28 mars 2009

Da entreprenør Olav Selvaag, direktør på Louisiana-museet i Danmark, Poul Tøjner, og kunsthandler Peder Andreas Lund diskuterte hvem som skulle tegne det nye Astrup Fearnley-museet på Tjuvholmen sto Renzo Piano først på listal.

Pompidou-senteret gjorde Piano verdensberømt, senere Paul Klee-senteret i Bern. Den bølgeformede flyplassen på en kunstig øy i Osaka. Det nye vitenskapsmuseet i San Francisco. Det eggformede Tjibaou-kultursenteret i Ny-Caledonia osv.

Forhåpningene om å huke inn stjernearkitekten var derfor små. Piano tar relativt få oppdrag, først og fremst fordi han selv styrer alt fra start til mål. I 2002 endte imidlertid Piano med å si ja til det nye Astrup Fearnley-museet.

- Vi ble forført av våre norske venner og sjarmert av at Tjuvholmen lå i vannet som fisk, akkurat som Genova. Der det ikke er vann bringer vi det inn i form av en kanal. Du kan gjerne se på det som et skipsverft. Det buede taket ligger over det hele og holder alt på plass, som et hvelvet båtskrog. Så lenge du beveger deg på området er du i ly for regnet.

- Jeg elsker ideen om at hvert prosjekt har én sentral bestanddel som maner frem stedets historie. På Tjuvholmen handler historien om vannet, og glasstaket er bestanddelen som skal fortelle om det. Tjuvholmen vil bli et ordentlig sted der unge elskere svermer ved vannet som binder Oslo til all verdens kulturer. Alberts Plass vil bli verdens sentrum.

D2.no.

"Verdens vakreste museum" på Tjuvholmen

27 mars 2009

Sameiet Kalmarhuset har kjempet mot mobilsenderen siden den ble plassert på hustaket deres i 1995. NetCom fikk ekspropriert bruksretten til taket, og fredag avgjorde Samferdselsdepartementet at basestasjonen blir stående.

Statens Strålevern har konkludert med at det ikke er noen helsefare forbundet med å ha slik basestasjon på taket av et bygg. Dette er en konklusjon Sissel Halmøy ikke er enig i. Hun er fagansvarlig for elektromagnetiske felt i Norges Miljøvernforbund.

- I en leilighet i nabohuset er strålingsnivået så høyt at det tilsvarer en aktiv mobiltelefon inntil øret døgnet rundt, sier Halmøy til BT.no.

– Et overgrep mot beboerne - bt.no

Mobilmaster på taket – Et overgrep mot beboerne

Etter en ganske lang ventetid, blant annet på grunn av krangel med den opprinnelige designeren, er nå Tesla Model S vist for offentligheten. Stikkord er bra med plass og en rekkevidde på 480 kilometer, samt at batteriene lades helt opp på bare 45 minutter. Ikke nok med det, bilen skal kunne oppnå en toppfart på 210 kilometer i timen, samtidig som den gjør 0 - 100 km/t på seks sekunder.

Det mest oppsiktsvekkende er kanskje prisen. Når den lanseres i 2011 vil den trolig ligge godt under en halv million, i Norge. Tesla snakker også om mulighet for firehjulstrekk, så det norske vinterføret behøver ikke bekymre noen.



I en tidligere fase var Henrik Fisker (som står bak Fisker Karma) inne som designer, men etter en opprivende strid har Tesla hentet designeren Franz von Holzhausen fra Mazda. Resultatet har blitt en sedan med linjer som minner om Jaguar og Aston Martin - ingen dårlige assosiasjoner det...

I motsetning til sportsbilen Tesla Roadster, som ligger i et høyere prissjikt, tar Model S i større grad mål av seg å bli en «folkebil».

Fabrikanten vil lage 20 000 eksemplarer i året, betraktelig mer enn Roadsteren som det bare lages 250 av hvert år.

Dagbladet og Teslamotors.com/modelS.

Tesla Model S endelig lansert

Et spansk og et norsk arkitektkontor er vinnerne i arkitektkonkurransene i Bjørvika. Juryene har rangert henholdsvis tre og fire bidrag i de to ulike konkurransene, og begge juryene har vært enstemmige.

Herreros Arquitectos gikk til topps i Munch-konkurransen med bidraget "Lambda".

Lund Hagem Arkitekter AS og Atelier Oslo AS ble rangert på førsteplass i Deichman-konkurransen med sitt svært miljøvennlige bidrag kalt "Diagonale".


Diagonale -
konkurranseplansje

Munch/Stenersen-rangeringen ser slik ut:
  1. "Lambda" av Herreros Arquitectos (Spania)
  2. "Yin-Yang" av REX Architecture (USA)
  3. "Girls on the bridge" av Christ & Gantenbein (Sveits) og Lie Øyen Arkitekter (Norge)
- Plasseringen og den urbane stilen på bygget gjør at "Lambda" fremstår som et vakkert og moderne museum. Det er elegant og ikonisk i all sin enkelhet, sier juryleder Helle Søholt.

I begrunnelsen la juryen vekt på at museet verken i form eller i materiale konkurrerer med operaen. Bygningen er i stor grad dekket av speil, samtidig som den åpner opp mot Akerselva på begge sider.


Se presentasjon av Lambda her.

Her er juryens begrunnelse.

Deichman-rangeringen er som følger:
  1. "Diagonale" av Lund Hagem Arkitekter og Atelier Oslo (Norge)
  2. "Meeting place/diversity/openness/exploration" av Schmidt Hammer Lassen (Danmark)
  3. "Intermezzo" av Snøhetta (Norge)
  4. "Between Brochure" av David Chipperfield Architects (Storbritannia) og Norske Div. A Arkitekter (Norge)
- "Diagonale" har en svært god løsning for biblioteket, det er urbant og er dessuten det bidraget som scoret best på miljøhensyn. Det er et konsept med et kjempepotensial, og som kan gi innovative bibliotekløsninger, sier juryleder Berit Kjøll.

I tillegg har to prosjekter fått hederlig omtale i Deichman-konkurransen. Det er "Body & Mind" av kister scheithauger gross architekten und stadtplaner GmbH i samarbeid med anOther Architect (Tyskland) og "Open Minds" av a-lab (Norge)

Vinnerforslaget skårer bra på energiforbruk og er, ifølge juryen, innovativt både teknisk og bibliotekmessig. Særlig blir forbindelsen mellom gulv og tak som ble sett på som god.

Se presentasjon av prosjektet her

Her er juryens begrunnelse.



Siden utstillingen av konkurransebidragene åpnet for publikum 12. mars, har over 16.000 personer besøkt Kunsthallen bak Nasjonalmuseet for selv å ta illustrasjonene og modellene til de 39 bidragene i øyesyn.

- Publikumsinteressen har vært formidabel, og vi håper og tror at vinnerbidragene vil bli tatt godt i mot. Vi er svært godt fornøyd med at to såpass bredt sammensatte juryer har kommer frem til to klare vinnere, sier Eva Hagen, administrerende direktør i HAV Eiendom.

Det er Bystyret i Oslo som til slutt avgjør hvilke bygg de velger for de to kulturinstitusjonene.

Spansk og norsk vinner i Munch- og Deichman-konkurransen

26 mars 2009

Undersøkelser som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har utført viser at det er et stort behov for informasjon og økt kunnskap om hvordan faren for flom og skred øker når klimaet endrer seg. Nettportalen Klimatilpasning Norge skal derfor gi samordnet og tilrettelagt informasjon om klimatilpasning til kommuner, bedrifter og andre som har behov for det.


Gradvise endringer

Det er lett å forstå at kommuner som har opplevd et ødeleggende jordskred vil unngå at det skjer igjen. Da blir klimaendringene satt på dagsorden. Det er mange steder en klar sammenheng mellom klima og risikoen for jordskred. Stormer, nedbør, flom, snøskred og tørke påvirkes av klimaendringene.

Men klimaendringene handler også om de mer gradvise endringene som ikke like lett får oppmerksomhet. For at vi skal stå bedre rustet i møte med klimaendringene trengs kunnskap. Framsynte kommuner og bedrifter planlegger for et annet klima i framtiden ved å ta grep i dag.

Helhetlig informasjon
Klimatilpasning Norge er en portal som enkelt leder deg videre til aktuelt stoff om klimatilpasning på ulike fagområder. Her får du mulighet til å danne deg et bedre bilde av hva klimatilpasning er og få mer kunnskap om det som er mest aktuelt for din situasjon. Klimaendringene vil arte seg ulikt om du bor på landet eller i byen, i nord eller i sør. Derfor er portalen delt inn i fylker, så du kan finne informasjon som er spesielt aktuell i din landsdel.

Nettportalen byr på mange gode eksempler fra de kommunene som har startet med klimatilpasning. Man vil også kunne gå direkte til offentlige etaters og direktoraters nettsider for å finne informasjon om deres arbeid med klimatilpasning. I tillegg presenteres aktuelle nyheter fra forskningen.

Portalen er i første omgang utviklet med tanke på samfunnsplanleggere og beslutningstakere i kommuner og fylker, men vil være nyttig for alle. Det er lagt vekt på at informasjonen skal være lett tilgjengelig og interessant for alle som er opptatt av hva klimaendringene vil bety for det norske samfunnet.

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge

Norges klimamål fram til 2020 vil koste i underkant av 1 prosent av statsbudsjettet, viser en Energi- og Klimaplan for Norge: Den såkalte ENKL-planen beskriver ni tiltak som vil oppfylle de norske klimaforpliktelsene.

Tiltakene har en prislapp på 7 milliarder kroner årlig i statlige utgifter. Bak rapporten står Jørgen Randers, professor ved BI, Sverre Aam, adm. dir. ved SINTEF Energiforskning og Steinar Bysveen, adm. dir. i Energibedriftenes Landsforening (EBL).

De har laget en plan som omfatter klimagassutslipp, strøm, varme og drivstoff. Planen oppfyller målene i Stortingets klimaforlik fra 2008 og kravene Norge kan forvente å få når EUs energi- og klimapakke (EU 20-20-20) blir implementert i norsk lov.

"Vår hovedstrategi for å nå energi- og klimamålene er å fase ut olje og gass av Norges energibruk så raskt som mulig og erstatte den fossile energien med fornybar energi, vann- og vindkraft og bruk av biomasse – ved, flis og pellets - og avfall", heter det i rapporten. "På den måten kan vi både redusere utslippene av klimagasser, som Klimaforliket krever, og øke andelen fornybar energi som EU 20-20-20 krever."

"Norge har betydelige ubenyttede ressurser innen vannkraft, vindkraft og bioenergi. Sammen med økt trykk på energieffektivisering er det mulig å dekke det økte behovet for fornybar energi når vi faser ut fossil energi", skriver forfatterne. De fremholder at bioenergi er en begrenset ressurs og må anvendes strategisk riktig.

Planen viser at det er mulig å nå målene i Klimaforliket ved å gjennomføre fem klimatiltak:

  • Fase ut all oljefyring
  • Elektrifisere 20 % av personbilparken
  • Elektrifisere 25 % av olje og gassvirksomheten offshore
  • Installere karbonfangst og lagring på seks industrielle punktutslipp
  • Intensivere arbeidet med energieffektivisering på noen spesifiserte områder

Klimatiltakene vil kreve økt produksjon av fornybar energi og man trenger mer fornybar energi for å tilfredsstille målene i EUs fornybardirektiv.

Målene kan nås ved å gjennomføre fire energitiltak:

  • Øke produksjonen av fornybar strøm med 2 TWh el/år
  • Øke produksjonen av fornybar varme med 3 TWh varme/år - i hovedsak med varmepumper, biomasse og avfall
  • Produsere 250 000 tonn biodrivstoff pr år i Norge og importere like mye
  • Bygge ut 12 TWh el/år som i perioden fram til 2020 hovedsakelig vil gå til eksport
Planen forutsetter utstrakt kraftutveksling med utlandet. Når Norge etter 2020 skal redusere klimagassutslippene ytterligere, må kraft som går til eksport før 2020 brukes for å dekke økende behov for konvertering fra fossil til fornybar energi i Norge.

For å gjennomføre ENKL-planen må man være villig til å bruke statlige påbud og finansiering. Den samlede kostnaden for å realisere planen er rundt 7 milliarder kroner/år – altså snaut 1 % av statsbudsjettet og ca 1500 kr/innbygger. Rapporten påpeker at forbrukerne allerede betaler inn mer klimarelaterte avgifter til staten, gjennom "kvotepåslaget" i strømprisen og CO2-avgifter på drivstoff, enn hva ENKL-planen vil koste.



Kilde: Sintef


Rapport: En samlet energi- og klimaplan for Norge

Energi- og Klimaplan for Norge 2020

Lørdag kveld kan alle slå av lyset en time for å vise at de er med i verdens største klimakampanje Earth Hour.

Målet er at en milliard mennesker over hele verden skal slå av lyset lørdag 28. mars mellom klokken 20.30 og 21.30.

Arrangøren WWF håper at 1 million nordmenn skal delta i kampanjen.

- Earth Hour er en kjempefin ide som startet i Sydney i Australia for to år siden. Tanken er å slukke lyset en time for å markere at man ønsker å gjøre noe med klimaendringene. Aksjonen skal minne oss om at 2009 er et viktig år for klimaet, og jeg oppfordrer alle til å delta, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Det hele begynte i Sydney i 2007 med over 2,2 millioner deltakende husstander og bedrifter. Ett år senere hadde engasjementet spredd seg til 35 land og 50 millioner mennesker. Kjente landemerker som Golden Gate Bridge i San Francisco, Colosseum i Roma og Coca Colas billboard på Times Square ble mørklagt og fungerte som symboler på at verden står sammen i kampen mot global oppvarming.

I Oslo vil blant annet Stortinget, Den Norske Opera, Postgirobygget, Freia-reklamen på Egertorget og Rådhuset bli mørklagt. Rådhus, hoteller og andre signalbygg over hele landet deltar også i kampanjen.

WWF - Earth Hour Norge 2009

Earth Hour den 28. mars

25 mars 2009

Byggutengrenser har utgitt boken 3 Arkitekturreiser med fotografier av bygninger i Spania, Sveits og Portugal, tegnet av noen av verdens mest kjente arkitekter.

Boken, som er på 80 sider, er et resultat av de siste års studiereiser med byggutengrenser.no.

Boken kan bestilles gratis hos post@byggutengrenser.no.

Last ned Arkitekturbok.pdf (4 MB)

Gratis arkitekturbok

24 mars 2009

"Tangent" heter bidraget fra LPO Arkitekter fra Oslo som vant konkurransen om "Galleri Per og Kajsa" ved Nordland nasjonalparksenter på Storjord i Saltdal. Tre arkitektkontorer fra 31 interesserte ble valgt ut til å delta i konkurransen.

Hensikten er å etablere et visningssted for Per Adde og Kajsa Zetterquist billedkunst, samt dokumentasjon om deres innsats innen kunstpolitikk og naturvern i Nordland. Galleriet skal også inkludere et gjestegalleri og et verksted for barn og unge, med en formidlingsaktivitet som skal dekke temaer innenfor nasjonalparksenterets ansvarsområde og temaer knyttet til den samiske kulturen i området.
Juryens konklusjon

Juryen anbefaler at forslaget Tangent blir lagt til grunn for videre planlegging og gjennomføring av nytt galleribygg ved Nordland nasjonalparksenter.

Hovedgrepet er meget godt. Sammenstillingen av et nytt, stort lukket volum med et eksisterende bygg er ikke uproblematisk, men er sobert løst gjennom forenklingen som ligger i formsvaret. ”Kaisas balkong” styrker en del av anlegget som til nå er svakt og gir forslaget til sammen to lineære strukturer som tangerer dagens sirkelformete nasjonalparksenter. Valget av kledning styrker volumets abstrakte og særpregete form, samtidig som det gir en lokal og symbolsk forankring til Saltdals båtbyggertradisjon.

Plasseringen av magasinet midt i rommet er en fin løsning som det er godt argumentert for. Juryen er imidlertid bekymret for volumet når ventilasjonsanlegget plasseres oppå. Veggenes overflater bør bearbeides videre.

Sammensetningen mellom de to bygningsenhetene har skapt et godt nytt rom som inviterer publikum inn. Løsningen med ny vestibyle og adkomsten til byggene er innbydende og godt løst, og legger til rette for fleksibel bruk. Peisen i vestibylen gir anlegget to åpne varmekilder – en utendørs og en inne. Vestibylen og planløsningene gir anlegget en god publikumsflyt og gir også flere gode oppholdsrom, i tillegg til at løsningen innbyr til en større fleksibilitet enn de andre utkastene.

Når det gjelder støttefunksjonene, må disse bearbeides i forprosjektet, men juryen ser at man med enkle grep vil forbedre prosjektet ytterligere. Juryen setter pris på at forslagsstillerne har gått inn i detaljer som hever kvaliteten av prosjektet som helhet.

Nordland fylkeskommune

Galleri Per og Kajsa

23 mars 2009

Det ble igangsatt bygging av 2.299 boliger i januar i år, noe som er en nedgang på 14,2 prosent i forhold til samme måned i fjor.

- Fortsatt venter vi at den nedadgående trenden i fortsetter, både for boliger og andre bygg. Særlig ventes igangsettingen av andre bygg å falle sterkt fremover, fra et høyt nivå. Når det gjelder igangsettingen av boliger, venter vi også fall enda noen måneder. Men i andre del av 2009 vil vi kunne se en oppgang igjen. Finansmarkedet reagerer sjeldent på norske boligtall, skriver sjeføkonom Steinar Juel i Nordea, i morgenrapporten som ble sendt ut før tallene ble lagt frem.

I tillegg kan prosjekter som er meldt igangsatt, ha blitt utsatt på ubestemt tid på grunn av fallet i etterspørselen. Den nedadgående trenden kan dermed være større enn registrert i byggearealstatistikken, ifølge SSB.

Boligbyggingen faller bratt - DN.no

Fall i boligbyggingen

Arkitektkonkurransen for Sørenga-prosjektet har resultert i at fire prosjekter ble plukket ut: LPO arkitekter, Jarmund/Vigsnæs as, Arkitektkontoret Kari Nissen Brodtkorb as og MAD as.

De fire arkitektkontorene skal samrbeide om utbyggingen, som tilsammen omfatter 950 leiligheter og noen næringslokaler. Hvert kontor har fått tildelt to kvartaler hver som de skal gi sitt særpreg.

- Kontorene vil selvsagt møtes underveis for å inspirerer hverandre slik at helheten blir bra. Men vi har lagt vekt på at hvert kvartal skal ha sitt individuelle særpreg. For å få en god harmoni i hele bydelen prøver å finne noen spesielle spilleregler, som for eksempel at balkonger og inngangsdører skal gjenta seg i hvert kvartal, sier Espen Pay, daglig leder i Sørenga Utvikling.

Går alt som planlagt starter byggingen i 2010, og hele utstikkeren være klar i 2011 eller 2012.

Aftenposten.no

Fire kontorer samarbeider på Sørenga

22 mars 2009

SV-leder Kristin Halvorsen har benyttet partiets landsmøte til å slå fast at å være med å løse klimakrisen har høyeste prioritet. Et svært konkret forslag er forbud mot salg av bensin/dieselbiler fra 2015.

- Finanskrisen har åpnet perspektivene, den har vist hvor raskt vi kan legge om, og den har vist hva en krise kan føre til. Klimakrisen blir verre. Men finanskrisen kan brukes til raskere å finne klimaløsninger, sier Halvorsen.

Så spørs det hvor realistisk dette er. USA, verdens "fremste" bilnasjon, har riktignok varslet strengere krav til bilenes energibruk. I energiplanen, som nok har mye til felles med USAs offisielle politikk, foreslås økende bruk av plug-in biler (hybrider & helt elektriske) slik at dette omfatter 90% av nye bilsalg i 2030. Riktignok går nok utviklingen i retning av klimavennlige biler raskere i Europa, men seks år er veldig kort tid.

Eirik Newth kommenterer dette: Skal man dømme etter miljøvernministerens uttalelser til Dagbladet (nettversjon av papirartikkel), virker det som om han mener elbiler ligger best an til å innfri SVs tidsfrist. Dette er i så fall nok en nyttig presisering. Det er mer trøkk i utviklingen av elbiler og batterier enn hydrogenbiler og brenselceller, av grunnleggende teknologiske og økonomiske årsaker. Selv om batteriteknologien på langt nær er god nok, vet vi hvordan vi skal produsere nok energi og distribuere den til elbiler landet over. Det handler om å satse tungt på velkjent teknlogi, og skalere opp et eksisterende system.

Noen av SVs forslag er:
  • Nye lovbestemte teknologikrav. Bygningslovens nye krav om 25 prosents redusert energiforbruk skal skjerpes om kort tid.
  • Krav om klimavennlig teknologi i statlige byggeprosjekter og innkjøp.
  • Nye avgiftsendringer for en mer klimavennlig bilpark
  • Forbud mot salg av bensin/dieselbiler fra 2015.
  • Nye skatter og avgifter på klimagassutslipp, fulgt av mer tydelige skatte/avgifts-lettelser for klimavennlige løsninger.
  • Norske CO2-utslipp kuttes med 40 prosent innen 2020. Større kutt i norske nasjonale utslipp enn dagens klimaforlik innebærer.
Det amerikanske selskapet Betterplace.com oppfyller SVs visjoner, i alle fall på video:



- I 2015 er sannsynligvis teknologien kommet så langt at det er fullt mulig å kreve utslippsfrie biler. SV vedtar det nå som et mål, men det må selvsagt skje i samarbeid med andre land, sier Halvorsen til Aftenposten.

- Store bedrifter driver helst med det de kan fra før og har hatt alt sitt fokus på det. Det må endres. Klarer vi ikke snu oss i tide, vil vi tape. Vi er best på vannkraftteknologi og olje og gass. Hvis vi gjør det riktige fremover, kan vi også være energinasjon fremover. Bedriftene så hvor raskt de måtte omstille når finanskrisen kom. Det har gitt en kompetanse til omstilling som skal brukes i klimasaken.

Aftenposten.

Vil forby forbrenningsmotorer i biler

21 mars 2009

Regjeringen avgjorde nylig at et nytt Nasjonalmuseum bør plasseres på Vestbanen og at det så raskt som mulig skulle utlyses en arkitektkonkurranse. Planen er å utlyse konkurransen før påske i år.

Norske arkitekters landsforbund (NAL) mener imidlertid at arkitektkonkurransen om et nytt Nasjonalmuseum må utsettes.

- Det er så stor usikkerhet omkring prosjektet at det er fornuftig at arkitektkonkurransen utsettes inntil realisering av prosjektet og viktige premisser er avklart, sier Kjersti Nerseth, president i NAL.

NAL peker også på at det idligere har vært to konkurranser om Nasjonalmuseet på Tullinløkka, og dersom heller ikke denne tredje konkurransen fører frem til et realisert prosjekt, vil det skade Norges omdømme som ansvarlig aktør på den internasjonale arkitekturarenaen.

Se også: Tidligere planer for vestbanetomta.

- Premissene må være så klare som mulig. Det er flere uklarheter i forhold til tomtearealet og den politiske forankringen. Konkurranseprogrammet er heller ikke klart og ingen jury er oppnevnt. En jury bør få anledning til å si sin mening om konkurranseprogrammets innhold og utforming, sier Nerseth.

- Kan skade Norges omdømme - DN.no

Vil utsette nytt Nasjonalmuseum

FNs generalforsamling innstiftet Verdens Vanndag i kjølvannet av Rio-konferansen om miljø og utvikling i 1992. Dagen markeres den 22. mars hvert år - over hele verden. Hensikten er å få økt oppmerksomhet på viktigheten av ferskvann og fremme en bærekraftig forvaltning av ferskvannsressursene.

Hvert år fastsettes det et spesielt tema for markeringen. I år setter man fokus på vannressurser som deles over landegrenser: "Shared waters, shared opportunities.", noe som på norsk blir "Grensekryssende vassdrag".

Verdens 236 grensekryssende vassdrag berører 145 nasjoner og utgjør et stort, potensielt konfliktområde. Historien viser heldigvis at de fleste konflikter om vannressursene lar seg løse gjennom samarbeid og forhandlinger. Klimaendringer og befolkningsvekst er to faktorer som øker konfliktpotensialet knyttet til knappe ferskvannressurser og gjør at temaet for Verdens Vanndag i 2009 har høy aktualitet mange steder i verden.

Mange av fremtidens konflikter vil dreie seg om vannressurser:

Mer informasjon om Verdens Vanndag er å finne på bl.a. følgende hjemmesider:

FNs internasjonale vanndag

Ideen til "Stavanger Design Distrikt" kommer fra "Designers Saturday", et arrangement som startet i New York for mer enn 30 år siden. I Stavanger gjør man en lokal vri på dette, og gjennomfører et arrangement i et begrenset område av byen, knyttet til 9 stoppesteder med utstillinger og demonstrasjoner. Deltakerne blir kjørt til samtlige stoppesteder og kan dermed slappe av og nyte opplegget.

Stavanger Design Distrikt 2009 blir en rundtur som inkluderer 9 interessante stoppesteder på en busstur mellom Madlaveien, Løkkeveien og Ladegårdsveien.

Gruppen bak Stavanger Design Distrikt vil fortsette å arrangere aktiviteter utover året. Vi etablerer eksempelvis "Designers Night" som vi vil forsøke å arrangere ca. en gang i måneden. Følg med på våre hjemmesider under ”kalender” eller meld deg på vår mail liste.

Se www.designerssaturday.no og www.designdistrikt.no.

Stavanger Design Distrikt

16 mars 2009


Jåttå Øst, NW, Stavanger
Foto: Enova
Stortinget vedtok nylig en lovendring som innebærer at det innføres krav om energimerke i forbindelse med salg og utleie av bygninger, og en energivurdering av tekniske installasjoner i yrkesbygg. I tillegg skal yrkesbygninger over 1000 m2 ha en gyldig og synlig energiattest til enhver tid.

- Dette er en viktig lovendring. Mitt håp er at dette vil åpne øynene for både privatpersoner og virksomheter når det gjelder å tenke energieffektivt der vi bor og arbeider, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen.

Det er anslått at 40 prosent av energibruken i Norge skjer i boliger og yrkesbygg. Hele 60 prosent av el-forbruket skjer i bygg. Det er ikke mye som skal til for å redusere denne energibruken. I 2008 ble det bygget ni lavenergibygg i ulike deler av landet. Disse byggene kan få en gjennomsnittlig energibruk på om lag 100 kWh per m2. I dag brukes det 271 kWh per m2 i et gjennomsnittsbygg.

- Lavenergibygg er fremtidens bygg. Disse tallene viser hvor stort potensialet er. I fremtiden har vi ikke råd til, verken av hensyn til klimaet eller rent økonomisk, å la være å bygge energieffektivt, sier Riis-Johansen.

I 2009 gjøres en ekstra innsats på energibruk i bygg for å styrke sysselsettingen i en situasjon med lavkonjunktur. Det er etablert et nytt program innenfor bygg, bolig og anlegg rettet mot offentlig sektor. Det er satt av 400 millioner kroner til dette.

Det legges opp til at energimerket baseres på samme symbolet som er kjent fra energimerking av hvitevarer. Pilens lengde og farge, sammen med bokstavkarakteren, indikerer bygningens karakter. Bokstav A er beste karakter og bokstav G er dårligste.

Regjeringen tar sikte på at merkeordningen vil tre i kraft fra 1. januar 2010.

Energieffektive bygg er fremtiden

14 mars 2009

Michael Reynolds, kjent som «Garbage Warrior» fra filmen med samme navn, har holdt workshop for masterstudentene ved Bergen Arkitektskole (BAS).

Reynolds er en forkjemper for holdbare, selvforsynte hus, såkalte «Earthship», som han har fått satt opp i New Mexico. I følge Reynolds responderer ikke tradisjonelle arkitekter på miljøproblemene verden står overfor.

- Jeg fikk prøve ut Earthship-metodene fra begynnelsen av syttitallet. Så kom nye folk til makten. «Når vi er ferdige med deg, er du død. Vi kan bøtelegge deg sånn at du aldri vil reise deg igjen», sa de. Kloakkrør gjennom stuen og resirkulert søppel, de skjønte ikke hva jeg drev med. Den eneste måten å berge skinnet på var å miste lisensen. Advokaten myndighetene brukte, havnet på min side. Siden har hun vært der, forteller Reynolds til D2.



Et Earthship er et hus uten utslipp, med fornybar energi, bygget uten en strømledning, vannledning eller kloakkrør. Husene er organiske i formen, koster 50.000 - 100.000 dollar og er bygget i hestesko for å holde på varmen.

- Det beste du kan gjøre, er å ta vare på deg selv, uten å skade verden. Folk tror vi driver med sufidansing og yoga, det er ikke noe mystisk med det vi driver med, bare en logisk måte å bo på.

Bergen Arkitektskole tar sjumilssteg både med pensum og læremetoder for å skape nullenergibygg, roser Reynolds.

Skolen ønsker å gi studentene kunnskap til å omskape eksisterende bygg etter holdbarhetsprinsippet og driller studentene i rasjonalisering av arealbruk, energiøkonomisering, jordvarme, solvarme, vindkraft og bioenergi.

D2.no

Søppelkrigeren

Et kraftverket basert på brenselceller kan produsere strøm av naturgass ved å utnytte de kjemiske reaksjonene mellom hydrogen og oksygen. Teknologien er fremdeles uferdig, men i løpet av tre års tid skal den første prototypen være klar.

- Teknologien er fremdeles ikke klar for storproduksjon. Vi trenger mer utvikling og kunnskap, men en prototype på 200 kilowatt håper vi å ha klar i løpet av tre år. For å lage et gasskraftverk på 400 megawatt trengs noe mer tid, sier seniorforsker Ivar Wærnhus ved Christian Michelsens Research (CMR) avdeling Prototech.

- Brenselsceller kan produsere veldig mye strøm og har bedre effektivitet enn fossilt brensel. Vi sier at virkningsgraden er på cirka 85 prosent. Til sammenligning har vanlige gasskraftverk en virkningsgrad på i underkant av 60 prosent, sier Wærnhus til Bergens tidende.

Se en reportasje om det nye superkraftverket.

Foto: Christian Michelsen Research (CMR)- En av de store fordelene med brenselsceller er at CO2 fanges og lagres underveis i energiproduksjonen. På ordinære kraftverk som på Mongstad må dette gjøres i etterkant av prosessen og krever egne teknologiske løsninger som sluker energi. Her kommer alt i en ferdig pakke, sier Wærnhus.

Det første testanlegget er laget i sammarbeid med Institutt for Energiteknikk (IFE) i Stavanger.

- Brenselceller har flere viktige fordeler. For det første er de mer energieffektive enn forbrenningsmotorer, gassturbiner og lignende, slik at en større del av energien i drivstoffet blir utnyttet. For det andre slipper brenselceller ut svært lite NOx og forurensende partikler, og for det tredje kan de bruke mange slags typer drivstoff - inkludert mange typer bioenergi, forteller
Rådgiver i Bellona Konrad Pütz.

EU har i perioden 2002-2006 brukt 600 millioner euro på forskning på brenselceller og hydrogen.


Bergens tidende

Miljøkraftverket med brenselceller

13 mars 2009

Fra i dag får publikum se hvordan nye Munch-museet med Stenersenmuseets samlinger og Deichmanske bibliotek kan bli seende ut. I Kunsthallen bak Nasjonalmuseet stiller noen av verdens fremste arkitekter frem sine bidrag i plan- og designkonkurransen for Bjørvikaprosjektene.

Juryene i de to konkurransene har jobbet på spreng siden bidragene ble innlevert i slutten av februar, og skal komme frem til en rangering av de beste innen 27. mars.

20 bidrag er med i Munch/Stenersen-konkurransen , mens 19 bidrag konkurrerer om å få tegne Oslos nye hovedbibliotek, etter at ett bidrag ble diskvalifisert for brudd på anonymitetsreglene.

Fakta om arkitektkonkurransene om det nye Munch-museet med Stenersenmuseets samlinger og Deichmanske bibliotek:
  • 20 arkitektkontor deltar i konkurransen om nye Munch-museet med Stenersenmuseets samlinger. Tomta er bl.a. på Paulsenkaia i Bjørvika, ved siden av Operaen.
  • 19 arkitektkontor deltar i konkurransen om nye Deichmanske bibliotek. Tomta ligger mellom Operaen og Oslo S - på den eksisterende E18.
Utstillingen er gratis, og den holder åpent hver ettermiddag, samt i helgene.

KONKURRANSEBIDRAG DEICHMAN


Vanda
- konkurranseplansje


The city the green the library between
- konkurranseplansje


Diagonale -
konkurranseplansje


Body and mind
- konkurranseplansje


A library crystalised out of modules
- konkurranseplansje


7777
- konkurranseplansje

KONKURRANSEBIDRAG MUNCH/STENERSEN


Wave perspective
- Konkurranseplansjer


Svaberg - Konkurranseplansjer


Starry Night
- Konkurranseplansjer


Red Sky
- Konkurranseplansjer


Oslos Ribbon
- Konkurranseplansjer


MSK
- Konkurranseplansjer


Lady of the sea
- Konkurranseplansjer


Islands -
Konkurranseplansjer


Artwave
- Konkurranseplansjer

HAV Eiendom AS

Munch-området og Deichman-aksen

Statsbygg delte for andre gang ut sin studentpris for fremragende arkitektur 12. mars på NTNU i Trondheim. Juryens valg falt på oppgaven "Expo-line Shanghai 2010" utført av studentene Michelle Cruz og Henning Kloumann.

Juryen som besto av to arkitekter fra Statsbygg: Silje Skulstad og Lise Larsen, vurderte oppgaven slik:

- Oppgaven rommer visjoner, er svært overbevisende gjennomført og viser et overskudd i lek med form og farge. Prosjektet er gjennom tekst, tegninger og modell glimrende formidlet. Det går en klar linje fra visjon - til idé - til løsninger. Løsningsforslagene antyder videre en uendelighet av muligheter. En modell, som i tillegg til å vise studentenes oppgave, gir oss et fugleperspektiv på den tette byen Shanghai der den lave bebyggelsen rives for å gi plass til moderne høyhus.
Om oppgaven

Studentene har valgt å foreslå en alternativ strategi for gjennomføring av den kommende verdensutstillingen Expo2010 i Shanghai.
Studentene ønsker at byen gjennom Expo 2010 tilføres nyttefunksjoner. De foreslår at ”programmet integreres tettere i en bystruktur - med byens program, på byens premisser”. De foreslår et system knyttet opp mot offentlig transport. De foreslår å utnytte ressursene på en alternativ måte slik at Expo kan bli nyttiggjort av byens befolkning også etter at utstillingen er over. De har også valgt å se på arkitektoniske løsninger.


Arkitekturprisen er et resultat av samarbeidet mellom Statsbygg og NTNU i Trondheim. Formålet med prisen er å stimulere student- og fagmiljøene til nyskapende og eksperimentelle studier av arkitektur blant fremtidige arkitekter. Prisen er et ledd i Statsbyggs ønske om å stimulere student- og fagmiljøene til høyere kvalitet.

Statsbygg deler ut studentpris - Statsbygg

NTNU - Masteroppgaver i arkitektur

Studentpris for fremragende arkitektur

12 mars 2009

Mesterhus presenterer "passivhuset" Mia. Trine Pettersen, teknisk sjef i Mesterhus Norge, mener at Mesterhus dermed er først i verden med et kataloghus som oppfyller TEK07.

Huset er opprinnelig tegnet og prosjektert som passivhus og så nedprosjektert til TEK07.

- Nå er jo ikke den norske passivhusstandarden ferdig ennå, men vi følger prosessen og har laget huset slik det nå ser ut til at standarden blir. Vi har også mulighet til å justere, sier Pettersen til TU.no.

Den nye passivhusstandarden er ute på høring.

Den norske standarden ser ut til å bli klimaavhengig, slik at kravene til isolasjon vil variere med hvor huset bygges.

Huset blir tilbudt enten som en dobbeltveggkonstruksjon med to vegger på ti centimeter og 20 cm isolasjon mellom veggene, eller som en enkeltvegg bygget med I-profil.Kundene som velger MIA får 180 kvadratmeter netto uavhengig av veggtykkelsen. Det er på utsiden huset blir større med tykkere vegger.

Mesterhus.no

Passivhus fra katalog

11 mars 2009

Norwegian Wood er et av de største prosjektene i Stavanger 2008 - europeisk kulturhovedstad. Prosjektet er den største satsingen på miljøvennlig, fremtidsrettet arkitektur i Norge noensinne.

Alle byggeprosjektene er underlagt kriterier der de skal fremvise lavt energiforbruk, designprinsipper for universell utforming og der detar i bruk miljøvennlige materialer og nye byggesystemer i tre.

- Les om Massivtre på Siriskjær.

Fremtidsrettede og gode løsninger krever nytenkning. Norwegian Wood-prosjektet og -utstillingen fungerer derfor som laboratorium og læringsarena for alle involverte; arkitekter, håndverkere, utbyggere, rådgivere, kommuner osv. I forkant av utbyggingen har det derfor blitt arrangert internasjonale arkitekturkonkurranser, seminarer og tverrfaglige workshops med de fremste ekspertene i Norge og Europa.

- Les om Egenes park.

Utstillingen er et samarbeid mellom NAL | Ecobox, Norwegian Wood og Nasjonalmuseet.

Miljøvennlig trearkitektur for fremtiden

Det danske nettstedet www.bæredygtigebyer.dk i luften skal lære planleggere og politikere hvordan en kan skape bærekraftig urban utvikling.

Nettstedet inneholder en database med "beste praksis" tilfeller fra hele verden. Databasen omfatter problemer som for eksempel avfall, energi, mat, grønn by, sosiale forhold, transport og vann.

Nettstedet tilbyr videre artikler, intervjuer med eksperter, blogginnlegg, filmer og lenker knyttet til bærekraftig urban utvikling.

Databasen er finansiert av Realdania og utviklet av Dansk Arkitektur Center, som også har ansvar for videre forskning, formidling og administrasjon av databasen.

Databasen ble lansert i en engelsk versjon på 11 Architecture Biennale i Venezia i september 2008. Tilgang til informasjonen i databasen er gratis.

"Vores intention er at gøre det lettere for danske kommuner, rådgivere og borgere at finde best practice viden om bæredygtig byudvikling. I den forbindelse har vi bedt Dansk Arkitektur Center etablere en database, hvor alle interesserede kan hente information om de bedste eksempler på bæredygtig byudvikling fra hele verden – herunder også fra Danmark. En unik, tværfaglig og nytænkende database, hvor eksemplerne vil blive formidlet direkte i forhold til en dansk sammenhæng", sier Hans Peter Svendler, direktør for Realdania.

Sustainablecities.dk

Nettsted om bærekraftige byer

Den aller første vinneren av Miljøprisen er kontormøbelprodusenten HÅG, som fikk utmerkelsen for sin stol HÅG Futu. HÅG tenker miljø i alt fra tekstilproduksjon til antall deler, og mener miljøhensynet gir fortrinn i kampen om kundene. Stolen berømmes blant annet for sin sparsomme materialbruk.

Hele 97 prosent av stolen kan resirkuleres. Produsenten har blant annet introdusert et gjenvinnbart tekstil i stolen, noe som gir en betydelig miljøgevinst. I tillegg er metallet som brukes ikke forkrommet, og smarte mekaniske løsninger erstatter limbruk.

HÅG Futus høye kvalitet og tidløse design fremheves av juryen som et miljøargument i seg selv, da dette betyr lang levetid for stolen.

I jurybedømmelsen berømmes HÅG for å skille seg positivt ut i en bransje der økodesign tradisjonelt ikke er særlig utbredt. Et godt miljørykte har også gitt HÅG fordeler i kampen om kundene, ifølge Røiri.

Mellom 19. mars og 26. april står utstillingen ”Merket for god design og Unge talenter” på DogA (Norsk Design- og Arkitektursenteret) i Oslo. Her vil HÅG Futu stilles ut.

– De utstilte produktene og tjenestene gir et godt øyeblikksbilde av hva som skjer innen norsk design og innovasjon akkurat nå, sier Marte Grevsgard i Norsk Designråd.

På utstillingen, som er gratis og åpen for alle, vil det også gå an å stifte bekjentskap med vinnerne av Hedersprisen for god design, Klassikerprisen for god design, Miljøprisen og Design for alle-prisen. De tre prosjektene som gikk til topps i Unge talenter-konkurransen vil også være representert.

Miljøinnsats ga salgssuksess - Norsk Designråd

Suksess med miljøsatsing

10 mars 2009

Mer enn 4.000 oljeplattformer vil i årene som kommer bli tatt ut av drift, bare i Mexicogulfen. Et formidabelt avfallsproblem, eller en ressurs?

Arkitektkontoret Morris Architects vant nylig topp-prisen i Hospitality Design-magasins årlige idé-konkurranse for prosjektet "Oil Rig Resort, Spa, and Aquatic Adventure", et konsept som går ut på å gjøre om de gamle oljeplattformene til eksklusive, energi-selvgående, øko-vennlige, resort-øyer.

Plattformene skal være selvforsynte med hensyn til energi fra vind- og bølgekraft og solcellepaneler. De enkelte rommene er prefabrikkerte og designet til å bli ransportert ut til oljeplattformen som en standard cargo-container.

Ideen slår også an andre steder i verden. Den britiske finanskjendisen Mohammed Al Fayed har tidligere uttalt at han planlegger å bygge et 50-roms country-style luksushotell på en oljeplattform i Cromarty Firth-området utenfor østkysten av Skottland.

Oljeplattform blir luksus-spa - DN.no

Oljeplattform blir luksushotell

09 mars 2009

Onsdag 4. mars ble det arrangert verksted på DogA i forbindelse med Regjeringens arkitekturpolitiske handlingsplan. Handlingsplanen er et samarbeidsprosjekt mellom 13 departementer.

Kultur- og kirkeminister Trond Giske trakk frem viktigheten av Åse Klevelands initiativ på 90-tallet, men påpekte at dette blir et større bilde med flere aktører ikke minst fordi man har invitert til bred deltakelse. Bred og inkluderende arbeidsprosess er viktig pga av det store antallet involverte parter.

- Arkitektur skaper engasjement og diskusjon og betyr mye for folks hverdag. Arkitekturpolitikken må stadig endres i tråd med det som skjer i samfunnet, sa Giske.

Regjeringens foreløpige arbeid har vært å konsentrere arbeidet om ni tematiske innsatsområder. Disse er i korte trekk:
  • Stedutvikling
  • Bærekraft
  • Universell utforming
  • Det offentlige som forbilde
  • Helse
  • Kulturarv og samtidsuttrykk
  • Kunnskapsutveksling
  • Næringsperspektiv
  • Profilering og identitetsutbygging

Meningen er at verkstedet skal fungere som et startskudd for dugnadsarbeidet og at planen skal foreligge sommeren 2009. Intensjonen er at handlingplanen skal være et dynamisk dokument.

Det oppfordres til innspill rundt innsatsområdene

Innspillene fra fagmiljøene bør være kortfattet (maks 3 A4-sider) og inneholde følgende punkter:

  • Presentasjon av fagmiljøets mål og virkefelt
  • Innspill til visjon(er) for en arkitekturpolitikk
  • Innspill til innsatsområder (maks. 10)
  • Innspill til innsatsområdenes underliggende mål og utfordringer
  • Innspill til konkrete tiltak for hvert innsatsområde

OBS! Innspillene må sendes inn senest tirsdag 10. mars til Norsk Forms sekretariat ved Christine.Piro.Volan@norskform.no

Kultur- og kirkedepartementet leder og koordinerer arbeidet. Sentrale underliggende institusjoner og etater, fagmiljøer og ressurspersoner blir involvert. Norsk Form er KKDs rådgiver på feltet. Norsk Form har videre det administrative ansvaret for å gjennomføre en konferanse med internasjonale og nasjonale innledere om arkitekturpolitikken 26 - 27 mai 2009. Konferansen blir et samarbeid mellom Kultur- og kirkedepartementet og Norges forskningsråd.


Norsk Form - Arbeidet med ny arkitekturpolitikk er igang!

Arbeidet med ny arkitekturpolitikk

01 mars 2009

Myndighetene tilbyr ulike støtteordninger for installering av varmepumpe, og i fjor ble det installert rundt 80.000 varmepumper i Norge.

Luft-til-luft varmepumpen henter varme fra uteluften, og avgir varme ved å sirkulere inneluften. Samtidig skal filtre i pumpen rense luften for støv og partikler. Men denne pumpen virvler samtidig opp støv i boligen og sprer det over hele huset.

Det er gjort svært lite forskning i Norge på luftvarmepumpers virkning på folks helse, opplyser overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. Han er kritisk til at myndighetene bruker store beløp på energisparing i norske bygg og hjem, uten at det forskes på hvordan ulike typer alternativ oppvarming påvirker helsen vår.

Overlege Bakke sier en svensk undersøkelse gjort blant 14.000 leiligheter i Stockholm, viser at folk med varmepumper og elektrisk varme i boligen sin, hadde klart flere luftveisplager enn dem som hadde vannbåren varme i huset. Lignende forskning er ikke gjort i Norge.

- Varmepumper kan gi helsetrøbbel - Trønder-Avisa

Varmepumper ikke bra for helsa

Utstillingen av de tre nominerte til Hedersprisen for god design åpnet for publikum på torsdag 26.februar.

Prisen går til det produktet som utmerker seg mest blant alle mottakerne av Merket for god design. Vinneren skal kunne vise til fremragende designarbeid.

Prisen offentliggjøres i anledning Designdagen 2009, den 11.mars.

De nominerte til Hedersprisen for god design:

Øyafestivalen
Festivalprofil for Øyafestivalen 2008

Festivalprofilen ble lansert 1. desember året før festivalstart. I løpet av de neste ni månedene presenterte arrangørene totalt 70 annonser, 16 plakater og 10 flyere, av dem var ingen helt like.

Les mer om bakgrunn for nominasjon

Jensen Eden
Dobbeltseng med individuell justerbarhet

Sengeprodusenten Jensen så et økende marked for bevegelige senger men undret seg over hvorfor de fleste så ut sykehussenger.

Les mer om bakgrunn for nominasjon

CASE Abyss
Autonom, fire-komponent seismisk sensor for dypvanns geofysisk leting

CASE Abyss er ikke et forbrukerprodukt og skal ikke selges videre til andre firmaer. Produktet brukes til å samle inn seismiske data, som SeaBed Geophysical selger til sine kunder.

Les mer om bakgrunn for nominasjon

Nominert til Hedersprisen for god design

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism