Norge er kåret til verdens beste land å bo i av FNs utviklingsfond (UNDP), riktignok i en sammenlikning som er laget for å vurdere de fattigste land i verden (UNDP: Human Development Report). Likevel, eller kanskje nettopp derfor, vil mange likevel hevde at menneskerettigheter ikke alltid har opplevd noen sentral plass blant rettskildene i Norge. At Norge regnes for - og er - et godt sted å bo, betyr ikke at de grunnleggende menneskerettigheter ikke må tas alvorlig. Tvert i mot, Norge er blant de samfunn i verden som har ressurser til å arbeide for et plettfritt rulleblad for menneskerettigheter.
Menneskerettigheter har også internasjonalt fått mer fokus. Menneskerettsloven gjør fire konvensjoner om menneskerettigheter til del av norsk rett. Dette betyr at menneksrettighetene også kan påberopes direkte.
I 2005 vurderte FN's ØSK-komité den norske rapporten om nasjonal status i forhold til Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. 13. mai kom en uttalelse fra komitéen om Norges overholdelse av ØSK-konvensjonen (CECR, 34. sesjon). Rapporten gir en vurdering av en rekke forhold i Norge og er en viktig rettskildefaktor for norske domstoler. ØSK-konvensjonen er inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven. Det ikke er individuell klagerett, derfor vil det ikke ikke foreligge andre uttalelser om konvensjonens tolking på norske forhold fra konvensjonens høyeste tolkingsorgan.
Komitéen er kritisk til flere forhold i Norge. Uttalelsen gir grunnlag for mange diskusjoner om hvilke konkrete konsekvenser den får for norsk lovgivning og rettspraksis. Det bør gis bred informasjon om uttalelsen og kanskje særlig til jurister.
Om en europeisk grunnlov vil kunne spille noen rolle, gjenstår å se. Imidlertid har mye av diskusjonen om menneskerettigheter i Europa vært knyttet til arbeidet med grunnloven. Derfor kan det være verdt å se på disse diskusjonene i forhold til menneskerettighetsspørsmål.
Se også artikler relatert til menneskerettigheter i Norge: