andre inviterte deltakerne til konkurransen. Utstillingsåpning: torsdag 21. januar kl. 16.

Norsk Form

Nytt besøkssenter ved Vøringsfossen

01:13 Utstillinger

Enighet om utbygging i Bjørvika

Riksantikvaren og byrådet i Oslo har kommet til enighet om Bjørvika-utbyggingen i Oslo. Forut for møtet har det vært en flere uker lang debatt rundt utviklingen av det historiske området i hovedstaden.

Ifølge riksantikvar Jørn Holme er man nå i en god dialog og Oslo kommune vil arbeide for å åpne Kongsbakken mer og gjøre området mer tilgjengelig.

Les også: Demokrati, høyhus og vern i Oslo

Riksantikvaren vil være med i arbeidet med planprogrammet for Munch-museet, for å bidra til å forme planen i forhold til høyde, bredde, lengde og nøyaktig plassering før den legges ut.

Les også: Vil stoppe høyhus i Bjørvika

Dette er saken:

• Mandag 23. november holdt riksantikvar Jørn Holme foredrag om kulturminnevern og byutvikling i Polyteknisk forening i Oslo. Der ba han politikerne ta en tenkepause i den omfattende Bjørvika-utbyggingen i Oslo.
• Området som kalles Kongsbakken på 70.000 m² vil sperre middelalderbyen inne bak en mur av høye bygninger. I stedet bør den historiske dimensjonen mellom middelalderbyen, Akershus festning og 1600-tallets Christiania og vårt århundretalls arkitektur bli tydelig og synlig for samtid og ettertid, mener Riksantikvaren.
• Vinneren av arkitektkonkurransen for nytt Munch-Stenersen-museum, utkastet Lambda, går ut over den eksisterende reguleringsplanen. Det må derfor en omregulering til, hvor Riksantikvaren i henhold til vanlig saksgang har rett til å fremme innsigelse på kulturminnefaglig grunnlag.

Riksantikvaren

Enighet om utbygging i Bjørvika

00:46

Verdensarvsteder fotografert av Tom Till

Gjennom 20 år har landskapsfotografen Tom Till vært i mer enn 60 land og fotografert mange av verdens vakreste naturområder og kulturminner. Denne fotografiske reisen knytter også sammen en rekke steder som står på UNESCOs verdensarvliste.

Utstillingen på Bryggens Museum presenterer 30 verdensarvsteder fra alle kontinenter (unntatt Antarktis) og gir et fascinerende innblikk i UNESCOs verdensarvprogram, fra Bryggen i Bergen til Taj Mahal, og fra Geirangerfjorden til Yellowstone nasjonalpark. Museet er stolt av å kunne presentere landskapsfotografi av høy kvalitet, samtidig som utstillingen setter Bergens eget verdensarvminne, Bryggen, i en internasjonal sammenheng.

Utstillingen henvender seg til alle med interesse for verdens land og folk, og for kultur, natur, geografi, historie og fotografi - og for UNESCOs Verdensarvprogram.

• Les mer om Tom Till på hans egen hjemmeside
• Les om de norske verdensarvstedene på Norges verdensarv sine
• Se hele verdensarvlisten på UNESCOs sider
• Les mer om Verdensarvprogrammet på Riksantikvarens hjemmesider

Bymuseet i Bergen

Verdensarvsteder fotografert av Tom Till

19:40 Utstillinger

Elbiler kan påvirke kollektivtransporten

Fritak fra bomavgift og parkeringsavgift, samt tillatelse til å benytte kollektivfelt har vært viktige eller helt avgjørende for de spurte elbileiernes beslutning om å anskaffe og bruke elbil.

Men det er også slik at den vanlige bilbruker i storbyene er relativt positiv til å vurdere elbil som et miljøgunstig alternativ, uavhengig av de gjeldende incitamentene. Disse avventer først og fremst teknologiske endringer som øker bilens kapasitet og rekkevidde, tilgang på ladepunkter, og lavere kjøpspris. En konklusjon er følgelig at det ikke er absolutt nødvendig å videreføre de gjeldende incitamentene for å skape og vedlikeholde et marked for disse kjøretøyene.

Rapporten "Trafikk i kollektivfelt" viser at dagens eiere av el-biler har redusert bruken av kollektivtransport til/fra arbeid til bare en fjerdedel av hvordan de reiste før. Videre viser funnene at elbileierne går, sykler og bruker kollektivtransport mye sjeldnere enn befolkningsutvalget, og de bruker individuell biltransport mye oftere. Forskjellene er store og statistisk signifikante.

Trafikk i kollektivfelt. Rapport.

vegvesen.no

Elbiler kan påvirke kollektivtransporten

20:00 El-biler

Med utsikt til Snøhetta

På oppdrag fra Norsk Villreinsenter Nord har Snøhetta tegnet et observasjons- og informasjonsbygg på Tverrfjellet i Dovre Kommune.

Byggestart er satt til høsten og bygget vil trolig stå ferdig til bruk sommeren etter.

- Vi har ikke tegnet noe stort bygg. Bygget har en flate på ca. 75 kvadratmeter, men utformingen er sjelden. Med dagens freseteknikk kan tre formes til det mest utrolige og jeg mener at vi på toppen av Tverrfjellet får et unikt bygg til glede for alle, sa Knut Bjørgum fra Snøhetta da han presenterte bygget.

Tomten på Tverrfjellet ligger på omkring 1250 moh og har utsikt mot Grisungdalen og Snøhetta-massivet.

De eksisterende bygningene på tomten skal rives i forbindelse med avviklingen av Hjerkinn skytefelt.

Oppdalingen.no

Med utsikt til Snøhetta

20:55 Prosjekter

Ikke behov for monstermaster i Hardanger

Hardanger, her Ulvikfjorden.
Foto: Aqwis

Tre uavhengige analyser viser at det ikke er behov for den storstilte kraftlinjebyggingen Statnett har søkt konsesjon for i Hardanger. Rapportene konkluderer med at forutsetningene har endret seg betydelig, og at de alternative løsningene ikke er godt nok utredet. Analysene er utarbeidet på oppdrag fra Den Norske Turistforening.

Generalsekretær Kristin Krohn Devold mener rapportene viser at det er samfunnsøkonomisk ulønnsomt med luftledninger over Hardangerfjorden, og at dette kraftig styrker argumentene for andre løsninger.

De tre utredningene trekker alle frem to elementer som er mangelfulle i Statnett og NVE sine konklusjoner. Det ene er det stagnerende kraftforbruket i området, det andre at det er svakheter i metodevalg og mangelfull utredning av alternativene til høyspentledning.

Forsterkning av det eksisterende strømledningsnettet sammen med å bygge et kompenseringsanlegg i Samnanger (SVC anlegg) blir også trukket frem som et bra alternativ til nye store inngrep. Vista konkluderer med følgende: Et SVC anlegg er et klart mer samfunnsøkonomisk lønnsomt nettforsterkningsalternativ enn luftledninger Sima - Samnanger.

Organisasjonene mener at rapportene tilsier at Olje- og energiministeren bør si nei til den planlagte høyspentlinjen og samtidig bestille alternative løsninger som bevarer fjordlandskapet.

• Kraftledninger over Hardangerfjorden – Lønnsomhet og alternativer. Vista Analyse AS.
• Kommentarer til den samfunnsøkonomiske analysen av 420 kV ledning Sima-Samnanger. Samfunns og Næringslivsforskning AS.
• Konsekvensutredning av 420 kV-ledningen Sima-Samnanger. Hans H Faanes, tidligere professor i elkraftteknikk ved NTNU.
  

Den Norske Turistforening

Ikke behov for monstermaster i Hardanger

20:40 Debatt

På veg mot nullutsleppshus?

I klimaforliket skisserte regjeringa ein ambisjon om at alle nye bygg i 2020 skal vere passivhus; ein hustype som nesten ikkje treng energi til oppvarming. Det går sakte framover: Frå 1. august 2009 vart nye energikrav obligatoriske gjennom forskriftsendringar til Plan- og bygningslova. Desse krava reduserer energiforbruket med ein fjerdedel og gjeld både for privathus og næringsbygg. 1. juli 2010 skal det innførast nye krav til energiforbruk i næringsbygg. Det skal stillast krav til varmegjenvinning frå ventilasjonsluft, og det vil komme minimumskrav til fasadar for å redusere bruk av glasbygg.

Lavenergiutvalget foreslo tidlegare i år ei gradvis nedtrapping av energibruken i byggsektoren: Ifølgje utvalet er det muleg å redusere dagens 80 terrawattimar til 70 i 2020, 55 i 2030 og 40 terrawattimar i 2040. For å nå desse måla krevast ein storstilt og langsiktig plan for å endre marknaden for energieffektive løysingar, samt at bransjen må gjerast i stand til å levere dei nødvendige løysingane, meiner utvalet. Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa uttalte nyleg at den nye regjeringsplattforma inneheld nettopp ein lovnad om ein handlingsplan for energieffektivisering i bygg.

Hausten 2009 kom SINTEF Byggforsk med ein ny rapport: «Energieffektivisering i bygninger – mye miljø for pengene!». Ifølgje rapporten kan den norske byggsektoren spare 12 terrawattimar innan 2020 på energieffektivisering. Sparepotensialet tilsvarer ifølgje rapporten ei forretningsmulegheit på om lag 80 milliardar kroner i perioden 2010 til 2020, og dette kan generere om lag 20.000 nye arbeidsplassar.

CICERO

På veg mot nullutsleppshus?

00:01

Flott arkitekturfilm

Filmen The Third & The Seventh, av Alex Roman, er i sin helhet datagenerert. De ekstremt flotte bildene forteller sitt om at tradisjonelt arkitekturfotografi kan gå en tøff tid i møte.

Det er ikke så mange av disse bygningene jeg har sett ved selvsyn, men rekonstruksjonen av Mies van der Rohes paviljong i Barcelona kommer flere ganger i løpet av filmen. Så vidt jeg kan se er denne gjenskapt på en måte som ikke lar seg skille fra virkeligheten.

Via BLDGBLOG

Flott arkitekturfilm

02:42 Visualisering

Trondheim kommunes Byggeskikkpris 2009

Trondheim kommunes byggeskikkpris for 2009 går til Nedre Singsakerslette studentby, representert ved Studentsamskipnaden i Trondheim og deres samarbeidspartnere Eggen Arkitekter, Per Knudsen Arkitektkontor og Løvetanna Landskap.

Juryens begrunnelse for Byggeskikkprisen 2009
Byggeskikkprisen er en hederspris som deles ut til byggverk eller prosjekt som bidrar til å heve og utvikle allmenn byggeskikk, som er av høy kvalitet, er knytta til folks dagligliv og nærmiljø, og som tar hensyn til Trondheims egenart.

NTH og Universitetet er de institusjonene som i størst grad har preget byen de siste 100 årene. Studentene "la'kke byen få ro, men lar den få merke den er en studenterby", slik det heter i en kjent revyvise. Studentsamskipnaden har siden 1948 sørget for at byens nye studenter får et trygt og godt opphold i Trondheim. En viktig del av denne virksomheten har vært boligutleie.

Nedre Singsakerslette ble først bebygd på 1860-årene, med boliger for håndverkere og arbeidere. På slutten av 1960-tallet ble store deler av bebyggelsen omregulert til offentlig formål for å sikre NTH tomter til videre utbygging av universitetet. Disse planene ble skrinlagt, og da Studentsamskipnaden overtok området i 1998, var området preget av sterkt forfall grunnet manglende vedlikehold over
lang tid. Et omfattende planarbeid ble satt i gang med tanke på å rehabilitere den verneverdige bebyggelsen og fortette i tråd med den eksisterende bebyggelsens karakter.

Etter mer enn ti års arbeid, er jobben nå på det nærmeste sluttført. 600 studenter har fått ny bolig og det eksisterende boligmiljøet på Singsaker har fått en vel integrert nabo som tilfører mange nye kvaliteter. Det er i dag lite som minner om en tid med trekkfulle og gjennområtnede hus der leieboerne kunne risikere å falle gjennom etasjeskillerne. Studentsamskipnaden, i samarbeid med arkitektkontorene Eggen Arkitekter og Per Knudsen Arkitektkontor og landskapsarkitektene Løvetanna Landskap, har reparert en forfallen bydel. De 150 år gamle husene har blitt rehabilitert på husenes egne premisser. Samtidig har området blitt fortettet med nye og moderne boliger, som respektfullt underordner seg den eksisterende bebyggelsesstrukturen. Mellom bygningene er det
blitt skapt spennende og varierte byrom med parker, gater, veiter og geiler.Juryen mener at aktørene i dette prosjektet står fram som viktige forbilder i byforming. Med relativt små ressurser har de gått til arbeidet med respekt for bygningsmiljøet og en vilje til å skape et boligområde å trives i, både for studentene og for byens øvrige befolkning. De har sett verdien i bygninger som de fleste andre for lengst hadde avskrevet som rivningsklare, og vist seg profesjonelle og konstruktive i kontakt med
plan- og kulturminnemyndigheter.

Juryen ønsker også å framheve prosjektets fokus på tilgjengelighet. Planprosessen til Nedre Singsakerslette ble startet i 1998. Fokuset på universell utforming var langt lavere på det tidspunktet enn det er i dag. SiT vektla imidlertid dette allerede i startfasen av planprosessen. Ettersom universell tilgjengelighet ikke lot seg gjennomføre i den gamle bebyggelse uten svært store inngrep, er det lagt opp til tilgjengelighet i store deler av den nye bebyggelsen i området.

Selv om prosjektets fokus på energisparing ikke er det beste, og at det slik sett ikke tilfredsstiller alle statuttene til byggeskikkprisen, framhever juryen at det i seg selv ligger god miljøpolitikk i å rehabilitere gamle hus. Og for byens miljø, har studentbyen Nedre Singsakerslette uten tvil blitt en berikelse.

Hedrende omtale - Langvolden
Juryen har i år valgt å gi hedrende omtale i tillegg til selve byggeskikkprisen. Denne går til et svært imponerende rehabiliteringsprosjekt.

Langvolden gård ble oppført ca. år 1850 som et bruk under Møllehaugen på Ila. Fra 1958 var gården kommunale utleieboliger inntil den ble regnet som ubeboelig i 1980. Etter først å ha blitt brukt til klubblokaler og verksted for Bronx MC, og siden til terrorøvelser og røykdykking av politi og brannvesen, var gården i så elendig forfatning, at ingen reagerte på at gården ble regulert til riving til fordel for Nordre Avlastningsveg. Bortsett fra Trond Eide og Bente Egeland.

I 2005 overtok de gården, flyttet huset i to deler på trailer med spesialbygd lasteplan til en ny tomt i Koefoedgeilan og startet det mange regnet som et Sisyfosarbeid. Men der andre ikke en gang så gråstein, så Eide og Egeland gull. Fra asken, råten og soten har de reparert, komplettert, tømret, pusset og skrapt fram en perle. Etter fire års møysommelig arbeid fremstår den 150 år gamle
bygningen som et praktbygg. I tillegg har et bevaringsregulert trehusområde i Ila blitt komplettert med en original i stedet for en etterlikning.

Gjennom flere år har arkitektene Eide og Egeland drevet førstehjelp på den gamle trehusbebyggelsen i Trondheim, med velfungerende, vakre og historiefortellende hus som resultat. Eksempler på dette er Bakklandets gamle barneasyl og Baklandet Skydsstation. Juryen ønsker å hedre et entusiastisk par som med sin kunnskap og spesielle interesse for gamle hus er en viktig inspirasjonskilde i
kulturminneåret 2009.

Trondheim kommune

Trondheim kommunes Byggeskikkpris 2009

21:25 Priser

Rem Koolhaas - CCTV

Rem Koolhaas om CCTVs (Kinas nasjonale fjernsynsselskap) nye hovedkvarter.

Koolhaas' kontor Office for Metropolitan Architecture [OMA] er ellers kjent for Seattle Public Library, et prosjekt som ble knyttet til en diskusjon om Kvenmuseet i Vadsø.

OMA sto også bak utformingen av paviljongen ved The Serpentine Gallery i 2006. Galleriet i Kensington Garden i London inviterer hvert år en ledende arkitekt til å tegne en sommerpaviljong som plasseres på plenen utenfor galleriet.

Rem Koolhaas - CCTV

23:36 Arkitekter

Snøhetta høyt rangert blant internasjonale kontorer

Det tyske magasinet BauNetz har utarbeidet følgende rangering over de mest toneangivede arkitekturkontorene i verden. Rangeringen er ikke en direkte vurdering av kvalitet, men baserer seg på omtale i åtte viktige arkitekturtidsskrifter.

Les også: Snøhetta gjennom 20 år

1	[1]	Herzog und de Meuron	Basel
2	[4]	David Chipperfield Architects	London
3	[3]	Foster and Partners	London
4	[9]	SANAA Architekten	Tokio
5	[2]	Zaha Hadid	London
6	[7]	Snohetta	Oslo
6	[11]	Toyo Ito	Tokio
8	[12]	Office for Metropolitan Architecture [OMA]	Rotterdam
9	[5]	Baumschlager Eberle	Lochau
10	[7]	Olgiati, Valerio	Zürich

- Hvis et arkitektkontor har et spesifikt prosjekt, som Snøhetta har med operaen i Oslo, kan det bli publisert i forskjellige magasiner om og om igjen. Da kan dette skje, men det er ikke vanlig at et arkitektkontor stiger så raskt, sier innholdsansvarlig Nadine Claudius i BauNetz til Dagens Næringsliv.

BauNetz.de

Snøhetta høyt rangert blant internasjonale kontorer

23:04 Arkitektkontor