Hva løsemidler er. Helserisiko. Beskyttelse. Vernetiltak.

Løsemidler er stoffer som løser opp andre stoffer og fordamper. De benyttes i de fleste bransjer. Vi regner med at rundt 200 000 arbeidstakere er i kontakt med løsemidler daglig. De fleste er ikke klar over risikoen.

<h1>Løsemidler</h1><div class="ingress">Hva løsemidler er. Helserisiko. Beskyttelse. Vernetiltak. </div>Løsemidler er stoffer som løser opp andre stoffer og fordamper. De benyttes i de fleste bransjer. Vi regner med at rundt 200 000 arbeidstakere er i kontakt med løsemidler daglig. De fleste er ikke klar over risikoen. <ul class="innholdsfortegnelse"><li><a href="#1">Innledende om løsemidler - egenskaper og omfang</a> </li><li><a href="#2">Om hvordan løsemidlene tas opp i kroppen</a> </li><li><a href="#3">Om hvordan løsemidlene angriper og skader kroppen</a> </li><li><a href="#4">Om hvordan du kan unngå helsefarlig påvirkning</a> </li><li><a href="#5">Om tiltak og ansvar</a> </li><li><a href="#6">Løsemiddelalfabet</a> </li></ul><a name="1" title="1"></a><h3>Innledning</h3>Løsemidler benyttes i de fleste bransjer. Vi regner i dag med at rundt 200 000 arbeidstakere er i daglig kontakt med løsemidler. Det vil i praksis si hver tiende arbeidstaker. I år 2000 ble 108 mulige skadetilfeller meldt til Rikstrygdeverket, hvorav 77 ble godkjent som løsemiddelskader. Disse fikk erstatning for hjerneskade. Antall skader viser at advarslene mot løsemidlene ikke blir tatt alvorlig nok.Det er evnen til å løse opp andre stoffer og den hurtige fordampningen som gjør løsemidlene så anvendelige og så farlige. Løsemidler som fordamper, forurenser luften vi puster inn, og transporteres videre fra lungene til blodet. Gjennom blodet transporteres løsemidlene til viktige organer i kroppen, særlig hjerne og nervesystem, hvor de kan gjøre stor skade.Ofte opptrer de samme løsemidlene under forskjellige produktnavn og i forskjellige former. At løsemidler forekommer i spray, lim, lakk, maling, lynol, tynner og andre rensemidler, er velkjent. Men løsemidler inngår også i tusenvis av andre ferdigprodukter, produkter som brukes praktisk talt overalt. Det finnes ingen uttømmende oversikt over bransjer som benytter seg av farlige løsemidler. Løsemidlene forekommer i de fleste bransjer, ikke bare dem som tradisjonelt oppfattes som typiske løsemiddelbransjer. Typiske anvendelsesområder er f.eks. rensing, avfetting, malerarbeider, lakkering av alle slag, rengjøring, trykk, fortynning, liming, impregnering, destillasjon, all mulig form for produksjon osv. Bruker ikke du løsemidler i ditt arbeid, kan en eller flere av dine kolleger gjøre det. Dette må dere kartlegge slik at dere kan treffe nødvendige mottiltak. Det er ikke sikkert at den som selv bruker løsemidler i sitt arbeid er klar over problemet eller tar det opp. Nederst på denne siden finnes en alfabetisk oversikt over de vanligste løsemidlene. Sjekk denne oversikten dersom du er usikker på om du arbeider med løsemidler. <a name="2" title="2"></a><h3>Slik tas løsemidlene opp i kroppen din</h3>De fleste løsemiddelskadene oppstår i kroppen som følge av at vi puster inn luft som er forurenset av løsemiddeldamp. Enkelte løsemidler trenger inn i kroppen, gjennom hudens celler, til blodomløpet. Gjennom blodet kan løsemidlene lagre seg i fettvev og skade viktige organer som hjernen. Løsemidlene kan også forårsake skade på hud og slimhinner.<h4>Innånding</h4>Når du puster inn luft som er forurenset av løsemidler, går løsemidlene gjennom lungene til blodet. Sammen med blodet transporteres løsemidlene til viktige organer og fettvev. Her lagres stoffene i lengre eller kortere tid.Mengden løsemidler som tas opp gjennom lungene, avhenger delvis av hvor mye løsemidler du puster inn. Arbeider du hardt,

puster du mye inn og ut, med den fø ;lge at mer løsemidler tas opp gjennom lungene og opptaket til blodet blir tilsvarende høyt.Mengden av løsemidler som tas opp i blodet, avhenger først og fremst av hvor lett løsemidlene blander seg med blod. Dette varierer fra løsemiddel til løsemiddel.Enkelte organer tar lettere opp løsemidler enn andre. Fettvev tar til seg mye. I fettvevet kan løsemidlene lagres ganske lenge og blir bare langsomt sluppet tilbake til blodet igjen. Rester av løsemidler er funnet i fettvev opp til to uker etter at de ble tatt opp. Dette innebærer at løsemidler kan være i kroppen og gi skader lenge etter at den ytre løsemiddelpåvirkningen er opphørt.<h4>Opptak gjennom huden</h4>Opptak av løsemidler kan også skje direkte gjennom huden. Rift og sår øker opptaket. Cellosolver (glykoletre), isopropanol, metanol og xylen er eksempler på stoffer som kan trenge inn i kroppen gjennom huden.<a name="3" title="3"></a><h3>Om hvordan løsemidlene skader kroppen</h3>De alvorligste skadene som følge av løsemiddelbruk kommer snikende, og utvikler seg over lang tid, gjerne over flere år. At skadene utvikler seg så langsomt, gjør det vanskelig å oppdage dem. Derfor er det så viktig at du reagerer ved første tegn til skade/symptom. Av de registrerte tilfellene av løsemiddelskader er det skader på hjernen som utgjør flertallet. Dette er også de alvorligste skadene; ikke minst fordi de ikke lar seg helbrede.<h4>Faresignalene</h4>De første tegnene (symptomene) på at du kan være løsemiddelpåvirket er til forveksling lik tegnene ved alkoholpåvirkning. Det begynner gjerne med beruselse, svimmelhet, tretthet, hodepine og kvalme. Etter hvert, dersom ikke løsemiddelpåvirkningen opphører, kan denne tilstanden bli varig. Hukommelse og konsentrasjonsevne svekkes. Du blir sløv, trett og ofte nedstemt. Hele personligheten din kan gjennomgå en forandring.Svært kraftig løsemiddelpåvirkning kan gi akutt forgiftning og medføre døden.Reager straks! Merker du plager som kan føres tilbake til bruk av løsemidler, må du reagere. Avfei ikke symptomene som bagateller. Det er bedre at du diskuterer plagene og arbeidsforholdene dine med bedriftshelsetjenesten (eller legen din) én gang for mye enn én gang for lite.Slik kan kroppen skades:<ul><li>Hjernen og nervesystemet Løsemidlene angriper hjernen og nervesystemet. Det begynner med tretthet, hodepine, svimmelhet, beruselse og kvalme. Ved svært kraftig påvirkning kan folk besvime og i verste fall dø. Etter lengre tids påvirkning kan disse symptomene bli kroniske (varige). Konsentrasjonsevne og hukommelse svekkes. Du føler deg sløv, trett og deprimert. </li><li>Øynene Løsemiddeldamp irriterer øynene og gjør dem røde. Dampen kan også skade det ytterste laget av hornhinnen og gi smerter og tåreflod. </li><li>Slimhinnene Løsemiddeldamp irriterer slimhinnene og kan føre til langvarig halskatarr eller bronkitt. </li><li>Blod og hjerte Akutt forgiftning av trikloreten (tri) og andre løsemidler med klor kan skade hjertet og faktisk føre til døden. Benzen påvirker benmargen (der blodet dannes) og kan gi opphav til blodkreft og andre blodsykdommer. </li><li>Nyrene Enkelte løsemidler kan skade nyrene og forårsake langvarige nyrebetennelser. </li><li>Leveren Store doser av visse løsemidler kan gi alvorli

ge skader på leveren. </li><li>Huden Løsemidler løser opp fettet i huden og gjør den tørr. Er huden i hyppig kontakt med løsemidler, blir den gjerne irritert, rød og sprukken. Dette kan til slutt føre til kontakteksem. Symptomene opptrer oftest på hendene. <li>Forplantningen Langvarig påvirkning av løsemidler kan svekke forplantningen. Gravide kvinner må være ekstra på vakt idet løsemidler i morens blod transporteres til fosteret og kan gi fosterskader og føre til abort. </li><a name="4" title="4"></a><h3>Hvordan unngå helsefarlig påvirkning?</h3>Arbeidsgiver, verneombud og ansatte må i fellesskap jobbe for et risikofritt arbeidsmiljø på den enkelte arbeidsplass. Arbeidsgiver har naturligvis et spesielt ansvar for at nødvendige tiltak blir iverksatt, men en ting er helt sikkert: Skal noe kunne gjøres med dette problemet, må man være oppmerksom på farene med løsemidler.Ingen arbeidsplasser er helt like, verken når det gjelder lokaliteter eller arbeidsrutiner. Det er derfor vanskelig å sette opp nøyaktige regler for hvordan man best unngår løsemidlene, men det er nyttig å minne om noen generelle huskeregler:<h4>Finn ut hva slags produkt du har med å gjøre - se på merkingen</h4>Produkter som inneholder helsefarlige løsemidler skal være merket med innhold, risiko, sikkerhetsforanstaltninger og, hvis det er 1 liter eller mer, YL-merking*. YL står for yrkeshygienisk luftbehov, det vil si den luftmengde som er nødvendig for å fortynne løsemiddeldampene til et forsvarlig nivå, og gir en pekepinn på behovet for ventilasjon. Merkingen deler inn produktene i 7 YL-grupper, fra 00 til 5. Jo høyere tall, desto større er kravet til ventilasjon. Velg produkter med lavest mulig YL-gruppe. Du bør alltid sjekke produktets helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad. Databladet skal inneholde opplysninger om innhold av giftige og helsefarlige stoffer, mulig helserisiko, førstehjelp, forebyggende vernetiltak og fysikalske data.* OBS: Fra 1. juli 2005 er det ikke lenger hjemmel for å kreve YL-merking. Det skyldes at forskriften som lå til grunn for dette ble opphevet. Det er likevel Arbeidstilsynets anbefaling at produsenter fortsetter merkingen på frivillig basis, og at forbrukere av løsemiddelholdige produkter etterspør slik merking.<h4>Erstatningsstoffer</h4>Undersøk om farlige produkter kan erstattes med ufarlige eller mindre farlige produkter. I følge arbeidsmiljøloven og forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (best.nr. 566) skal stoffer som kan føre til ulempe eller helsefare for arbeidstakeren, ikke benyttes dersom de kan erstattes med stoffer som er mindre helsefarlige. Det finnes i dag mange produkter som inneholder vann i stedet for organiske løsemidler. Dette gjelder bl.a. en rekke maling-, lakk- og limprodukter, samt diverse rengjøringsmidler.Ta opp med arbeidsgiveren og verneombudet om det finnes muligheter for utskiftning av produkter som inneholder farlige løsemidler.<h4>Ventilasjon</h4>Ventilasjon er kanskje den aller viktigste enkeltfaktoren for å sikre et sunt arbeidsmiljø. God allmennventilasjon er viktig, men svært ofte ikke tilstrekkelig i lokaler hvor løsemidler benyttes. Lokalt avtrekk, punktavsug eller innebygging er aktuelle løsninger.På midlertidige arbeidsplasser – for eksempel ved husbygging eller i skipsindustri – kan det være nødvendig med regelmessig utlufting av lokalene.Arbeidsgiveren har en

klar plikt til å sørge for skikk elig ventilasjon på arbeidsplassen (se også Verneutstyr).<h4>Arbeidsteknikk og -rutiner</h4>Riktig arbeidsteknikk er viktig. Bruker du for eksempel sprøytepistol (som er den arbeidsteknikken som gir størst risiko for å spre store mengder løsemidler), bør du ha gjennomgått opplæring på forhånd. Er du usikker, snakk med arbeidsgiver, eller verneombud før du setter i gang.Produkter som er behandlet med løsemidler, må plasseres på steder der ventilasjonen fungerer tilfredsstillende, på eget lagerrom eller utendørs. Bokser, glass o.l. som inneholder løsemidler, må lukkes etter bruk.<h4>Verneutstyr</h4>Er det ikke mulig å unngå eksponering for løsemidler, må du bruke personlig verneutstyr som åndedrettsvern, ofte friskluftmaske (spesielt ved bruk av sprøytepistol).<ul><li>Filtermaske Pass på å bruke riktig utstyr med riktig filter. Finn ut hva slags damper som utløses og hvilken risiko dampene innebærer. Sørg for at du har fått skikkelig opplæring i bruken av verneutstyret. Er du usikker, ta kontakt med arbeidsgiver eller verneombud. Skift filter regelmessig. </li><li>Friskluftmaske Hvis konsentrasjonen av løsemiddeldamp er svært høy, må du bruke friskluftmaske for å være sikker. Ved sprøytemaling eller annen sprøyting av løsemiddelholdige produkter er friskluftmaske særlig viktig for helsesikkerheten. I små, trange og dårlig ventilerte rom kan du risikere at det ikke er nok oksygen i luften til å benytte filtermaske. Da må du bruke friskluftmaske. </li><li>Hansker og vernetøy Hudflatene kan beskyttes av hansker og vernetøy. Mange løsemidler trenger imidlertid gjennom det plast- eller gummimaterialet som benyttes til verneutstyr. Jobber du med slike stoffer, søk eksperthjelp hos hanskeprodusent e.l., eventuelt hos Arbeidstilsynet. HMS-datablad skal oppgi anbefalt hanskemateriale under punkt 8. </li><li>Øyevern Beskytt øynene med øyevern. </li></ul><a name="5" title="5"></a><h3>Løsemiddelskader kan ikke helbredes. Bare unngås.</h3>Det registreres stadig nye og alvorlige tilfeller av løsemiddelskader – mange av dem er uhelbredelige skader på hjernen. Vi kan ikke utrydde de farlige løsemidlene. Men vi kan unngå at mennesker utsettes for skadevirkninger.Først og fremst må hver enkelt arbeidsplass kartlegges:<ul><li>I hvilke avdelinger er løsemidler i bruk? </li><li>Hvem arbeider med de farlige stoffene? </li><li>Hvilke løsemidler er det snakk om? </li><li>Hvordan kan man beskytte de ansatte? </li></ul><h4>Arbeidsgivers ansvar</h4>Arbeidsgiveren har hovedansvaret for at de nødvendige tiltakene blir iverksatt, jf. arbeidsmiljøloven § 4-5 og forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften, best.nr. 566). Se også forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften, best.nr. 544)I virksomheter hvor arbeidstakerne arbeider med helsefarlige løsemidler, må en viktig målsetting være å forebygge løsemiddelskader. Arbeidsgiveren plikter etter kjemikalieforskriften å kartlegge og dokumentere forekomsten av løsemidler i virksomheten, og vurdere enhver risiko for arbeidstakerenes helse og sikkerhet forbundet med disse. Etter at virksomheten har kartlagt og risikovurdert forekomsten av løsemidler, skal arbeidsgiveren utarbeide en handlingsplan. Handlingsplanen omfatter tiltak som sk

a l iverksettes slik at arbeidstakerne ikke blir utsatt fo r skadelig løsemiddelpåvirkning. Kapittelet «Hvordan unngå helsefarlig løsemiddelpåvirkning» gir eksempler på slike tiltak. Verne- og helsepersonalet (bedriftshelsetjenesten) kan være behjelpelig med å kartlegge virksomheten og utarbeide en handlingsplan. Enhver arbeidsgiver i Norge må kunne skrive under på følgende syv punkter:<ol><li>Jeg har personlig satt meg inn i løsemiddelproblematikken. Jeg vet hvilke midler som er farlige, og hvordan skader kan unngås. </li><li>Med utgangspunkt i pkt. 1 har jeg fått kartlagt min egen bedrift, og har dermed full oversikt over i hvilke avdelinger farlige løsemidler er i bruk. </li><li>Der det er mulig har jeg sørget for å erstatte farlige løsemidler med mindre farlige produkter. </li><li>De løsemidler som er nødvendige i prosessen, er forsvarlig merket med instruksjon om hvordan de ansatte skal beskytte seg. </li><li>Skikkelig ventilasjonsanlegg og lokalt avtrekk er installert og blir vedlikeholdt. </li><li>Der det er nødvendig er åndedrettsvern i bruk. </li><li>Hele staben er informert om løsemidler og risiko og opplært om hvilke forholdsregler den enkelte må ta. Jeg har sørget for at det blir foretatt jevnlig kontroll med at forholdsreglene blir fulgt. </li></ol><a name="6" title="6"></a><h3>Løsemiddelalfabet</h3>Dette er en alfabetisk oversikt over de vanligste løsemidlene. Sjekk denne oversikten dersom du er usikker på om du arbeider med løsemidler. A Acetaldehyd Aceton Acetonitril Akrolein (2-Propenal) Akrylnitril Allylalkohol (2-Propen-1-ol) Allylklorid (3-klorpropen) Amylacetat Se Pentylacetat Amylalkoholer se Pentanoler B Benzen Brometan 1,3-Butadien Butan n-Butanol sec-Butanol 2-Butoksyetanol 2-Butoksyetylacetat 2-(2-Butoksyetoksy)-etanol 2-(2-Butoksyetoksy)-etylacetat Butylacetat Butylakrylat Butylamin Butylcellosolve se 2-Butoksyetanol Butylglykol se 2-Butoksyetanol Butyllaktat p-tert Butyltoluen se 1-Metyl-4-tert-butylbenzen C Cellosolve se 2-Etoksyetanol Cellosolveacetat se 2-Etoksyetylacetat Cykloheksan Cykloheksen Cykloheksanol Cyklohesanon Cyklopentan D Diacetonalkohol (4-Hydroky-4-metyl-2-pentanon) Dibutylftalat Dietylamin Dietylenglykolmonobutyleter Dietylenglykolmonoetyleter Dietylenglykolmonometyleter Dietyleter se Eter Dietylftalat Difenyleter Diisobutylketon (2,6-Dimetyl-4-heptanon) Diisopropylamin Diklorbenzen 1,1-Dikloretan 1,2-Dikloretan Diklormetan Dimetylftalat 1,4-Dioksan E Ekstraksjonsbensin Etanol Eter 2-Etoksyetanol 2-Etoksyetylacetat 2-(2-Etoksyetoksy)-etanol 2-(2-etoksyetoksy)-etylacetat 3-Etoksy-1-propanol Etylacetat Etylakrylat Etylamylketon Etylbenzen Etylbromid se Brometan Etylendiamin Etylendiklorid se 1,2-Dikloretan Etylenglykol (1,2-Etandiol) Etylenglykolmonobutyleter se 2-Butoksyetanol Etylenglykolmonobutyleteracetat se 2-Butoksyetylacetat Etylglykolmonoetyleter se 2-Etoksyetanol Etylenglykolmonoetyleteracetat se 2-Etoksyetylacetat Etylenglykolmonometyleter se 2-Metoksyetanol Etylenglykolmonometyleteracetat se 2-Metoksyetylacetat Etylenklorhydrin (2-Kloretanol) Etylglykol Se 2-Etoksyetanol N-Etylmorfolin F Freon 11(F 11, Triklorfluormetan) Freon 113(F 113, 1,1,2-Triklor- 1,2,2-trifluoretan) H n-Heksan Heksylacetat Heptan 2-Heptanon3-Heptanon (Butyletylketon) I Isobutylacetat Isoforon Isopropylalkohol = Isopropanol Se 2-Propanol Isopropylbenzen (Kumen) Isopropyleter K Karbondisulfid Karbontetraklorid Kloroform (Trikormetan) M Metonol 2-Metoksyetanol 2-Metoksyetylacetat 2-(2-Metoksyetoksy)-etanol 2-(2-Metoksyetoksy)-etylacetat 1-Metoksy-2-propanol Metylacetat Metylakrylat Metylamylketon se 2-Heptanon Metylbutylketon (2-Heksanon) Metylbutylketon (tert) Metylcellosolve se 2-Metoksyetanol Metylcellosolveacetat se 2-Metoksyetylacetat Metylcyclohexan Metylenklorid se Diklormetan Metyletylketon MEK (2-Butanon) Metylglykol se 2-Metoksyetanol 5-Metyl-2-heksanon Metylisobutylketon MIBK (4-Metyl-2-pentanon) Metylisocyanat Metylkloroform se 1,1,1-Trikloretan Metylmetakrylat 2-Metyl-2, 4-pentadiol Metylpropylketon (2-Pentanon) 1-Metyl-4-tert-butylbenzen N Nonan O Oktan P Pentan Pentanol Pentylacetat Perkloretylen(Per) se Tetrakloreten Petroleumsdestillater 1-Propanol 2-Propanol Propylacetat Propylamin</li></ul>

<< Gå tilbake